– Nå må vi slå ring om sjøørreten

Sjøørretfisket i Oslofjorden er ikke som før. Det er noe som ikke stemmer.

Dette sier Morten Pettersen (46) fra Sarpsborg. Han har fisket sjøørret i Oslofjorden i flere tiår og har ca. 150 fiskedager i året. (Jakt & Fiske skrev for øvrig om hans innsats for

gytebekkene i 2022.) Sammen med fiskekompisene Kjell Cato Strand (58) og Jim Arne Olsen (58) er han oppriktig bekymret for arten.

Forvaltningen har så langt viet sjøørreten størst oppmerksomhet i andre deler av landet, særlig der konsentrasjonen av oppdrettsanlegg er høy. I Oslofjorden og på Sørlandet har sjøørreten vært en gladhistorie i et ellers kriserammet hav. Ser vi nå begynnelsen på slutten for sjøørreten her også?

Fisket som eksploderte

Kjell Cato Strand har vært dedikert sportsfisker siden 80-tallet, og tar et historisk tilbakeblikk:

– Den gangen var det få sjøørretfiskere, det sto garn overalt og gytebekkene var i dårlig forfatning. Vi fikk likevel bra med fisk, forteller han.

– Fisket begynte å bli mer populært midt på 90-tallet, før det hele eksploderte. De siste årene har bestandsutviklingen bare vært trist. Jeg går på de samme plassene som tidligere, men i år har jeg kun fått én fisk på 12 turer! forteller Jim Arne Olsen.

Kjell Cato Strand drar noen konkrete tall fra tidligere års turer:

– I 1998 hadde jeg 62 turer med båt, og tok til sammen 763 sjøørreter, hvorav flere på tre-fire kilo. Året etter tok jeg 830 stykker på til sammen 58 turer, minnes han.

Sjøørreten var lenge en gladsak i Oslofjorden. Mens de fleste andre fiskearter gikk kraftig tilbake, holdt ørreten stand. Vendepunktet kom i 2018, mener de tre.

Dorger i kø

Fiskekompisene mener det tidligere var et veldig lite miljø av sjøørretfiskere – kombinert med mye fisk i fjorden. Nå er det omvendt, med stadig flere sjøørretfiskere og stadig mindre fisk.

– Folk dorger nærmest i kø, forteller Kjell Cato Strand.

– Folk har også glemt hvordan det en gang var. I dag kan folk si at det er mye ørret hvis de har tatt to stykker på én tur. Tidligere var det dårlig hvis det var under 10! sier Strand.

Negative til agnfiske

De tre sjøørret-entusiastene penser inn på det de mener er svært viktig akkurat nå: Fiskepresset på en sårbar art er så stort at det trengs en holdningsendring blant en del sportsfiskere.

– Mange fritidsfiskere tror fremdeles at det er masse sjøørret å ta av. De tar livet av den fangsten de får, inkludert tynne, utgytte «slips» som ikke egner seg som mat, fortviler de.

Strand, Pettersen og Olsen er raske til å legge til at det er mange som er flinke til å sette ut igjen fisken, men at et lite mindretall slår i hjel en masse fisk.

Agnfiske (ofte med treblekroker) er en av de metodene de synes svært lite om, fordi sjansen for å kunne sette fisken tilbake blir sterkt redusert. De peker spesielt på en artikkel publisert i Jakt & Fiske tidligere i år, som framsnakker agnfiske.

– Vinterstid fiskes det med naturlig agn og ståsnører. Jeg har selv sett 10–15 ørret, utgytte lange «slips» ligge på isen med treblekroker i mage/ gjeller i Horneskilen, forteller Kjell Cato Strand

Må se til Sverige

I tillegg til holdningsendring, mener de tre at det er helt nødvendig med strengere regler, og peker på Sverige som et godt forbilde. Selv drar de til Bohuslän-kysten hvert år, hvor de opplever å få både større og mer fisk.

– Det har vært tilbakegang i fisket der også, men ikke så mye som her, forteller Jim Arne Olsen.

I Sverige er det et minstemål på 45 cm og en bag limit på to fisk per dag. I tillegg er det et aktivt oppsyn.

– I fjor ble jeg kontrollert av kystvakta to ganger på samme dag i Grebbestad og Dynekilen. Det ville aldri ha skjedd i Norge, mener Olsen.

En syk fjord

Når vi spør hva de tror om årsakene til sjøørretens tilbakegang, nevner sarpingene flere sannsynlige faktorer:

• En generelt «syk» Oslofjord 
• Varmere sjøvann
• Milde vintre med fravær av havis (som tidligere «fredet» fiskebestandene)
• Overgjødsling av nitrogen
• Not og lysfiske etter brisling innerst i fjordarmene (inkl. bifangstene)

Havforskningsinstituttet:

– Bestanden i Ytre Oslofjord noe ned siden 2018

Hver høst gjennomfører Havforskningsinstituttet (HI) forsøksfiske med strandnot på 130 faste stasjoner fra Søgne til svenskegrensa. Undersøkelsene har foregått siden 1919 (i Oslofjorden noe seinere.)

Det store bildet viser at det har vært en generell økning i sjøørretbestanden i Ytre Oslofjord/ Skagerrak siden krigen, og antallet fisk i nøtene har ligget godt over landsgjennomsnittet.

I HIs rapport fra 2022 heter det at fangstene i ytre del av fjorden har gått noe ned siden 2018, men at de fremdeles ligger over landsgjennomsnittet.

Sportsfiskere godt supplement

Forskningssjef Sigurd Heiberg Espeland ønsker imidlertid å være forsiktig i konklusjonene, fordi det tas få sjøørret i hvert kast, ofte én eller null, og at datagrunnlaget dermed er tynt.

– Vi kan derfor ikke bare se på enkelttrekk eller enkeltår for å se på utviklingen, sier han.

Espeland er imidlertid opptatt av at sportsfiskere kan være en god kilde til informasjon, og vil ikke utelukke at deres observasjoner er riktige.

Utsatt for overbeskatning

NINA-forsker og leder av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, Torbjørn Forseth, påpeker at man ikke har fangststatistikk for sjøørreten i Oslofjorden, slik at kunnskapsgrunnlaget ikke er veldig solid.

– Men i ferskvannsdelen er det ingenting som tyder på nedgang, sier han.

Forseth er uansett tydelig på at sjøørreten er en art som helt klart kan være utsatt for overbeskatning, noe man har sett flere andre steder tidligere.

Miljødirektoratet:

– Trolig ikke nye regler før 2017

– Hvis vi skal endre bestemmelsene midt i en reguleringsperiode, skal det oppstå betydelige endringer i en fiskebestand, sier fagdirektør Helge Axel Dyrendal i Miljødirektoratet til Jakt & Fiske.

Gjeldende forskrift for fiske etter anadrome fiskearter i sjøen ble innført i 2021, og vil sannsynligvis gjelde fram til vinter/vår 2027.

Direktoratet legger trolig opp til innspillsrunde fra bl.a. organisasjoner som NJFF fra vinteren 2025/26.

– Hvis det viser seg at det er behov for strengere reguleringer, så kommer slike til å bli innført, sier Dyrendal.

Han legger til at direktoratet kan innføre strakstiltak, dersom det skulle oppstå en situasjon der bestanden(e) kollapser.

– Hvis det viser seg at det er behov for strengere reguleringer, så kommer slike til å bli innført.

Norges Jeger- og Fiskerforbund:

– Fremdeles håp

NJFF ligger på ingen måte på latsida mht. sjøørreten i Oslofjorden, skal vi tro rådgiver Øyvind Fjeldseth. Forbundet lister opp følgende konkrete tiltak:

Øke minstemålet fra 35 cm i dag til 40 cm (evt. 45).

Innføre maksmål på f.eks. 60 cm.

Innføre vinterfredning av sjøørreten fra 15.9 til 15.3.

Betydelig intensivert oppsyn. Dette gjelder både SNO og gjeninnføring av frivillige ordninger. (Ref «begrenset politimyndighet»)

Minstemål mest målrettet

– Hvilket minstemål, 40 eller 45 cm, mener du er riktigst?

– Kjønnsmodning inntreffer i all hovedsak etter at fisken er 35 cm. Vi regner at ca. 50 prosent av fisken er kjønnsmoden ved 40 cm og de aller fleste ved 45 cm. I forvaltningssammenheng er det vanlig å sette minstemålet når 50 prosent av fisken er antatt kjønnsmoden, sier han.

Han legger til at 45 cm vil kunne gi nær full beskyttelse for «normalfisken» i de minste bekkene, og god beskyttelse for elver med noe større fisk, men at 40 cm uansett vil være et langt steg i riktig retning.

– Og maksmålet?

– Effekten av dette på bestandsnivå er mer usikker. Det er jo sjelden man fanger de største fiskene uansett, og det kan godt hende at det har mer oppdragende enn reell bestandseffekt, sier han. Fjeldseth peker også på at «stor fisk» er så mangt, fra 50 cm i en liten bekk til 70+ cm i et større vassdrag.

Vil skjerme støinger

– Hvorfor ikke bag limit?

– Vi har også nevnt dette som en mulighet, men vi mener at vi uansett vil komme ganske langt ved å innføre minimums- og maksimumsmål, sier han.

Fjeldseth har argumenter som taler både for og mot bag limit. Uansett er det et tiltak som man med letthet kan innføre dersom en vurderer at det er behov for det.

Vinterfredning i de mest utsatte områdene, mener han også kan ha effekt.

– Da tar du bort mye av fisket etter støinger, som ofte er veldig bitevillige, sier han.

NJFF ønsker likevel ikke et totalforbud mot vinterfiske etter sjøørret.

– En fredning av sjøørreten i områder utover de 134 fredningssonene for anadrom laksefisk som allerede finnes, mener vi må baseres på sjøørretens bestandssituasjon.

–Gjøres godt arbeid

Som sportsfisker ser Øyvind Fjeldseth ikke helt mørkt på sjøørretens situasjon i Oslofjorden.

– På 80-90-tallet ble det satt ut til dels mye settefisk, slik at det trolig var en unormalt høy forekomst av sjøørret sammenliknet med det naturgrunnlaget man da hadde. En del av dette er i dag kompensert ved de tiltakene mange av våre lokalforeninger gjør i bekkene rundt fjorden. Derfor er det tross alt et ganske hyggelig fiske etter arten, i alle fall sammenliknet med Vestlandet, hvor det er helt krise, sier han.

Sjøørrethefte skal inspirere skoler og ungdom:

NJFFs sportsfiskekonsulent Sondre Breian er involvert i NJFFs prosjekt Sjøørretriket, som har pågått i 3,5 år. Prosjektet involverer seks fylkeslag, 26 kommuner og 40–50 foreninger.

Det jobbes bl.a. med å kartlegge og bedre tilstanden til sjøørretbekkene i Sørøst-Norge, gi ungdom og skoler opplæring om sjøørret og økologi, og utplassere informasjonsskilt ved gytebekkene.