Annonse

Seljakt med tilbehør

Guro er i posisjon, kula flyr. Nærmere 40 steinkobber stuper i sjøen, ett dyr blir liggende. Bli med på seljakt, krabbefangst og eggsanking på Finnmarkskysten. Et eventyr som også er tilgjengelig for deg.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

April 2020. Det er pandemi og lock down. Aleksander Hansen og undertegnete, begge lærere på Alta folkehøgskole, har for lengst fått «brakkesyken», etter at elevene forlot skolen i mars. Noe må gjøres.

Etter litt rådslagning vendes blikket mot Kongsfjord på Varangerhalvøya. Av gårde med oss, med min datter Guro og hennes venninne Mina i baksetet.

Turen går i småbåt til Straumen, et smalt sund på andre siden av Kongsfjorden. Her, innerst i fjorden, er det mest steinkobbe, ut mot storhavet er det store kolonier med havert.

Et selhode bryter vannflata foran båten, stirrer på oss, og dykker.

Et nytt hode popper opp, og enda et – ingen tvil om at vi er på rett plass! Vi sikter mot østsida av bukta og får opp teltene.

Den ser ikke så tung ut, men du verden så uhåndterlig! Steinkobba kan bli opp mot 130 kg tung.
Den ser ikke så tung ut, men du verden så uhåndterlig! Steinkobba kan bli opp mot 130 kg tung.

Solsteiner

Neste morgen våkner vi til sol, blå himmel og en mild bris. Dagens seljakt er under planlegging. Guro er klar, veldig klar. Tidligere har hun skutt hjort, men dette er noe annet. Aleksander, med lang fartstid som seljeger, foreslår jakt fra land. Fast grunn gir bedre støtte for et presist skudd.

Et stykke ut i fjorden dukker det opp mange fine svaberg og «solsteiner» som tiltrekker seg kobbe. Forsiktig putrer vi utover mot de lovende holmene. Aleksander er overbevist om at de huser sel. Gjennom håndkikkerten får vi snart bekreftet at mannen har rett; det ligger mange kobber der ute.

Aleksander viser ivrige, nybakte seljegere hvordan man håndterer dyret.
Aleksander viser ivrige, nybakte seljegere hvordan man håndterer dyret.

Lav åling

Ilandstigning på første og beste holme. Sannhetens øyeblikk. Vi har vinden på vår side, den står stabilt imot når vi sniker sakte langs fjæra. Noen store snøskavler bidrar til god dekning for vaktsomme øyne.

Les også: Stor uenighet om kvotene

Vi kommer oss ubemerket inn på skuddhold, avstandsmåleren viser 110 meter.

– Vi kryper 20 meter til, hvisker eksperten.

Guro er i posisjon, en sel ligger i trådkorset, kula flyr. Stillheten brytes av et inferno av plask når nærmere 40 steinkobber stuper i vannet i panikk. Ett dyr blir liggende.

– Du traff! Mina jubler og har full kontroll gjennom håndkikkerten.

Sjøen er farget rød på skuddstedet. Guro er både stolt og ydmyk, det er noe eget med den første. Dagens meny er i boks. Grillet ytrefilet av steinkobbe med potetmos, grønnsaker og peppersaus er luksusmat.

På våren «tasser» kongekrabbene rundt på få meters dyp og er enkle å fange.
På våren «tasser» kongekrabbene rundt på få meters dyp og er enkle å fange.

Jakt på forretten

1. mai, årets seljakt er slutt – tid for å fange krabbe! Stor krabbe. Vi har ventet på fjære sjø denne morgenen. Skal du dykke etter kongekrabbe på våren, er det fordel med lavvann, da befinner krabbene seg på to til seks meters dyp. Våtdrakt, gode hansker, snorkel, dykkemaske og et blybelte er det som skal til. Og gjerne et bål, sjøen er kald på våren.

En ny og litt mystisk verden åpenbarer seg under havflaten. Snart får vi øye på de første krabbene i det krystallklare vannet. Kongekrabbene er litt treige i bevegelsene, og ikke spesielt vanskelige å slå kloa i.

I løpet av en halvtime har vi fanget 10 eksemplarer, og er godt fornøyde. De kraftige beina byr på mer enn nok kjøtt til en solid forrett til fem personer, og kan enten kokes eller grilles.

Vi går for grillvarianten, delikatessen er klar i løpet av ti minutter. Sammen med noen grove brødskiver, kryddersmør, en dæsj majones, sitron og litt salat, har du et bokstavelig talt et kongemåltid.

Mackøl og måseegg

Grillet kongekrabbeklør – enkelt og utrolig smakfullt.
Grillet kongekrabbeklør – enkelt og utrolig smakfullt.

Aleksanders far, Gunvald, er en ihuga og lokalkjent måseegg-sanker. Dagen etter tar han oss med til noen gressholmer litt lenger ut i fjorden. På veien ut ser vi en havertkoloni som ligger på et skjær og nyter vårdagen.

Stormåsen (gråmåke og svartbak) starter egglegginga på denne tiden. Vi spaserer fra gressbakke til gressbakke, det er reir med ett eller to egg på de fleste av dem. Eggene vi plukker vil bli erstattet i løpet av noen dager, forklarer kjentmannen.

Les også: Så mye spiser haverten!

Tidligere var måseegg en viktig matressurs på kysten, men i dag er det langt færre som sanker egg. Gunvald er en av dem som har tillatelse til å drive dette som attåtnæring. Han plukker 2–3000 egg pr. sesong, som selges lokalt i Finnmark og til restauranter i Tromsø.

Vi fyrer bål og koker eggene i 12 minutter. Mackøl og måseegg er fortsatt klassisk snacks lengst i nord!

Sel på bordet

Tips for seljakt


Bedre forhold får du ikke, speidende etter kobbe i en fjord på Finnmarkskysten.

  • Er du i fremmed farvann, sving innom nærmeste fiskebruk. Lokale fiskere vet vanligvis hvor selen oppholder seg, og deler villig denne kunnskapen.
  • Finvær er jaktvær. Da er selen aktiv og lettere å oppdage. Oppsøk lune bukter.
  • Hodeskudd gjelder, bruk så rask, lett og hurtigekspanderende kule som mulig. Lyddemper er en fordel.
  • Påskutt sel vil ofte synke om den kommer seg i vannet. Legg jakta til grunne områder. Vannkikkert kan være kjekt å ha, men helst bør du ha med våtdrakt og dykkermaske for å kunne hente opp sunket sel. Lag ei «me», (siktelinjer for orientering) der du skjøt selen.
  • Flere jegere sammen kan være en fordel. En er «skytter», mens makker ligger klar med båten for å berge dyret.
  • En lett og manøvrerbar båt anbefales. Ha gjerne med en båtshake med en god krok, for å «fiske» opp selen fra bunnen. Prøv å sette ut ei blåse som «lokkemiddel», utenfor stedet du har blinket ut som jaktområde. Seler er nysgjerrige dyr. De kan være mange minutter under vann før de må opp og puste.
  • Finn plasser som gir god støtte for skudd. Unngå medvind, skarpe lyder og ikke minst silhuett.
Ryggfiletene er reinskåret, klar for grillen.
Ryggfiletene er reinskåret, klar for grillen.

Selkjøtt er nydelig mat, spesielt ryggfiletene er fine å steke. Disse er lette å skjære ut fra nakke til bakluffe. Luffene på sidene er også egnet til å koke.

En god marinade for grilling av selkjøtt er: Litt rødvin, tomatketsjup, brunt sukker, timian, olje og hvitløk. For å toppe det hele, kan man lage sitt eget kryddersmør med gressløk som legges på kjøttet mot slutten av grillinga.

Info


Måseeggplukking er reine skattejakta.

Bearbeiding av selskinn

Skinnet av sel er en flott råvare, men beredning av selskinn er ikke noen femminutters jobb.

Det omfatter flåing, fjerning av mest mulig spekk, vasking i lunkent vann med fettløsende vaskemiddel i to omganger, oppspenning osv.

For å få inspirasjon til bearbeiding av skinn, kan du gå til sjøsamisk kompetansesenter: www.mearrasiida.no eller merrasida på Instagram.

Kvoteregulert krabbefangst

Fangst av kongekrabbe er kvoteregulert øst for Nordkapp. Der har fritidsfiskeren lov til å fange inntil 10 krabber til eget hushold.

Hunnkrabber med rogn skal slippes ut igjen, og minstemål for fangst er 13 cm skall på det bredeste. Fangsten skal rapporteres til Fiskeridirektoratet via eget elektronisk skjema. Vest for Nordkapp er det fri fangst av kongekrabbe.

Sanking av egg

Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun fastsettes av miljødirektoratet. Her tillates det å sanke egg fra gråmåke, svartbak, kvinand, grågås, stripegås og kanadagås i hele landet. I enkelte områder tillates også eggsanking av ærfugl og sildemåke. Det er grunneier, eller den grunneier gir tillatelse, som har rett til å sanke egg. Se forskriften for tillatte sanketider.

Helsemyndighetene anbefaler at det ikke spises for mange egg av gråmåke og svartbak pga. miljøgifter.

Jakttider


Havert er et fascinerende dyr. Det er stor variasjon i pelsfargen. De største hannene kan veie mer enn 300 kilo.

Forvaltningen av sel ligger under Fiskeridirektoratet, som fastsetter årlig kvoter for steinkobbe og havert. I tillegg gis det (vanligvis) frie kvoter på grønlandssel langs norskekysten og på ringsel i Nordland og Troms og Finnmark fylker i jaktperioden, 2. januar–30. september.

Jakttiden for steinkobbe er 2. januar–30. april og 1. august–30. september. Jakttiden for den langt større haverten er 2. januar–15. september nord for Stad og 1. februar–30. september sør for Stad. For all jakt på kystsel må det søkes om tillatelse fra fylkeskommunen der jakta skal utøves. Dette gjøres på eget skjema som du finner på nett. Vedlagt godkjent skyteprøve for storvilt. Skal du jakte i april i år, gjelder skyteprøven som er avlagt for jaktåret 2021/22.

Felt sel skal straks meldes til fylkeskommunen. Jakta skal også rapporteres dersom du ikke feller dyr. Fylkeskommunen kan stanse jakta om kvotene er fylt.

Mer info finner du på: www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Tema/Sjoepattedyr/Kystseljakt

Powered by Labrador CMS