Kongens mann

– Jeg fikk skikkelig bakoversveis av den positive sorten! Kenneth Bruvik er ydmyk, beæret og nærmest i sjokktilstand etter tildelingen av Kongens fortjenestemedalje. En hedersbevisning han får for særlig samfunnsnyttig bidrag innen sosialt arbeid og bærekraftig miljø.

Som vestlendinger flest, misliker Kenneth selvskryt. Vi viser derfor til et knippe av Facebook-gratulasjonene som har haglet inn siste dagene. Fra forskere, forvaltere, politikere, organisasjoner og enkeltpersoner:

«En mer fortjent tildeling av Kongens fortjenestemedalje finnes knapt. I hvert fall utenfor krigstid», «Verden trenger flere som deg», «Havet og alle dyra takker deg.»

– Jeg har tørket mange tårer de siste dagene. Dette hadde ikke vært mulig uten alle støttespillerne som heier fra sidelinjen.

Krokodillemat

Vi sitter benket i stua til Kenneth og samboer Anette Telle på Laksevåg i Bergen. At den nevenyttige miljøforkjemperen selv har bygget stuas TV-benk og flere lamper av drivved, er som det skal være.

– Jeg liker å ha en bit av fjæra med meg innomhus. Drivved råtner aldri. Fargene og sjatteringene tiltaler meg, smiler mannen som allerede i 1989 var arkitekten bak Skoleprosjektet, forløperen til TAM-prosjektet (Trygget, Ansvar og Mestring) i regi av NJFF Hordaland.

Siden har hundrevis av ungdomsskoleelever med atferds- og tilpasningsvansker nytt godt av undervisningsopplegget som har fokus på natur, miljø og friluftsliv.

Elevene hentes hver dag og kjøres til TAM-basen på Ågotnes.

På timeplanen står bl.a. aktiviteter som havfiske, matlaging, fellefangst, plastrydding og fluebinding. Eller å hente krokodillemat til Akvariet i Bergen.

Urkraft

Selv forteller den to meter lange energibunten om egen oppvekst preget av et særdeles høyt aktivitetsnivå: Han var lærernes store skrekk på barneskolen i Øygarden, hadde lopper i blodet, munndiaré og dysleksi.

I helgene tok foreldrene barneflokken på fem med på telttur til Kvamskogen. På programmet sto markfiske etter bekkørret. Naturopplevelsene formet Kenneth.

– Av pappa lærte jeg å høste kun av overskuddet, og at alt henger sammen med alt. Den lærdommen har satt seg fast i meg som en urkraft. I dag snakker alle om bærekraft, men det er ofte lite kraft bak ordene.

Vi spoler fram til 2017. Året da «plasthvalen» strandet på Sotra og vekket Kenneth – og en hel verden. Hvalen hadde 30 plastposer og store plastflak i magen.

Ordene fosser

– Det var som hvalen ville fortelle oss noe. Den traff oss i hjertet. Vi begynte å plukke plast for harde livet. Er du ute og rydder, vil du oppdage at naturen er vakker og at vi ikke kan la det se slik ut.

Det påstås at hvis Kenneth er med på laget, skapes det gode energier. Plutselig vil alle være med. I fjor var han initiativtaker til å rydde plast i Hardangerfjorden. 3000 plastryddere stilte opp! 23 tonn plast ble ryddet. På én dag.

Får Kenneth en ide, noe som skjer hyppig, slipper han aldri taket. – Vi har koblet oss fra naturen i generasjoner. Plastsaken og villaksengasjementet har åpnet øynene våre. Nå har vi koblet oss på igjen, både i hjerter, sinn og sjel. Her passer det å smette inn at Kenneths munndiaré i alle fall

ikke har avtatt med årene. Ordene fosser. Stemmevolumet øker markant i takt med engasjementet. Slik som nå.

– Beklager hvis jeg er høylytt, altså.

– Nei da, bare fortsett du.

Koker i topplokket

– Plasten er skumlere enn vi har forstått. Målet er å skape et globalt engasjement. Neste år er planen å rydde Sognefjorden, og jeg er også invitert til Skottland for å rydde en fjord.

Bekjentskapskretsen beskriver Kenneth som en person med ekte og smittende engasjement. Formidlingsevnen er unik. Han bobler konstant av positiv energi og ideer – og trenger landingshjelp.

Sparringpartnerne i NJFF-Hordaland og jobbkollega Espen Steffensen er gode støttespillere. Og når det koker som aller verst i topplokket, roer samboeren ham ned.

Plutselig vil alle være med å rydde. Årsak? Kenneth Bruvik.

Kenneth Bruvik elsker fluefiske etter laks. Tidligere gikk det mest i laksespinner, som her i Eidselva.

– Takk til Anette som lar meg få lov å herje på med prosjektene mine. Jeg har aldri hatt det bedre og har balanse i hverdagen.

Apropos prosjekter: Kenneth holder plastforedrag, er styreleder i miljøstiftelsen Framtidshavet og styremedlem i Havbyen Bergen. Han er også tildelt flere priser for sitt engasjement.

TV-helt

Kanskje ikke å undres over at miljøfyrtårnet fra Sotra er fullstendig utladet når han kryper under dyna om kvelden. Klokka seks neste morgen er han igjen fulladet. Gyver løs på husarbeid uten kaffe innabords, er han fulladet igjen.

De fleste vil nok ha fått med seg at Kenneth det siste tiåret har gjort drøssevis av nasjonale og internasjonale TV-prosjekter. Alle med naturperspektivet som det bærende element.

Ja, hvem husker ikke godbiter som Dronninga i dypet, Plasthavet eller Den fantastiske villaksen?

– Sistnevnte ble en øyeåpner for seere som ikke vet så mye om villaks. Nå har flere fått empati og kjærlighet for villaksen, ivrer han, som er i dialog med Sky News om nye tv-prosjekter.

– Du har sans for laksefiske?

Tropisk lykke

– Ja, hver sommer tar jeg ut noen få fisker i vestlandselver som Espedalselva, Eidselva og Årdalselva. De få laksene jeg avliver, betyr veldig mye for meg.

Kenneth framhever at han er glad i kystressursene. Han er havfisker på sin hals, og det går i arter som torsk, sei, lyr, hyse, lange og brosme.

– Spøkelsesfiske er en uting. Sammen med TAM-elevene henter vi opp så mange tapte fiskeredskaper som vi bare makter, blant annet ved bruk av undervannsdrone.

Dessuten har han forsøkt lykken i tropiske farvann. Turen gikk til Belize i Mexico. Like før hjemreise lyktes han med en Grand Slam (bonefish, tarpoon og tusenkastfisken permit). Alt dokumentert av NRKs Ut i naturen (som av uforståelige grunner er nedlagt).

Fyrer opp engasjementet

– Hva er du mest stolt av? – Alle menneskene som med glede blir med på disse fantastiske prosjektene. Det gir meg energi. Jeg er selvfølgelig stolt av barn og barnebarn, og av miljøbevisste TAM-elever.

Kenneth har fisket de samme bekkene med barn og barnebarn som han selv fisket i oppveksten. Han har fortalt de samme historiene som faren en gang fortalte ham.

– Det har blitt min livsoppgave å føre disse store naturopplevelsene videre. Hvis omsorg, empati og kjærlighet for naturen står igjen som arven etter meg, er jobben gjort.

– Hva betyr hedersbevisningen for deg?

– Å få denne anerkjennelsen er det samme som å sette fyr på engasjementet mitt ... Nå skal jeg virkelig kjempe for naturen.

På vegne av flere: Vi gleder oss til fortsettelsen!