Utestemmen fra Rendalen

– Du er godt kledd?

Undertegnede ankommer ordførerens kontor i tre lag ull og dunparkas. Det er tross alt 25 minus i Øvre Rendal, men Linda Døsen Stubsveen har bare solskinn å by på. Termometeret viser ikke mot normalt i disse trakter.

Arbeiderpartiordføreren fra Rendalen ble landskjent i september 2022, etter å ha utbasunert i VG at rendølene heller ville sitte i mørket enn å ofre fjellet for vindkraft.

«Det hadde vært å rive hjertet ut av oss», supplerte hun.

Bildene var like tydelige: Stubsveen ble fotografert trassig tras- kende innover fjellet i penjakke. Hun hadde vrengt av seg røde, høyhælte sko og gikk barbeint i lyngen, fast bestemt på å vise landets største mediehus hva sjefen i Sør-Norges nest største kommune faktisk snakket om.

Enstemmig kommunestyre

Utspillet fikk mer enn én ordførerkollega til å sette maskinkaffen i halsen. Noen rykket ut og mente at «alle måtte bidra» til gjennom- føringen av det såkalte grønne skiftet.

Hun ble sågar utfordret av en naboordfører; mente hun virkelig mente at de heller ville sitte i mørket?

– Klart jeg mente det! slår hun fast. Dog uten å bruke klubba. Sånt er ikke nødvendig med et enstemmig kommunestyre bak seg i kampen mot vindbaronene. Kommunen viser til at den allerede har bidratt stort på vannkraft, og i tillegg har takket ja til solkraftverk.

Symbolet på urkraft

Linda Døsen Stubsveen blir myk i blikket når hun snakker om Rendalsfjella, Sølen, Mistra og omkringliggende herligheter. Det ligger i blodet, inkludert dugelige doser intravenøst fra rein, elg og storørret. Den viktigste mentoren til veidelivet var pappa Kjell. Han tok henne med på jakt og fiske fra hun var fire, inkludert elgpost første jaktuka. Han lurte også fast fisk på veslejentas krok. Der og da var hun hektet.

Villrein er favoritten – symbolet på urkraften. I tillegg kommer dragningen mot høyfjellet.

– Ja, det er der jeg trives best, aleine på en topp i jervenduken, smiler hun.

Satser naturverdier og bærekraft

Kanskje ikke så rart at 34-åringen altså velger fjell framfor vind- kraft. Mer medgjørlig blir hun heller ikke når enkelte nærmest formaner at kommunene skal «stille areal» til disposisjon.

– Hvis man hadde hatt en mer spørrende holdning, og innlemmet både natur og klima i visjonene, ville det antakelig stilt seg annerledes, sier Stubsveen, og fortsetter:

– Det blir stadig større oppmerksomhet på naturkrisen, og i den sammenhengen skal Rendalen være posisjonert! Vi skal faktisk leve av natur- og kulturverdiene våre, og da må vi tenke helt annerledes enn bare massive hyttefelt, ivrer hun.

Deretter gløder ordføreren noen ekstra watt over alt den 3180 kvadratkilometer store kommunen kan tilby besøkende og framtidige beboere av naturgitte goder. 

– Mange vil tenke at dere har en del å ta av med så mye? 

– Slik tenkte jeg også. Men så begynte jeg å se nærmere på mengden tekniske inngrep, veier og hytter. Begrepet lysforurensning var noe jeg lo av – inntil jeg med selvsyn så hvor få plasser som lå skjermet for lys i fjellet, foredrar hun.

Fra toppidrett til ordførerklubbe

– Når oppsto engasjementet ditt? 

– Det har alltid vært der, sier Stubsveen. Men hun medgir at deti starten handlet mest om egne mål. I ungdomstida var det særlig lidenskapen for fotball.

Det ble Norge s idrettshøgskole, mastergrad i idrettspsykologi og toppfotball. Etter å ha lyktes med å nå toppserien med Fotballaget Fart i Hamar, var det største målet nådd.

Deretter gikk turen tilbake til hjembygda, der hun nå altså bruker kreftene til det beste for fellesskapet.

– En coach for Rendal?

– En av mine styrker er å gi andre mennesker trua på seg selv. Mot meg selv er jeg langt mer kritisk, beklager hun.

Vil inspirere andre

– Hvis vi ikke greier å mobilisere de som har tatt jegerprøven, samt å rekruttere flere, så er jeg redd for at folkeopinionen kommer til å stille seg negative til jakt, sier Linda Døsen Stubsveen.

Lindas mentor til veidelivet var pappa Kjell Borgar Stubsveen. Han lurte fast fisk på veslejentas krok. Der og da var hun hektet.

Stubsveen er opptatt av at man må gjøre en samfunnsinnsats, særlig hvis man har «sterk rygg». Hennes egen innsats har medført mye eksponering de siste fire årene. Enkelte har gitt uttrykk for at det er blitt «litt mye» av den unge ordføreren.

– Det ikke har vært noen kultur for å stikke seg fram her i Rendalen. Men se her! ivrer hun, og viser fram en hel vegg med avisutklipp om gode initiativ fra innbyggerne. Ordføreren vil at flere skal tørre å vise fram det de er gode på.

– Ja, jeg håper jeg kan inspirere flere til å ta den rollen, blunker hun.

 Frykter jaktforbud

 – Over til et annet tema. Denne utgaven av Jakt & Fiske er i post- kassa omtrent 8. mars. Har likestillingen kommet langt nok i jeger- og fiskermiljøene?

– Jeg har i hvert fall alltid blitt tatt godt imot på jakt. Det har skjedd mye med holdningen til jenter på jakt, slår Stubsveen fast. Storviltjegeren er imidlertid svært tydelig på hva hun ser i krystallkula – om jegerne ikke er inkluderende nok:

– Det jeg er helt overbevist om, er at jakt kommer til å bli forbudt

om få tiår hvis vi ikke gir plass til alle rundt bålet.

– Såpass ...?

– Om det er kvinner eller menn, så må alle få plass. Vi ser på statistikken at det er mange jenter som tar jegerprøven, men så er det bare en liten andel som jakter aktivt, påpeker hun.

– Hvis vi ikke greier å mobilisere de som har tatt jegerprøven, samt å rekruttere flere, så er jeg redd for at folkeopinionen kommer til å stille seg negative til jakt, fortsetter hun.

Stubsveen begrunner påstanden med at befolkningen fjerner seg stadig mer fra høstingsbasert friluftsliv. Hun viser til økende skepsis fra omgivelsene, og dyrevernkampanjer på sosiale medier med tusener av likerklikk.

– Grensen for aksept flytter seg hele tiden, påpeker storviltjegeren.

 Må stå sammen

 Av samme grunn er hun kritisk til storviltjegere som leier langt flere jaktfelt enn de strengt tatt trenger – all den tid det er svært mange som ikke greier å få tilgang, ikke minst kvinner.

– Vi må gi plass til flere, ellers graver vi vår egen grav! sier hun.

Og nå blir utestemmen fra Rendalen virkelig engasjert. Hun snakker om viktigheten av at jegere og sportsfiskere er rause med hverandre, også i sosiale medier, hvor mange er mer opptatt av å kommentere andres feil enn å gi ros.

– Og der synes jeg faktisk karene er verst. Det er ikke sånn blant oss kvinner. Hallo, vi må stå sammen! gnistrer hun.

 Sirkelen sluttes

 Jakt- og fiskearven fra faren har betydd mye for Linda Døsen Stubsveen. Det har gitt grobunn for sterke følelser. Spesielt etter at faren ble alvorlig dement i en alder av 67 år.

– Han som alltid har stått på for andre ...

Hun må ta en pause for å tørke tårer.

– Han kan ikke jakte lenger, og må ha hjelp til enkle, hverdagslige gjøremål, fortsetter hun.

En dag ble hun spurt om å ta med faren på reinsjakt. Linda kjente seg splittet. Hun innså at hun da måtte legge bort sitt eget ønske om å lykkes i fjellet.

Linda tok med seg faren, men styrte unna området med andre jegere. Hun dro ut på en sidefløy tre-fire kilometer unna. Så, etter noen timer dukket flokken plutselig opp rett foran dem.

– Jeg begynte å grine, for jeg skjønte at nå klarer jeg å skyte sammen med pappaen min. Jeg skjøt med tårer i øynene, så skytinga var dårlig, men det gikk bra! Der og da var liksom sirkelen sluttet, sier hun.

 Stemmesanker

 Ordet krise blir stadig oftere brukt i samme åndedrag som parti- navnet Arbeiderpartiet. Slik er det ikke i Rendalen. På samme måte som med Kari fra Stavanger, trykket rendølene Linda til sitt bryst ved kommunevalget 2023.

Riktignok forlot 8,8 prosent av de 1489 stemmeberettigede Stubsveens parti. Men med 45,2 prosent oppslutning, er posisjonen fremdeles bunnsolid. Senterpartiets tilbakegang i Innlandet er dessuten langt større.

Mon tro om stemmesankeren fra Lomnessjøen en dag blir oppringt av en viss Støre? Han har jo et rimelig høyt rekrutterings- behov for tida. Hvis da ikke rendalsordføreren er for utemmet for regjeringskvartalets trange korridorer. Det er uansett ikke veldig aktuelt, skal vi tro hovedpersonen selv. Linda drømmer nemlig mest om skog og fjell.

 To ganger Jens

– Etter at jeg har bidratt til samfunnet, har jeg lyst til å ta et år i villmarka. Det er nok noen år fram i tid, men tanken vokser seg stadig større, sier Stubsveen.

– For å leve som Jens Kvernmo?

– Nei ... dette er min egen drøm. Men når du nevner det, jeg pleier å si at forbildet mitt er en miks av Jens Kvernmo og Jens Stoltenberg!