Hyttebygging:
Vil ha nasjonalt forbud mot nye hyttefelt
Norske kommuners arealplaner er gamle og utdatert, viser en ny rapport fra NINA. 354 kvadratkilometer er planlagt utbygd i leveområder for villrein.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Store arealer, nærmere bestemt 2166 kvadratkilometer, er satt av til framtidig utbygging, hvorav 354 kvadratkilometer er lokalisert i leveområder for villreinen, hovedandelen (204 kvadratkilometer) er planlagt til hytteutbygging.
Det er Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) som har kartlagt norske kommuners utbyggingsplaner. Gamle og utdaterte planer er en grunnleggende utfordring i arealforvaltningen, mener instituttet. Mange gjeldende planer er vedtatt i en tid da det var lite oppmerksomhet rundt klimatiltak, miljøvirkninger og naturfarer.
Liten politisk vilje
– Med de to siste regjeringene har det vært liten politisk vilje i Norge til å styrke den regionale planleggingen på tvers av kommunegrenser. Dersom det ikke kommer nye politiske signaler, må vi nok sette vår lit til at lokaldemokratiet og de folkevalgte i kommunene tar ansvar for å sikre villreininteresse, sier NINA-forsker og medforfatter av rapporten, Trond Simensen.
Forskningsrapporten konkluderer med at det er fare for at det gis tillatelser til utbygging i slike områder, uten at dette er forankret i oppdatert kunnskap og uten at de er i tråd med nasjonale mål, politiske målsetninger og nasjonale forventninger til arealplanleggingen.
Forskerne mener resultatene viser behovet for at kommunene oppdaterer eldre planer og vurderer om tidligere godkjente utbyggingsområder skal tas ut.
Behov for planvask
Statssekretær i klima- og miljødepartementet Kjersti Bjørnstad (Sp) skriver i en e-post til Jakt & Fiske at regjeringen oppfordrer kommunene til å gjøre en planvask, der de går gjennom eldre planer og vurderer om det er hytteområder som kan redseres eller fjernes fra fremtidige/oppdaterte planer.
Ifølge statssekretæren, har en rekke kommuner tatt ut tidligere hytteområder eller redusert dem etter slike gjennomganger tidligere.
– Jeg opplever at kommuner er opptatt av dette og at utfordringene med hytteutbygging er høyere på dagsorden. Det viktigste er at kommunene har en samlet arealforvaltning som godt ivaretar vår samfunnsutvikling og naturmål, skriver Bjørnstad.
Ifølge KLD er det imidlertid for tidlig å si noe om hvilke grep regjeringen eventuelt vil ta i den kommende stortingsmeldingen for å bedre tilstanden for villrein.
Ønsker forbud
At det er behov for planvask, er det stor grad av enighet om.
– Spørsmålet er hvorvidt du skal bruke 40, 60 eller 90 graders vaskeprogram, sier Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant for SV.
Han mener kommunenes gamle utbyggingsplaner må gjennomgås i lys av de nye utfordringene, med blant annet naturtap og klimaendringer, og at lokal selvråderett må vike for et nasjonalt forbud mot etableringen av nye hyttefelt.
– Fjellet er rett og slett fullt. Det får store konsekvenser for norsk natur om alle områdene som er satt av til hytteformål blir bygd ut. Vi må se på menneskelig ferdsel, sier Haltbrekken og refererer blant annet til DNTs fjerning av en sti på Dovrefjell.
Opprop mot statlig overstyring
42 ordførere har undertegnet et opprop som tar til orde for at prosessene med tiltaksplanene og stortingsmeldingen må bremses, og at berørte kommuner må involveres i betydelig sterkere grad.
Ordførerne krever blant svar på hvilke konsekvenser tiltaksplanene vil få for kommunenes arealplanarbeid.
– Vi er ikke for eller mot mer eller mindre vern. Hvis man vil ha aksept og forståelse for vern, krever det at man respekterer lokaldemokratiet og de prosesser som bygger oppunder det. Vi tror at vi skyter vernet i foten med statlig overstyring, sier Hanne A. Velure, som leder Utmarkskommunenes sammenslutning (USS).
Hun viser til at de regionale villreinplanene som ble igangsatt i 2007 skulle ta fem år, men endte med å ta ti år fordi det ble stor lokal misnøye og høyt konfliktnivå.
– Begrens ferdsel
– Hyttebyggingen bidrar i første rekke til ferdsel inn i vinterbeiteområdene i randsonene og utgjør et problem i vinterperioden, sier Svein Erik Lund i Hardangervidda villreinutvalg.
Av de 354 kvadratkilometerne NINA-rapporten har kartlagt i villreinområder, påpeker Lund at mye av ødeleggelsen allerede skjedde for 40 år siden. Det som historisk har vært et villreinområde, har gått ut av bruk på grunn av gradvis nedbygging.
– I praksis tillates ikke hytteutbygging i villreinområder i dag. Hovedutfordringen er at det bygges inntil villreinområdene. Det skaper økt menneskelig ferdsel, og den er det ingen som kan eller vil ta ansvar for å begrense – selv om vi vet at villreinen blir forstyrret.
Trenger sterkere virkemidler
– Kommunene må erkjenne at deres arealplanlegging delvis er årsaken til at villreinen sliter, sier Siri Parmann, fagsjef i NJFF.
Hun ønsker klarere signaler fra regjering og stortinget, og sier det er behov for mer bindende regionale planer for å fange opp de kommunene som ikke ivaretar regionale og nasjonale hensyn til villreinen, herunder regionale planene for villreinområdene. Sammen med WWF, DNT og Naturvernforbundet, krever også NJFF at utbyggingen av nye hyttefelt bremses.
- Innhent ny kunnskap om natur og klima og vurder om planlagte byggeområder i kommunens arealplaner fortsatt skal kunne bygges på eller om de bør bevares som landbruksnatur og friluftsområder.
- Fastsett langsiktige byggegrenser, begrens hyttebygging og styr denne til allerede etablerte byggeområder. Si nei takk til nye hytter som berører villreinområder, 100-metersbeltet i strandsonen og andre urørte og verdifulle naturarealer.
- Ta styring på arealutvikling gjennom oppdaterte arealplaner og ved å si nei til dispensasjonssøknader om å bygge hytter i verdifulle natur og friluftslivsområder.
