Test av Dundas Lillebjørn Onyx fjellstøvler
Bærer med kraft
Håndlagde fjellstøvler for et helt liv? Vi har testet norskutviklede Dundas Lillebjørn Onyx.
Publisert
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Det norske forbruket av turutstyr er svært høyt – med de følger det har for miljøet. Mye av produksjonen foregår i lavkostland, og mange varer har kort levetid.
Noen norske håndverksbedrifter går imidlertid en annen vei, med fokus på bærekraft, naturmaterialer, levelige arbeidsvilkår og reparerbare produkter.
Valgets kval
Utfordringen med å teste fottøy er at modeller ikke alltid kan sammenliknes mot hverandre. Når du velger en jakt- eller fjellstøvel, velger du også et sett av egenskaper. Velger du Dundas, velger du også bort vanntett membran, i kontrast til de fleste av konkurrentene.
Modellen Lillebjørn oppleves som en typisk «tradisjonell fjellstøvel», i den forstand at den er ganske stiv, og gir god støtte. Undertegnede får nesten alltid gnagsår på hælene ved inngåing av støvler. Denne hælformen opplever jeg imidlertid som sjeldent god. Det samme kan sies om resten av lærkonstruksjonen. Gull på foten!
Vridningsstabil
Læret er solid og tjukt, og gir altså god ankelstøtte. Etter et års bruk oppleves støvelen naturlig nok mykere enn i starten. Vibramsålen er ganske stiv og hele konstruksjonen har høy vridningsstabilitet.
Dette kan være en fordel i høyfjell og stei- nete terreng. Ulempen er at du mister noe av kontakten med underlaget. Hvis du er mest aktiv i kulturlandskap og skog utenfor stiene – for eksempel som smygjeger – er jeg usikker på om Dundas er valget for deg.
Dundas Lillebjørn er mer av en vandrestøvel som tåler sti og stein, og som i tillegg fungerer godt som en helårs brukssko.
Våt uten membran
Skal du velge kort eller lav støvel? Fjellvandrere går ofte for korte støvler; jegere velger ofte høye. Og her kommer vår viktigste innvendig mot: Tunga/ pløsen – altså lærstykket som sitter under snøringen – kan åpnes helt.
Fordelen med dette er at fottøyet er raskere å tørke etter bruk. Ulempen er at du ikke kan tråkke i vann eller våt myr høyere enn 10,5 cm, før du risikerer å bli «søkke våt». På en støvel med Gore Tex er membranen festet til pløsa, slik at du er dekket opp til toppen av snøringen.
Sjekk Store Bjørn
Så hvordan unngå å bli våt? Du kan vurdere å supplere med et par vanntette Seal-Skinz-sokker. Men da kunne du jo like gjerne valgt membranstøvler. Husk at også membranen kan punktere etter hvert, og da er du like langt.
En annen mulighet er å velge modellen Store Bjørn, med nesten 4 mm tjukt lær og pløse sydd helt opp.
Ikke glem sokkeskift
Tidligere var det vanlig å gi lærstøvler et tjukt lag impregnering. For å bevare pusteegenskapene, anbefaler leverandøren heller «tynt og ofte». Selv om Lillebjørn har kvalitetslær, vil regnvær gi fuktige støvler etter hvert. Husk sokkeskift!
Undertegnede (54 år) har etter et langt friluftsliv utviklet artrose i knærne. Ikke uvanlig, og nå er styrketrening påkrevd. Men det er heller ikke dumt med demping, og jeg supplerer alltid med et par Scholl dempesåler. Uansett oppleves Dundas Lillebjørn som nokså harde mot underlaget.
Til slutt en personlig refleksjon: Ikke undervurder kraften i naturmaterialer. Prøv treski fra norske Rønning, hent fram Forsvarets «gamle» vadmelsbukse, eller strikk en genser i god kvalitet. I tillegg til unike egenskaper, kan du kose deg med det jeg vil kalle go ́følelsen som naturmaterialer gir. Det samme kan du oppleve med håndverksstøvler fra Dundas.
