Månedens ytring

Klima for kunnskap om skog

Er det ikke riktig at trær som vokser binder mest karbon, slik at gamle trær bør vekk og erstattes med planter som gjødsles og gis gode kår med grøfting og markberedning?

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel. Informasjonen som fremkommer kan være utdatert.

Meiningar i ytringa står for skribentens eiga rekning.

I plattformen til den nye regjeringen står det en god del om naturforvaltning. Det kan leses som en grøsser – hvis man er interessert i at norsk natur skal ha det bra. Et eksempel er det som skrives om skogbrukets virkninger på klimaet. I en regjering der Senterpartiet er med, er det ikke overraskende at skogeierperspektivet står sterkt, og at det pøses på med argumenter for mer flatehogst, mer gjødsling og mindre vern. Den forrige regjeringen gikk langt i samme retning, så det er ikke noen drastisk endring, men det er en tydelig opptrapping.

Argumentene som benyttes trenger å gås etter i sømmene. Skogbruksnæringen har grepet klimaargumentet med begge hender, og dens talspersoner kan knapt åpne munnen uten å framheve hvor viktig det er med flatehogst, skogsbilveier og planting «hvis vi skal klare det grønne skiftet». At næringsorganisasjoner framstiller virkeligheten på den måten, er ikke overraskende. Men også myndighetene har overtatt denne argumentasjonen, og kjører på uten motforestillinger. Hvis man er litt kynisk er heller ikke det oppsiktsvekkende: Hvem har vel hørt om at myndighetene prioriterer såkalte klimatiltak som ikke er lønnsomme? Men samtidig er det dypt tragisk, og viser at «kunnskapsbasert forvaltning» kan være temmelig hul retorikk.

Kjære leser!

For å lese denne artikkelen må du være innlogget som medlem av Norges Jeger- og Fiskerforbund.