Min sekk || Marius Nergård Pettersen
Måtte ty til Bjørn Eidsvåg for ikke å fryse i hjel
Forfatteren av «Hemmelige hytter» foretrekker helst å sove under åpen himmel, og liker å utforske egen tålegrense. En gang holdt det på å gå riktig ille.
– Siste turopplevelse – med sekk?
– Siste tur med ordentlig sekk var på Hallingskarvet. Jeg hadde én natt under åpen himmel og én natt i telt. Det var vindstille, stjerneklart og måneskinn. Jeg så utover hele Hardangervidda fra 1800 meters høyde, slik jeg aldri har opplevd den før.
– Hva har du alltid med deg i sekken?
– Jeg går mye i skog, og selv om jeg prøver å holde slitasjen lav, er bål et fast innslag. Derfor har jeg alltid med fyrstikker og en liten øks. Gjerne også banan og drikkeflaske. I beltet har jeg alltid en av knivene jeg arvet etter morfar, som ble hobbyknivmaker på sine eldre dager.
– Noe du ikke kan klare deg uten?
– Det kommer litt an på turen. Jeg hadde et eksperiment med noen venner for et par år siden. Vi dro til skogs og skulle klare oss i 48 timer uten noe annet enn det vi fant. Det gikk fint, det.
Men jeg fortrekker jo å ha en godt pakka ryggsekk. Mange synes hytte-til-hytte er en lettere måte å gå på tur på, men det gir en annen frihet å ha alt på ryggen. Jeg foretrekker å ha muligheten til å ta avstikkere.
– Vil du beskrive deg selv som materialist eller idealist?
– Jeg er i hvert fall opptatt av å minimere antall produkter, og synes det er fint med klær og utstyr som har flere bruksområder. Jeg kjøper også gjerne brukt.
Jeg gikk en vintertur i Finnmark med utstyr fra loppemarked. Full utrustning, inkludert fjellski, kom på i underkant 1200 kr.
– Digitalt eller analogt?
– Noen av de fineste turene jeg har hatt, er i områder uten mobildekning. Ideelt sett skulle jeg gjerne svart «analogt», men så er jeg et barn av min tid.
Jeg har med meg digitalkamera og bruker mobiltelefonen mer enn jeg helst skulle ha gjort.
– Din beste naturopplevelse?
– Det var på en femukers tur i et fjellområde på Helgelandskysten. Vi hadde lite mat, var jevnlig sultne og rasjonerte. Etter en liten uke hadde vi gått en ekstra lang dagsetappe for å nå et vann der vi trodde det kunne være fisk.
Da vi kom fram, vaket det over hele vannet. Det var ikke stor ørret, men den beit på annethvert kast. Følelsen av å ligge i vannkanten og jafse i seg fersk, nystekt fisk og endelig bli helt mett, kommer jeg aldri til å glemme!
– Og din verste?
– Jeg er ganske sikker på at jeg holdt på å fryse i hjel en gang da jeg var i samme område, midtvinters i 25 minus. Jeg satt oppe om natta og prøvde å fyre bål, men været hadde vært fuktig og det var mye is i veden. Jeg sleit skikkelig med å få ordentlig fyr.
Mens jeg satt der, holdt jeg på å sovne. Jeg var alene, fullstendig utkjørt og skulle ikke ha kontakt med noen før om fem-seks dager. Hvis jeg hadde sovna da, ville nok min tid vært over.
Det var ikke bare en dårlig opplevelse, det var en skrekkopplevelse. Jeg fikk samlet meg, hoppa opp, løp og sang «Eg ser» av Bjørn Eidsvåg, mens jeg forsøkte å finne ved.
– Hva er ditt beste turtips?
– Bruk nærnaturen din! Det er så mange fine opplevelser som ligger lett tilgjengelig. Se med nye øyne, finn nye måter å bevege deg på. Andre kunne faktisk reist verden rundt for å se det som ligger rett bak nettopp ditt hus.
– Hva er din største jakt-/fiskedrøm?
– Min største drøm er å ta på seg en stor sekk, pakket for mange typer vær og forhold, og gå ut døra uten en plan eller vite hvor jeg skal. Bare ha kjempegod tid.