Knut Erik Hansen har fått opp en lovlig kveite på 12 kilo fra mer enn 500 meters dybde i Skagerrak.Foto: Jørn Finsrud
Oslofjorden og Skagerrak
På dypet av en kriserammet fjord
For å få stor fisk, kjører Lars Christian Holte båten med full gass mer enn en time i retning Danmark. Forskjellen er stor fra fire-fem år tilbake. Den gang fylte de fiskedunkene på få timer utenfor Jomfruland i Kragerø.
I mars ble danske yrkesfiskere tatt med buksene nede. De bedrev ulovlig fiske etter kveite i Skagerrak. NRK og Dagbladet dokumenterte og avslørte ulovlighetene i samarbeid med sportsfiskerne Atle Høidalen og Lars Christian Holte.
Når Jakt & Fiske spør Lars Christian Holte å få være med på en tur for å ta tempen på fisket utenfor Jomfruland, er beskjeden klar: – Da må vi langt ut!
Vi møter han på kaia i Stathelle noen dager seinere. Sammen med fiskekameratene Knut Erik Hansen og Stian Nyblin-Ausgulen rigges båten klar for tur.
Farkosten er en 22 fots Jeanneu Merry Fisher, som ble kjøpt for snart ti år siden. En tid da fiskeforholdene i Oslofjorden var noe helt annet enn i dag.
Langt ut
Vi dundrer utover med 14 knops fart. Bølgehøyden er varslet til 40 cm. Stråholmen og Jomfruland forsvinner bak oss, snart vi er bare omgitt av hav.
– Det blir om lag fire sånne turer i året, og det går litt bensin, smiler Holte. Han tar en titt på kartplotteren, og hever stemmen for å overdøve lyden av motoren:
– Cirka en time igjen!
Detektivarbeid
Etter å ha tilbakelagt om lag 30 nautiske mil, nærmer vi oss områder hvor det om få år kan ventes etablering av vindmøller. Men det er ikke disse fritidsfiskerne frykter mest. Lars Christian Holte har fulgt de danske fiskerne på AIS (se rammesak) i flere år for å finne et mønster i fiskeaktiviteten.
Han har merket seg svært høy tråleaktivitet langs revene på Danmarks vestkyst og langs Norskerenna som vi nå er på vei mot.
– Danske yrkesfiskere har ikke kvoter for kveite, men det har tydelig vis ikke vært noe stort hinder. At de tar kveite utenfor sesongen, er åpenbart lovbrudd, sier han.
Ved hjelp av AIS-informasjon har han også sett 30–40 pelagiske danske trålere samle seg der torsken kommer inn.
– Det kan umulig være mye torsk igjen som følger den østlige renna til Oslofjorden, sier Holte ettertenksomt.
Han synes det er beklagelig at det tillates mye mer inngripende trålfiske i Skagerrak enn i resten av landet.
– Her kan de tråle ned til 80 meter, mens man i resten av landet må ned på 200 meter, og det er heller ikke lov å tråle inn i fjordene. Her er det imidlertid lov. Forstå det den som kan.
Hva angår norsk fiskeripolitikk, mener han det er de rike og etter hvert godt forvaltede ressursene i nordområdene som legges til grunn for hele kyst- strekningen.
– Dette viser seg i praksis å fungere greit nok fra Trøndelag og nordover, og sånn passe sør til Norges vestligste punkt. Så blir det gradvis dårligere derfra, til det når et formidabelt lavmål mot svenskegrensa.
Bedre utstyr – mindre fisk
Etter en hamrende og intens ferd, sakker Holte av på gassen og signaliserer at vi er framme. En fisketur som dette koster fort 3000 kroner bare i drivstoffutgifter. En pris de tre sportsfiskerne er villige til å betale for muligheten til å få stor fisk.
Holte zoomer inn på kartplotteren. Vi er rett over Norskerenna, dybden er på over 500 meter. Motoren stoppes og utstyret rigges. Det er agnfiske som gjelder på dette dypet.
I opphengerne festes hel sei. Krok nummer to får biter med makrell, for luktens skyld. Den elektriske baugmotoren holder oss på nøyaktig GPS-posisjon. For noen få år siden benyttet de vanlig anker.
Dette er saken:
I mars avslørte NRK og Dagbladet i samarbeid med Lars Christian Holte og Atle Høidalen at danske trålere har drevet med målrettet og ulovlig bunntråling etter gytemoden kveite. Dette ble gjort innenfor norsk økonomisk sone, i farvannene utenfor Jomfruland i Vestfold og Telemark.
Fiskerne benektet forholdene, men bilder de selv hadde lagt ut på sosiale medier, samt posisjonsdata fra AIS dokumenterte ulovlighetene.
Kveite med tilhold sør for 62° nord på norsk side er fredet fra 20. desember til 31. mars.
Fra en rekke hold er regjeringen blitt presset til å reagere overfor danske fiskerimyndigheter.
Siden 1966 har Norge, Sverige og Danmark hatt en trepartsavtale om fiske i Skagerrak. Avtalen gir landene gjensidige rettigheter til å fiske inntil fire nautiske mil inn i hverandres territorialfarvann.
Man kan bare forestille jobben med å trekke inn igjen flere hundre meter med ankertau for hånd. Men selv om teknologien har gjort mange ting enklere de siste årene, må det jobbes betydelig mer for fangsten.
De tre sportsfiskerne om bord har merket en klar negativ utvikling i fisket bare de siste fire-fem årene. Ikke minst når det gjelder torsk, sei og de «vanlige» slagene.
– I løpet av få timer kunne vi fylle opp store bakker med sei på mellom 5 og 12 kilo. I dag er vi heldige hvis vi får én, sier Holte, og tenker seg om.
– Jeg tror det må være tre år siden sist jeg dro opp en storsei her ute. Den gulpet opp småfisk. Før var det reker. Jeg frykter at trålerne har ødelagt korallene der rekene har ynglet. I så fall får man en dobbelteffekt fra trålingen. Ikke bare tar de bifangst, men også livsgrunnlaget for fisken.
Fangst
Minuttene går mens søkker og agnede kroker suser mot dypet. Omsider er bunnen nådd. Fra en bølgedal titter vi opp på måkene som svømmer forhåpningsfulle rundt oss. Bølgehøyden er utvilsomt mer enn de varslede 40 centimeterne. Men sola skinner. Det er idyllisk å sitte på akterdekket og se utover det store havet. På overflaten ser alt riktig fint ut.
Etter hvert sveives det opp for å sjekke agnet. Noen har tydelige bitemerker. Andre er tilgriset av slimål, som det er blitt ekstra mye av den siste tiden.
Jeg tror det må være tre år siden sist jeg dro opp en storsei her ute. Den gulpet opp småfisk. Før var det reker.
Så er det noe som trekker litt i enden av snøret til Knut Erik Hansen. Han gir fisken tid til å ta agnet, så setter han tilslaget. Sirkelkroken har fått feste, og sveivingen er i gang. Er det en hvitskate? Neppe, konkluderer fiskeren selv, dypt konsentrert om å få opp fangsten. Håkjerring? Nei, for mye bevegelse.
Meter for meter trekkes fisken opp fra dypet. I mellomtiden sveiver de andre inn og sjekker agnene. Enda blir det tid til litt lunsj og en kaffekopp. Omsider viser en kveite seg under havflaten. En fin matfisk på 12 kilo.
Det tar ikke lang tid før alle snørene er ute igjen. Og igjen smiler fiskelykken til Knut Erik Hansen. Denne gangen kommer en brosme opp fra bunnen av Norskerenna. Hvitskaten uteblir, men med enda en brosme om bord, begynner en akseptabel mengde fin matfisk å ta over plassen til agnfisken i balja.
Norskerenna
Norskerenna er en fordypning i form av en renne i Nordsjøen rundt kysten av Sør-Norge.
Største dyp er 725 meter i Skagerrak, og renna framstår som en undersjøisk fjord. Den åpner for havstrømmer i dypet som frakter salt og næringsrikt vann fra Atlanterhavet inn i Skagerrak.
Dette bidrar til gode livsbetingelser for en rekke ulike organismer.
Kampvillig håkjerring
To sener har floket seg. Holte setter fra seg stanga og går over til babord side for å hjelpe Hansen og Nyblin-Ausgulen. Uvitende om at noe langt der nede begynner å smake på hans eget agn. En ørliten bevegelse i stangtuppen …
Holte setter seg tilbake på campingstolen. Løsner stanga fra stangholderen. Kanskje greit å sjekke? Han sveiver litt inn. Er det noe der? Han drar til. Sitter den fast i bunnen? Det gir litt etter. Med full kraft trekkes stanga opp, og det sveives inn.
Slik går det noen drag, så hviner snøret ut, selv om bremsen står på maks. Kan det være enda ei kveite? Kampen opp mot vannskorpa går nærmest centimeter for centimeter.
– Jeg har heldigvis bra med sene igjen, sier Holte, som på samme sted tidligere har fått håkjerring på om lag 300 kilo.
– Hvis dette er en håkjerring, er den mye større. Men det kan også være kveite.
Så skjer det som kanskje er alle fiskeres mareritt. I hvert fall når noe så stort er i enden av snøret. Stanga retter seg ut, og det kjennes ikke engang noe vekt fra søkket.
Får vi noen gang vite hva dette var?
Skuffelsen er merkbar om bord, mens Holte sveiver inn. Når de siste meterne med sene litt seinere vippes over båtripa, får han sin mistanke bekreftet.
– Sjekk dette, fortommen i nylon er helt oppfliset. Her er det ikke noe tvil. Dette var en håkjerring. Den største jeg noen gang har vært borti. Den må ha vært et halvt tonn eller mer.
Slik følger du med på AIS
AIS står for Automatisk identifikasjons- system. Båter som har utstyr for AIS om bord sender ut og utveksler informasjon om sin identitet, posisjon, fart og kurs.
Fiskefartøy har krav om AIS, og disse bevegelsene kan du følge med på nettsider som Marine Traffic, som også finnes som program til mobiler.
– Det er lett å anta hva trålerne fisker etter basert på farten de går i. Typisk ser det ut til at tråling etter reker og kreps foregår i 1,3 til 1,6 knops fart, mens tråling etter fisk foregår i 2,2 til 2,8 knops fart. Med litt kjennskap til undervannsgeografi i tillegg, ser man også at fisketråling foregår over hardbunn og langs kanter, sier Lars Christian Holte.
– Et av de mest trålte områdene i Europa
Forskningssjef Jan Atle Knutsen i Havforskningsinstituttet sier det er liten tvil om hva som har bidratt mest til den negative utviklingen i Ytre Oslofjord og Skagerrak.
– Det vi ser, er at Skagerrak har vært utsatt for betydelig fiskepress over lang tid, det er den drivende årsaken til nedgang i fiskebestandene. Det er jo ingen grunn til at dette området skal være et unntak i så måte, sier han.
Etter at danske trålere tidligere i år ble tatt for ulovlig fiske innenfor norsk
økonomisk sone, tror Knutsen de er skremt bort for en stund.
– De dype delene av Norskerenna er Skagerraks siste villmark. Når de da tråler på 3–400 meter, får de mye oppmerksomhet. Skagerrak er en av de mest trålte områdene i Europa. Dette er noe som har utviklet seg over tid.
Krever strakstiltak
NJFF ser med bekymring på utviklingen i Skagerak, og frykter at ulovlig fiske kan være noe av grunnen til at man ikke har klart å gjenoppbygge kveitebestanden i Sør-Norge.
I et brev stilet til samtlige politiske partier på Stortinget tidligere i år, fore- slås flere strakstiltak. Ifølge regionssekretær Øystein Cock Rønning i NJFF Vestfold, mener de blant annet at Norske fiskerimyndigheter må ta nødvendige grep for å hindre at ulovlig tråling etter kveite i norsk sone fortsetter.
– Det betyr mye strengere oppsyn. Samtidig må det jobbes for å få Danmark til å innføre de samme fredningsbestemmelsene for Skagerrak-bestanden av kveite som i Norge og Sverige.
Rønning mener det også må opprettes trålingsforbud på grunnere vann enn 100 meter i hele Sør-Norge. I tillegg til store sammenhengende fredningssoner også på dypere vann, slik at man kan se effekten av trålingsopphør over tid.
– Det er mange som har undret seg over hvordan man har klart å gjenoppbygge kveitebestanden i nord og vest, men ikke her i sør. Ulovlig fiske kan være noe av forklaringen, sier han.
Presset til dialog med danskene
Da Jakt & Fiske skrev om saken i april, uttalte fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran at det ikke var aktuelt å stenge ute danske fartøyer som fisker ulovlig. Men understreket at de er forpliktet til å følge regelverket.
I mai fikk Rødt med seg Stortinget til å presse regjeringen til å reagere. Skjæran lovet å ta opp saken med den danske fiskeriministeren, et møte som fant sted i begynnelsen av juni. Her ble blant annet utfordringer med grensekryssende fiske tatt opp.
– Dette er en god ordning for norske, danske og svenske fiskefartøy i Skagerrak. Men samtidig skaper deler av den utfordringer med kontroll og håndheving, fordi fartøyene kan tråle over sonegrenser uten at trålen heves. Fartøyene må heller ikke melde fra til fiskerimyndighetene om fiskestart- og stopp før grensepassering – slik som i Nordsjøen.
I god samarbeidsånd er vi enige om at vi må jobbe for å finne bedre løsninger for fisket i Skagerak, uttalte fiskeri- og havministeren i en pressemelding.
Han mener også det er nødvendig å bedre forvaltningen av kveite, og har bedt om at Danmark, som EU-medlem, jobber for et liknende tiltak for beskyttelse av kveite i gyteperioden som vi har i Norge.
Over hele Norge er veier, landbruk og mikro- og minikraftverk bygget ut i vernede elver. Nå skal forskere i Norsk institutt for naturforskning (Nina) kartlegge hvor store inngrep som er gjort og hvilke naturverdier som er igjen i de vernede vassdragene.
Karleggingen gjøres på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE ).
– Det er få vassdrag i Norge som ikke er bygget ut til kraftproduksjon, så de som er igjen representerer viktige verdier for samfunnet, sier prosjektleder Børre Dervo i Norsk institutt for naturforskning, til Ninas egne nettsider.
Det er over 50 år siden 390 vassdrag først ble vernet for å unngå at de ble bygget ut til vannkraftproduksjon. Hensikten var å beskytte naturverdier og andre verdier som kulturminner og friluftsinteresser i og langs elvene.
Nå er blåtungevirus påvist i Østfold. Det er første gang blåtunge er påvist utenfor Agder og Rogaland. Viruset kan spre seg til hjortevilt.
De to aktuelle saueholdene er i Sarpsborg og Fredrikstad. og ble påvist fredag, opplyser Veterinærinstituttet.
I alt er det nå påvist blåtunge i 33 besetninger, sju av dem er storfe. Majoriteten av de rammede holder til i Lindesnes i Agder, skriver avisa Nationen.
Mattilsynet antar at det er høyere risiko for blåtunge i et stort område sør i landet. Sonen strekker seg langs kysten fra svenskegrensen til Haugesund. Den dekker også store deler av det sentrale Østlandet, så langt nord som Elverum.
Blåtunge er en virussykdom hos drøvtyggere og hjortedyr. Sykdommen har ikke vært registrert i Norge siden 2009, før den ble påvist i forrige uke.
Ettersom Norge har lite import av dyr, antar Veterinærinstituttet at sykdommen har spredt seg fra Danmark til Norge med sviknott, som er kommet med vinden. Sykdommen smitter ikke direkte mellom dyr.
Sykdommen har ikke vært registrert i Norge siden 2009, før den ble påvist på nytt for noen uker siden. For sau kan dødeligheten være så høy som 30 prosent. Syke dyr blir ofte avlivet av dyrevernmessige hensyn, ifølge Veterinærinstituttet.
En mannlig jeger i 70-årene ble lørdag meldt savnet av jaktlaget sitt i Gildeskål i Nordland. Etter en kort leteaksjon ble han funnet omkommet.
Politiet ble varslet av mannens jaktlag klokken 13.30.
– Det ble sendt redningshelikopter fra Bodø, en hundefører fra politiet, en droneoperatør fra politiet og mannskaper fra Røde Kors og Norske Redningshunder til stedet, skriver politiet i en melding på politiet.no.
Klokken 14.20 ble mannen funnet omkommet av mannskapet på redningshelikopteret. Pårørende er varslet og blir ivaretatt av kriseteamet. Det er ikke mistanke om at det har skjedd noe straffbart, men politiet gjør rutinemessige undersøkelser på stedet og oppretter sak.
En skadet jeger i 50-årene er fraktet ned fra fjellet Hovdunga i Aurland i Vestland fylke med luftambulanse.
Vest politidistrikt skriver på politiloggen natt til lørdag at de klokken 1.19 fikk meldingen om at en jeger i et jaktlag på Hovdunga i Aurland hadde skadet seg og blødde fra et sår i hodet.
Ifølge opplysningene var mannen noe desorientert, og helsepersonell ønsket derfor at han skulle hentes ned fra fjellet for nærmere undersøkelser.
Det var lett snødrev i området og ikke flyvær verken for luftambulanse eller redningshelikopter på meldetidspunktet. Derfor ble mannskaper fra Røde Kors sendt opp til hytta.
Lørdag morgen melder politiet at mannskapene fra Røde Kors kom fram til hytta klokken 5.30, og at et helikopter fra luftambulansen ankom stedet klokken 6.02 og kort tid senere lettet med den skadede om bord.
Ti lokallag i Naturforbundet krever et møte med fiskeriministeren for å be om ytterligere tiltak for å hjelpe økosystemet i Oslofjorden.
– Vi frykter at økosystemet i Oslofjorden vil kollapse, slik forskere har påpekt er i ferd med å skje. Å redde Oslofjorden er fortsatt mulig, men det krever rask handling, og vi forstår ikke hvorfor politikerne nøler, sier leder Henrik Hovland i Naturvernforbundet Oslo Nord. Det melder nyhetsbyrået NTB.
Det er ikke ett fett hva elgen spiser. Skogens konge har en bemerkelsesverdig evne til å finne en god balanse mellom proteiner, fettstoffer og karbohydrater i kostholdet.
Utstyrt med kamera rundt halsen, har elger på øya Vega i Nordland avslørt hva menyen deres består av. Forskerne har kombinert denne informasjonen med kjemiske analyser av planter og målinger av tilgang på beite.
Resultatene viser at elgen strengt regulerer inntaket av såkalte makronæringsstoffer (proteiner, fettstoffer og karbohydrater). Hensikten er å oppnå en best mulig balanse i kostholdet. Forskjellige planter inneholder ulike næringsstoffer, og elgen må få i seg det rette forholdet mellom proteiner, karbohydrater og fett for å bygge opp vinterreservene. Dette melder Norsk Institutt for Naturforskning (Nina) på egne nettsider.