Annonse
På bestilling leverer Norsk Matauk kilovis med furukongler, granskudd, solbærblader og rogneskudd til restauranter. Under på Lindesnes er blant deres største kunder.

Tema || Sopp

Sommerens sopper

Sopp vokser ikke bare i «sopptember». Monica Tvede, sertifisert soppsakkyndig, har vært heltidsanker i 13 år.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

I 2020 var Monica Tvede med å etablere Norsk Matauk. Etter at Nicolai Ellitsgaard tok kontakt har restaurant Under blitt en av deres største kunder. På bestilling leverer Norsk Matauk kilovis med furukongler, granskudd, solbærblader og rogneskudd.

– Nicolaj sanker en del selv, og vi har lært av hverandre. Vi har lært en hel del om nyttevekster av han, mens han har lært litt om sopp av oss, sier Monica.

Hennes store lidenskap er nemlig sopp – i høysesongen går det i sopp opptil 16 timer i døgnet.

Monica Tvede er i skogen syv dager i uka. Ofte har hun selskap av datteren Leah Oline Tvede Asmyhr

– Sanking er også en form for jakt. I likhet med jegeren handler det om å observere og vite hvor mye man kan ta ut. Men for de aller fleste sopp- og nyttevekster kunne det vært sanket mye mer, for å si det sånn.

Sanketoppen

  1. Blåbær
  2. Bringebær
  3. Geitrams
  4. Løvetann
  5. Tyttebær
  6. Ramsløk Stornesle
  7. Molter
  8. Markjordbær
  9. Rogn
  10. Mjødurt
  11. Skvallerkål
  12. Krekling

Kilde: Norges sopp- og nyttevekstforbund (2021)

Sommerens sopp

Tvede minner om at sopp vokser hele året, mens hovedsesongen for kommersiell sanking er fra august og til snøen kommer.

Allerede i begynnelsen av april fant hun Skarlagen vårbeger.

– Den er lekker, men det vokser for lite av den til å sanke den kommersielt, mener hun. Vårfagerhatt fant hun for første gang i mai, i et blomsterbed utenfor Sørlandet sykehus.

– Da ligger man plutselig på alle fire inni buskene. Jeg har fått spørsmålet «går det greit med deg?» flere ganger, ler hun.

Men sommerens sopp er rørsoppene. De kommer allerede i juli, forutsatt at vær- og temperaturforholdene spiller på lag.

– Steinsopp og skrubb og noen andre utrolig gode matsopper finner du blant rørsoppene, tipser hun, og tilføyer:

– Ingen av dem er farlige, det er bare noen som smaker bittert. For et utrent øye kan gallerørsoppen forveksles med steinsopp, men stikker du tunga borti rørlaget under hatten, så smaker det galle. Er du i tvil, så er det bare å legge tunga inntil rørene for å kjenne hvordan soppen smaker, er hennes råd.

Ufarlig å berøre

I Norge har vi ikke mer enn fire dødelige sopper (de er hvit fluesopp, grønn fluesopp, spiss giftslørsopp og butt giftslørsopp), men flere giftige. Setter du deg litt inn i det, så fins det mye spennende å ta av.

– Folk er naturlig skeptiske, men det er ingen grunn til soppangst! Vi ønsker at folk skal få øynene opp for andre sopper enn kantarellen. Det er mye smakfullt der ute!

Soppekspertens beste råd er å gå inn på Sopp- og nyttevekstforbundets sider og se hvilken lokalforening du soner til, gå et kurs, eller ta med deg en sakkyndig på tur.

Her får du vite mer ...

Sankeboka, Jørgen Ravneberg. Cappelen Damm, 2019.

Gratis mat fra havet, av Ellen-Beate Wollen. Stenersen forlag, 2019.

Plukk selv, av Trond Svendgård. Cappelen Damm 2018.

Sopp – plukk og bruk, av Anne Elisabeth Scheen. Gursli Berg forlag, 2018

Tang & Tare – et hav av mat, av Zoe Christiansen, Claudia Seifert. Cappelen Damm, 2016.

Norges spiselige planter og bær, av Edle Catharina Nordmann. J.M. Stenersens Forlag, 2015

Aktuelle nettsteder:

https://soppognyttevekster.no/

https://tingmedtang.no/

https://matportalen.no/matportalen/verktoy/blaskjellvarsel/

Powered by Labrador CMS