Reportasje || Steinkjer
Disse rydder plasten for deg
20 millioner tonn plast havner i havet hvert år. Men det nytter å gjøre en innsats, også med små barnehender til hjelp.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
– Kan plast være i naturen, eller?
– Nei!
Svaret kommer kontant fra fire småtroll ute på søppelrydding.
– Hvor skal den være da? undrer vi.
– I søpla!
– Men hva hvis plasten likevel er i naturen da?
Det grubles litt blant de fire.
– Da blir fuglan død! sier den ene.
– Ja, for da spiser de plasten, legger den andre til.
– Og det er ikke lov! sier den tredje bestemt.
5005 kilo søppel
Vi er ute med Malmen barnehage i Malm i Steinkjer. Det er NJFF Nord-Trøndelag som har organisert ryddedagen, slik regionlaget har gjort i samarbeid med skoler og barnehager et år gjennom, i 2021–22.
Totalt 58 ryddeaksjoner er blitt gjennomført i sju kommuner. Hele 24 kilometer strand, elvebredder, turstier og friluftsområder er ryddet for til sammen fem tonn søppel.
Inga Frøseth Rossing (34) har vært ansatt som prosjektleder for det hele, og hun har stadig vært ute med barn og unge.
Tenker på framtida
Noen vil kanskje tenke at plastrydding ligger litt på siden av NJFF primæroppgaver. Frøseth Rossing mener derimot at temaet er veldig relevant for organisasjonen.
– Jeger og fisk har renommé for å være god på dugnadsarbeid; det er masse ildsjeler rundt i lokalforeningene. Dessuten har våre medlemmer ofte veldig stor lokalkunnskap, og vet hvor det kan være behov rydding, sier hun.
Ifølge Frøseth Rossing handler det også om et generelt miljøansvar:
– Skal det være mulighet til å drive jakt og fiske i framtida, så må man ta vare på naturen. Vi kan ikke bare tenke at alt bare skal ordne seg sjøl, mener hun.
Distraherende fotograf
Femåringene i Malmen barnehage startet plastjakten for fullt i morgen. Etter en time eller to har nok motivasjonen sunket et hakk. Akkurat nå er fotografens kamera det mest interessante for noen av dem.
– Kan æ få ta et bilde?
– Kan æ få ta bilde!
– Enn æ da?
Undertegnede prøver å lirke oppmerksomheten over på dagens tema. Men vips, så er ungeflokken borte mellom busk og kratt.
Et tonn på en dag
Ikke lenge seinere samles alle på rekke. En hel liten skrothaug er samlet sammen, og det skal lempes inn i NJFF-Trøndelags bil. Inga Frøseth Rossing retter på capsen.
– Det er kanskje ikke de største mengdene plast som blir ryddet når barnehagene er ute, sier hun.
Når skolene er i sving derimot, er de i sving dagen lang. Som den gangen Malm oppvekstsentervar ute, og både elever og ansatte deltok.
– Bare denne dagen ble det plukket et tonn plast, en helt fantastisk innsats! smiler Inga Frøseth Rossing.
Fikk 900 000 i støtte
– Vi i NJFF kan gjerne sitte på sidelinje og protestere, men jeg mener at vi også være aksjonsrettede. Dette sier Endre Alstad i NJFF Nord-Trøndelag, initiativtaker til rydding av marint søppel i regionen.
Initiativet startet opprinnelig i 2020, da det ble søkt om midler fra Miljødirektoratet. Det endte i avslag, men etter å ha søkt Handelens miljøfond gikk det bedre. 900 000 kroner var tilstrekkelig til å opprette en prosjektstilling med varighet på litt over et år, fra 2021–22.
Også i Vestland og Telemark
Det foregår en rekke prosjekter for å få bukt med marin forsøpling. De fleste har antakelig lagt merke til ildsjelen og «plastgeneralen» Kenneth Bruvik i NJFF Hordaland, ikke minst i NRK-serien Plasthavet, som du også finner på tv.nrk.no.
I NJFF Telemark har marin forsøpling stått på agendaen siden 2019.
– I fjor ble det ryddet to tonn i Telemark i løpet av godt over 300 dugnadstimer, forteller friluftsveileder Gaute Lundeberg Aas. Fem-seks lokalforeninger har vært aktive i dugnadsarbeidet.
– Lokalforeningene får mye skryt ute, og jeg tror det er bra for NJFF å vise fram NJFF at vi engasjerer oss i dette, sier Lundberg Aas.
150 millioner tråder
Totalt har plastprosjektet i Nord-Trøndelag samlet inn 5005 kilo plast. Ofte kan det handle om slike trådklumper som på bildet. Klumpen veier ikke mer enn ett gram, men består av hele 30 enkeltdeler: tau, garnrester, fiskesnører. Dette gir et bilde av hvor mange biter det er snakk om totalt. Hvis alle de fem tonnene besto av slike trådrester, ville det utgjøre ca 150 millioner enkeltdeler.