Stor uenighet om kvotene

På Skagerrakkysten ble selkvotene raskt fylt etter jaktstart 2. januar. I gamle Vestfold fylke ble faktisk den 15 dyr store kvota skutt i løpet av timer.

«Kvotene burde være betydelig høyere. Ikke bare for å stabilisere bestanden, men helst minske den», skriver NJFF- Østfold og NJFF- Vestfold på sine hjemmesider.

Fylkeslagene fremhever at samtidig som Oslofjorden har historisk lave fiskeressurser, er det historisk høye steinkobbebestander i samme område.

«Historien har lært oss at når en dyrebestand blir for høy i forhold til mattilgangen, bryter det ut sykdommer som tar knekken på store deler av bestanden», heter det videre.

Fylkeslagene viser til at det to ganger tidligere (1988 og 2002) har brutt ut selpest på steinkobbebestanden i området, med store lidelser for dyrene.

Dialogen med Fiskeridirektoratet beskrives som fraværende, og innspill i forbindelse med kvotehøringene tas ikke hensyn til.

Etterlyser større åpenhet

Fylkessekretær Ole- Håkon Heier i NJFF- Østfold forteller til Jakt & Fiske at de var i møte med daværende fiskeriminister Harald T. Nesvik (FrP) i 2019.

– Ministeren lovet at steinkobbekvoten i Oslofjorden skulle økes med 20 prosent. Hvor har det blitt av lovnaden? undrer han.

Det er Fiskeridirektoratet som fastsetter kvotene på seljakt etter innspill fra Havforskningsinstituttet (HI), mens fylkeskommunene har ansvaret for kystseljakta.

I år var den totale kvoten på 257 steinkobber og 200 haverter.

Også viltkonsulent Webjørn Svendsen i NJFF etterlyser større åpenhet i kystselforvaltningen. Han beskriver høringsprosessen om kvotestørrelsene som en skinnprosess, med korte frister og innspill som neglisjeres.

– Må ses i større sammenheng

– En arrogant forvaltning uten involvering fra lokalt kystmiljø fører til en dårligere forvaltning, understreker Svendsen, som oppfordrer forvaltningen til å etablere møteplasser for selinteressene.

Svendsen mener Skagerrakkysten må ses i en større sammenheng, der også kystselbestander i Sverige og Danmark teller med.

– Er kvotene for lave?

– Vi stiller i alle fall spørsmål ved hvorfor de er så lave.

Overfor Jakt & Fiske understreker seniorrådgiver Hild Ynnesdal ved Fiskeridirektoratet at de forholder seg til forvaltningsplanen for kystsel og faglige råd gitt av HI.

At NJFF ikke får gjennomslag for innspill i høringsrunden, betyr ikke at direktoratet neglisjerer innspillene, påpeker hun.

– Ikke dårlig dialog

– Alle innspill vurderes, men hvis de går på tvers av forvaltningsplanen og faglige råd fra HI, er det vanskelig å følge dem. Vårt mandat er relativt bundet.

Ynnesdal opplyser at Fiskeridirektoratet mottok en rekke innspill i år, særlig for Skagerrakkysten. Direktoratet ba derfor Nærings- og fiskeridepartementet om en vurdering, som ga støtte til kvoteforslaget fra HI og forvaltningsplanen.

– Kan dialogen med NJFF bli bedre?

– Jeg oppfatter ikke at dialogen er dårlig. Det er det gjerne NJFF som mener, dersom de ikke får gjennomslag for sine innspill.

– Men hvorfor så korte frister?

– Fristene er gjerne tre–fem uker. Dette skyldes at alt skal være klart til jaktstart 2. januar. Vi mottar tilrådningene fra HI seint på høsten, så er vi pålagt å ha en konsultasjonsprosess med Sametinget. Deretter skal fylkeskommunene behandle søknadene om deltagelse før jakta starter, forklarer Ynnesdal.

Stor avstand

I forbindelse med reguleringer som trådte i kraft i 2019 for å styrke kysttorskbestanden i Oslofjord- området, skulle selkvoten økes med 20 prosent i området.

På spørsmål om hvorfor kvoten ikke ble økt, sier Ynnesdal at departementet vurderte kvotenivået i Østfold, Vestfold og Telemark.

– Steinkobbekvoten ble økt tilsvarende 20 prosent i disse områdene, men kvoteøkningen var begrenset til 2019, sier Hild Ynnesdal.

NJFF- Vestfold og NJFF- Østfold skriver: «Dette tillegget ble lagt til kvotene ETTER at jakta var over i 2019. Det ble dermed ikke skutt flere steinkobber enn den opprinnelige kvoten.» Og:

«Nå i år påstår fiskeridirektoratet at tilleggskvoten ble gitt for ett år, og opprettholder dagens lave kvoter.»

Dette viser bare hvor stor avstanden har blitt fra byråkratkontorene og til grasrota og naturen, påpeker fylkessekretær Ole- Håkon Heier i NJFF- Østfold.

– Byråkratene utfører faktisk ikke det politikerne har pålagt de, understreker han.

Mener kvotene er riktige

Kjell T. Nilssen ved Havforskningsinstituttet (HI) sier det er meningsløst å påstå at kvotene er for lave langs Skagerrakkysten.

Nilssen understreker at det kun er i Vestfold og Telemark fylke og Viken fylke det finnes grunnlag for å gi kvoter. Ellers langs Sørlandskysten finnes det – med få unntak– så å si ikke steinkobbe.

Nilssen forteller at Havforskningsinstituttet teller kystselbestanden langs hele kysten. Steinkobbetellingene foregår i hårfellingsperioden fra midten av august til tidlig i september, etter etablert internasjonal metodikk.

Forskerne har estimert den norske steinkobbebestanden til å telle rundt 7000 dyr, som er i tråd med forvaltningsplanen for kystsel.

– Hvordan kan det ha seg at seljegerne i Vestfold fylte årets kvote i løpet av timer?

– Dyrene der er ikke spesielt skye og derfor relativt lett tilgjengelige, sier Nilssen.

Lav steinkobbebestand

At steinkobbebestanden skal være historisk høy i Oslofjorden, er heller ikke tilfelle, ifølge Nilssen. Etter selpesten i 2002 ble steinkobbebestanden i dette området mer enn halvert, og det tok ca. 15 år for bestanden å bygge seg opp igjen til nivået før selpesten.

– Samtidig hevdes det at kobbebestanden er årsak til fiskekollapsen. Dette kan ikke være riktig for det aktuelle området, som har hatt en lav steinkobbebestand siden 2002. Diettanalyser viser at steinkobbene i dette området spiste under fem prosent av hva som ble tatt av torsk i fiskeriene.

Nilssen mener NJFF bør merke seg at det er delte meninger om bestandsstørrelsen.

– Seljegerne mener ofte det er for mye sel. Andre interesser har f.eks. vært alvorlig bekymret for bestanden i Hvaler i Viken, der det er observert steinkobber i dårlig hold.

Selen trekker langt

Nilssen legger til at obduksjon av steinkobbeunger fra dette området viste stor parasittbelastning på disse dyrene, men ingen tegn til selpest.

– Hva med å se selbestanden i dette området i en større sammenheng?

– Ja, østfoldbestanden forflytter seg også sørover langs svenskekysten og kan muligens være en del av den svenske bestanden, men kystselforvaltningen er uansett nasjonal, sier Nilssen, som mener det alltid er nyttig å få meldinger om steinkobbeobservasjoner.

– Og særlig hvis observasjonene har tilleggsinformasjon om dato og posisjon. Seinhøstes og vår/vinter beveger dyrene seg opptil 100 km bort fra sine vanlige områder. Observasjoner av slike dyr i andre områder kan da gjerne tolkes å være egne bestander, noe som selvsagt ikke er tilfelle, sier Kjell T. Nilssen.