Annonse
Kikkertsiktet på rifla di er ganske kompliserte saker. Det er derfor det listes opp så mange spesifikasjoner i brosjyrene.

En kikk på optikk

Et kikkertsikte er et lite stykke ingeniørkunst som jegere gjerne tar for gitt. Men hva betyr egentlig alle de tekniske spesifikasjonene?

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

All optikk er et kompromiss av egenskaper. Hvis ytelsen øker i én retning, vil det begrense noe annet. Et kikkertsikte kan derfor ikke bli best på alle felt. Det er fordi lysstrålene er begrenset av fysiske lover.

Bruksverdien til et kikkertsikte er bestemt av hvordan de forskjellige elementene i siktet er utformet. Siden det er et avansert instrument, betyr også kvaliteten på de enkelte elementene ganske mye for den totale ytelsen. Det er derfor det sies at du får den optikken du betaler for.

Zoomringen bak på siktet brukes til å justere forstørrelsen. Tallene indikerer hvor mye bildet er forstørret.

Forstørrelse og zoom

En av de viktigste egenskapene til kikkertsiktet er å vise et forstørret bilde av målet. Jo mer forstørrelse, desto nærmere kommer målet. Samtidig blir både dybdeskarphet og synsfelt mindre.

Forstørrelsen i siktet trekker målet nærmere øyet. Skivene sees her med 4 ganger forstørrelse i siktet.

På de fleste sikter kan forstørrelsen reguleres slik at du kan zoome inn på målet. Zoomomfanget sier noe om hvor stor økning det er fra minste til største forstørrelse. En større zoom er mer komplisert å produsere, og gir derfor en dyrere og tyngre kikkert.

Parallakse

Ved forstørrelse høyere enn 12 ganger, blir dybdeskarpheten så kort at målet og trådkorset (retikkelet) ikke alltid er i samme plan. Da kan unøyaktig plassering av øyet føre til siktefeil. Problemet løses med en egen fokusjustering, også kalt parallaksejustering, for å sammenstille dem.

Den runde lyse flekken på papiret er en skarpstilt gjengivelse av det du sikter på. Størrelsen på denne utgangspupillen har betydning for bruksegenskapene til siktet.

Utgangspupille

Lysstrålene fra siktet må samles i en liten flekk som øyet kan oppfatte som et klart bilde. Utgangspupillen er diameteren på det lille, klare bildet akkurat i øyeavstanden fra okularet. Størrelsen bestemmes blant annet av forstørrelsen og objektivdiameteren, og er størst ved lav forstørrelse.

En stor utgangspupille gjør det lettere å finne siktebildet når du legger rifla til kinnet. Blir utgangspupillen mindre enn pupillen i øyet, vil bildet bli mørkt og vanskeligere å finne. Øyets pupille utvider seg i mørket, men hvor mye avhenger blant annet av alder. Derfor skal helst siktets utgangspupille ved alle forstørrelser dekke pupillen i øyet.

Øyeavstand

Oppgaven til okularet bak på siktet er blant annet å samle bildet i passe avstand fra øyet. Om øyeavstanden er for kort, risikerer du å få kanten av siktet i panna ved kraftig rekyl. Er avstanden for lang, går det ut over kvaliteten og størrelsen på siktebildet du ser.

Lysgjennomgang

Hvor mange prosent av lyset som slipper gjennom siktet, kalles transmisjonsgrad. Lyset brytes to ganger for hver linse det passerer, og hver gang forsvinner litt lys som strølys og absorpsjon til varme.

Mengden av tap bestemmes av kvaliteten på sliping, glasstype og overflatebehandling. Skumringsverdi er et teoretisk tall som regnes ut fra objektivdiameter og forstørrelse. Størrelsen på objektivet er viktig for å fange mye lys, men også fargegjengivelse og graden av kontrast er viktige egenskaper for å skille detaljer i skumringen.

Den faktiske lysstyrken til et sikte er summen av alle de optiske egenskapene. Dyrere optikk gir som regel et bedre bilde i dårlig lys.

Et stort synsfelt fanger lettere opp målet i siktet, og det blir større ved lavere forstørrelser. Bildet viser skivene gjennom et sikte med 1 gang forstørrelse.

Synsfelt

Lengden på tvers av bildet målt i meter på 100 meters hold kalles for synsfelt. Synsfeltet er direkte avhengig av forstørrelsen du bruker i siktet. Men det styres også av konstruksjonen i okularet og noen andre optiske kvaliteter som zoomomfanget. Et stort synsfelt gir bedre oversikt over målområdet. Det oppgis gjerne synsfelt for minste og største forstørrelse til siktet.

Objektivdiameter

Objektivet sitter foran på kikkertsiktet og er linsa som fanger bildet av målet. Diameteren på denne kalles objektivdiameter. Jo større areal, dess mer lys slippes inn i systemet, og mer lys treffer øyet i den andre enden.

Størrelsen har liten innvirkning på bildekvaliteten i dagslys. Et stort objektiv trekker opp vekta på siktet og gjør det mer uhåndterlig. Det er dessuten dyrere å produsere.

Røret på et kikkertsikte huser de fleste bevegelige delene. Jo mer som skal ha plass, dess videre må røret være.

Rørdiameter

Diameteren på mellomrøret til et kikkertsikte har liten betydning for hvor mye lys som slipper gjennom siktet. Det er fordi linsene i begge ender samler lysstrålene til en smal bunt når de passer gjennom siktet.

Røret skal huse både trådkors, treffpunktjustering og zoommekanismen. Disse kan kreve plass dersom det er viktig med stor zoom, eller mye justeringsmonn av treffpunktet som ved lange hold. Slike sikter kan ha større rørdiameter, som 34 eller 36 mm. Et større rør gir et tyngre sikte, mens siktene med 1 tommes rør gjerne er små og lette.

Powered by Labrador CMS