På dypet av en kriserammet fjord

I mars ble danske yrkesfiskere tatt med buksene nede. De bedrev ulovlig fiske etter kveite i Skagerrak. NRK og Dagbladet dokumenterte og avslørte ulovlighetene i samarbeid med sportsfiskerne Atle Høidalen og Lars Christian Holte.

Når Jakt & Fiske spør Lars Christian Holte å få være med på en tur for å ta tempen på fisket utenfor Jomfruland, er beskjeden klar:
– Da må vi langt ut!

Vi møter han på kaia i Stathelle noen dager seinere. Sammen med fiskekameratene Knut Erik Hansen og Stian Nyblin-Ausgulen rigges båten klar for tur.

Farkosten er en 22 fots Jeanneu Merry Fisher, som ble kjøpt for snart ti år siden. En tid da fiskeforholdene i Oslofjorden var noe helt annet enn i dag.

Langt ut

Vi dundrer utover med 14 knops fart. Bølgehøyden er varslet til 40 cm. Stråholmen og Jomfruland forsvinner bak oss, snart vi er bare omgitt av hav.

– Det blir om lag fire sånne turer i året, og det går litt bensin, smiler Holte. Han tar en titt på kartplotteren, og hever stemmen for å overdøve lyden av motoren:

– Cirka en time igjen!

Detektivarbeid

Etter å ha tilbakelagt om lag 30 nautiske mil, nærmer vi oss områder hvor det om få år kan ventes etablering av vindmøller. Men det er ikke disse fritidsfiskerne frykter mest. Lars Christian Holte har fulgt de danske fiskerne på AIS (se rammesak) i flere år for å finne et mønster i fiskeaktiviteten.

Miljødirektoratet: – Langt igjen til miljømålene for Oslofjorden nås

Han har merket seg svært høy tråleaktivitet langs revene på Danmarks vestkyst og langs Norskerenna som vi nå er på vei mot.

– Danske yrkesfiskere har ikke kvoter for kveite, men det har tydelig vis ikke vært noe stort hinder. At de tar kveite utenfor sesongen, er åpenbart lovbrudd, sier han.

Ved hjelp av AIS-informasjon har han også sett 30–40 pelagiske danske trålere samle seg der torsken kommer inn.

– Det kan umulig være mye torsk igjen som følger den østlige renna til Oslofjorden, sier Holte ettertenksomt.

Han synes det er beklagelig at det tillates mye mer inngripende trålfiske i Skagerrak enn i resten av landet.

Les også: – Mer kysttorsk enn på lenge

– Her kan de tråle ned til 80 meter, mens man i resten av landet må ned på 200 meter, og det er heller ikke lov å tråle inn i fjordene. Her er det imidlertid lov. Forstå det den som kan.

Hva angår norsk fiskeripolitikk, mener han det er de rike og etter hvert godt forvaltede ressursene i nordområdene som legges til grunn for hele kyst- strekningen.

– Dette viser seg i praksis å fungere greit nok fra Trøndelag og nordover, og sånn passe sør til Norges vestligste punkt. Så blir det gradvis dårligere derfra, til det når et formidabelt lavmål mot svenskegrensa.

Bedre utstyr – mindre fisk

Etter en hamrende og intens ferd, sakker Holte av på gassen og signaliserer at vi er framme. En fisketur som dette koster fort 3000 kroner bare i drivstoffutgifter. En pris de tre sportsfiskerne er villige til å betale for muligheten til å få stor fisk.

NJFF: – Gjennomføringen er den store utfordringen

Holte zoomer inn på kartplotteren. Vi er rett over Norskerenna, dybden er på over 500 meter. Motoren stoppes og utstyret rigges. Det er agnfiske som gjelder på dette dypet.

I opphengerne festes hel sei. Krok nummer to får biter med makrell, for luktens skyld. Den elektriske baugmotoren holder oss på nøyaktig GPS-posisjon. For noen få år siden benyttet de vanlig anker.

Man kan bare forestille jobben med å trekke inn igjen flere hundre meter med ankertau for hånd. Men selv om teknologien har gjort mange ting enklere de siste årene, må det jobbes betydelig mer for fangsten.

De tre sportsfiskerne om bord har merket en klar negativ utvikling i fisket bare de siste fire-fem årene. Ikke minst når det gjelder torsk, sei og de «vanlige» slagene.

Dokumentar: 100 års overfiske årsak til kollaps

– I løpet av få timer kunne vi fylle opp store bakker med sei på mellom 5 og 12 kilo. I dag er vi heldige hvis vi får én, sier Holte, og tenker seg om.

– Jeg tror det må være tre år siden sist jeg dro opp en storsei her ute. Den gulpet opp småfisk. Før var det reker. Jeg frykter at trålerne har ødelagt korallene der rekene har ynglet. I så fall får man en dobbelteffekt fra trålingen. Ikke bare tar de bifangst, men også livsgrunnlaget for fisken.

Fangst

Minuttene går mens søkker og agnede kroker suser mot dypet. Omsider er bunnen nådd. Fra en bølgedal titter vi opp på måkene som svømmer forhåpningsfulle rundt oss. Bølgehøyden er utvilsomt mer enn de varslede 40 centimeterne. Men sola skinner. Det er idyllisk å sitte på akterdekket og se utover det store havet. På overflaten ser alt riktig fint ut.

Etter hvert sveives det opp for å sjekke agnet. Noen har tydelige bitemerker. Andre er tilgriset av slimål, som det er blitt ekstra mye av den siste tiden.

Så er det noe som trekker litt i enden av snøret til Knut Erik Hansen. Han gir fisken tid til å ta agnet, så setter han tilslaget. Sirkelkroken har fått feste, og sveivingen er i gang. Er det en hvitskate? Neppe, konkluderer fiskeren selv, dypt konsentrert om å få opp fangsten. Håkjerring? Nei, for mye bevegelse.

Meter for meter trekkes fisken opp fra dypet. I mellomtiden sveiver de andre inn og sjekker agnene. Enda blir det tid til litt lunsj og en kaffekopp. Omsider viser en kveite seg under havflaten. En fin matfisk på 12 kilo.

Det tar ikke lang tid før alle snørene er ute igjen. Og igjen smiler fiskelykken til Knut Erik Hansen. Denne gangen kommer en brosme opp fra bunnen av Norskerenna. Hvitskaten uteblir, men med enda en brosme om bord, begynner en akseptabel mengde fin matfisk å ta over plassen til agnfisken i balja.

Kampvillig håkjerring

To sener har floket seg. Holte setter fra seg stanga og går over til babord side for å hjelpe Hansen og Nyblin-Ausgulen. Uvitende om at noe langt der nede begynner å smake på hans eget agn. En ørliten bevegelse i stangtuppen …

Holte setter seg tilbake på campingstolen. Løsner stanga fra stangholderen. Kanskje greit å sjekke? Han sveiver litt inn. Er det noe der? Han drar til. Sitter den fast i bunnen? Det gir litt etter. Med full kraft trekkes stanga opp, og det sveives inn.

Slik går det noen drag, så hviner snøret ut, selv om bremsen står på maks. Kan det være enda ei kveite? Kampen opp mot vannskorpa går nærmest centimeter for centimeter.

– Jeg har heldigvis bra med sene igjen, sier Holte, som på samme sted tidligere har fått håkjerring på om lag 300 kilo.

– Hvis dette er en håkjerring, er den mye større. Men det kan også være kveite.

Så skjer det som kanskje er alle fiskeres mareritt. I hvert fall når noe så stort er i enden av snøret. Stanga retter seg ut, og det kjennes ikke engang noe vekt fra søkket.

Får vi noen gang vite hva dette var?

Skuffelsen er merkbar om bord, mens Holte sveiver inn. Når de siste meterne med sene litt seinere vippes over båtripa, får han sin mistanke bekreftet.

– Sjekk dette, fortommen i nylon er helt oppfliset. Her er det ikke noe tvil. Dette var en håkjerring. Den største jeg noen gang har vært borti. Den må ha vært et halvt tonn eller mer.

– Et av de mest trålte områdene i Europa

Forskningssjef Jan Atle Knutsen i Havforskningsinstituttet sier det er liten tvil om hva som har bidratt mest til den negative utviklingen i Ytre Oslofjord og Skagerrak.

– Det vi ser, er at Skagerrak har vært utsatt for betydelig fiskepress over lang tid, det er den drivende årsaken til nedgang i fiskebestandene. Det er jo ingen grunn til at dette området skal være et unntak i så måte, sier han.

Etter at danske trålere tidligere i år ble tatt for ulovlig fiske innenfor norsk

økonomisk sone, tror Knutsen de er skremt bort for en stund.

– De dype delene av Norskerenna er Skagerraks siste villmark. Når de da tråler på 3–400 meter, får de mye oppmerksomhet. Skagerrak er en av de mest trålte områdene i Europa. Dette er noe som har utviklet seg over tid.

Krever strakstiltak

NJFF ser med bekymring på utviklingen i Skagerak, og frykter at ulovlig fiske kan være noe av grunnen til at man ikke har klart å gjenoppbygge kveitebestanden i Sør-Norge.

I et brev stilet til samtlige politiske partier på Stortinget tidligere i år, fore- slås flere strakstiltak. Ifølge regionssekretær Øystein Cock Rønning i NJFF Vestfold, mener de blant annet at Norske fiskerimyndigheter må ta nødvendige grep for å hindre at ulovlig tråling etter kveite i norsk sone fortsetter.

– Det betyr mye strengere oppsyn. Samtidig må det jobbes for å få Danmark til å innføre de samme fredningsbestemmelsene for Skagerrak-bestanden av kveite som i Norge og Sverige.

Rønning mener det også må opprettes trålingsforbud på grunnere vann enn 100 meter i hele Sør-Norge. I tillegg til store sammenhengende fredningssoner også på dypere vann, slik at man kan se effekten av trålingsopphør over tid.

– Det er mange som har undret seg over hvordan man har klart å gjenoppbygge kveitebestanden i nord og vest, men ikke her i sør. Ulovlig fiske kan være noe av forklaringen, sier han.

Presset til dialog med danskene

Da Jakt & Fiske skrev om saken i april, uttalte fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran at det ikke var aktuelt å stenge ute danske fartøyer som fisker ulovlig. Men understreket at de er forpliktet til å følge regelverket.

I mai fikk Rødt med seg Stortinget til å presse regjeringen til å reagere. Skjæran lovet å ta opp saken med den danske fiskeriministeren, et møte som fant sted i begynnelsen av juni. Her ble blant annet utfordringer med grensekryssende fiske tatt opp.

– Dette er en god ordning for norske, danske og svenske fiskefartøy i Skagerrak. Men samtidig skaper deler av den utfordringer med kontroll og håndheving, fordi fartøyene kan tråle over sonegrenser uten at trålen heves. Fartøyene må heller ikke melde fra til fiskerimyndighetene om fiskestart- og stopp før grensepassering – slik som i Nordsjøen.

I god samarbeidsånd er vi enige om at vi må jobbe for å finne bedre løsninger for fisket i Skagerak, uttalte fiskeri- og havministeren i en pressemelding.

Han mener også det er nødvendig å bedre forvaltningen av kveite, og har bedt om at Danmark, som EU-medlem, jobber for et liknende tiltak for beskyttelse av kveite i gyteperioden som vi har i Norge.