Det er tydeligvis manglende kunnskap om at lov/forskrift som regulerer forvaltningen av jakt og fiske for Statskog og statsallmenning er svært like, hevder artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: Kjell-Erik Moseid

Fjellovforvaltning vs. Statskog

Vi har kun gode erfaringer med Statskog-samarbeidet, men ønsker å nyansere bildet av fjellstyreforvaltningen.
23. desember 2021

Av Tormod Pedersen, NJFF Oppland og Inga Saur, NJFF Nord-Trøndelag

Oppland og Nord-Trøndelag er de to fylkeslaga i Norge som har størst andel med statsallmenning. Vi har lang erfaring med å samarbeide med fjellstyreorganisasjonen, noe vi ønsker å dele – i diskusjonen om å innføre fjelloven i Nordland og Troms. 

Samarbeidet med fjellstyrene fungerer svært godt hos oss både på fylkesnivå og lokalt. Fylkeslaget har introjakter på småvilt og rein i statsallmenninger, og møter bare positivitet og velvilje fra fjellstyrene, som ofte stiller med personell. De samme erfaringene har lokalforeningene.  

Fjellstyrene er en lokal organisasjon med lokalt tilsette. De er dermed til stede i alle kommuner der det er store statsallmenninger. Det er en av årsakene til at vi opplever at samarbeidet fungerer veldig godt. Statskog er en mer sentralisert organisasjon med regionale kontor med flere tilsette. Vi vil understreke at vi kun har gode erfaringer med Statskog-samarbeidet, men vi ønsker å nyansere bildet av fjellstyreforvaltningen.

Det gis et inntrykk av at lov og forskrift som styrer forvaltningen av jakt og fiske i statsallmenning og statsgrunn er helt ulike. Dette er ikke tilfelle. Vi anbefaler alle å lese «Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning» som regulere statsallmenning og «Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske på statsgrunn utenfor statsallmenning» som regulerer statsgrunn (Statskog).

For statsgrunn (Statskog) står følgende i §3: « … Dersom det er nødvendig å regulere antallet jegere og fiskere skal det påses at det er en rimelig fordeling mellom innenbygdsboende og utenbygdsboende jegere/jaktlag eller fiskere. Ved vurdering av hva som er rimelig fordeling, skal det blant annet legges vekt på lokalbefolkningens muligheter for jakt, felling eller fiske innen kommunen».

For statsallmenning står følgende i §2: «…. Dersom det ved jakt på småvilt uten hund, elg, hjort eller rådyr, jakt på og fangst av bever og gaupe og ved felling av bjørn, ulv og jerv er nødvendig å regulere antall jegere, skal det være en rimelig fordeling mellom innenbygdsboende og utenbygdsboende».

Begrepet «rimelig fordeling mellom innenbygdsboende og utenbygdsboende» brukes for begge eiendomskategorier. Miljødirektoratet (ved Nils Kristian Grønvik) bekrefter pr. telefon at tolkningen skal være lik for begge eiendomskategorier. Begge skal ta hensyn til samme forhold, nemlig innenbygds-/utenbygdsboende, og forskriftsteksten er lik. Når det er behov for å regulere, skal samme fordeling brukes (60/40). Det er verdt å merke seg at fordelingspolitikken først får oppmerksomhet når tilbudet er mindre enn etterspørselen. Det oppstår naturlig nok først i Sør-Norge. 

Når en leser enkelte debattinnlegg kan en få inntrykk av at allmennheten blir stengt ute ved forvaltning etter fjelloven. Statistikken viser at ca. 80 prosent av jaktkort på småvilt i statsallmenningene blir solgt til utenbygdsboende. Når en så stor andel av småviltkortene blir solgt til utenbygdsboende, ser vi at fjellstyrene slipper til så mange som mulig så langt det er forvaltningsmessig forsvarlig. Det samme gjelder for alle områder av jakt/fiske (f.eks. oterfiske og garnfiske).      

Prisene på jakt og fiske er hos begge aktører ganske like, og på et nivå som ikke utelukker noen. I noen tilfeller ligger Statskog høyest og i andre tilfeller fjellstyrene. Men begge variere prisene etter kvalitet på tilbudet. Begge aktørene tilfredsstiller ønsket til NJFF om en prispolitikk som sikrer allmennheten tilgang.

Fjellstyrene består av 5 medlemmer som velges av kommunestyrene og følger valgperioden. Jordbruksberettigede, jakt-, fiske- og friluftsinteresser skal være representert. I områder med reindriftsinteresser kan det bestemmes at reindriftsnæringa skal være representert. Inntektene fra jakt og fiske går inn i fjellkassa, og inntektene kan bare benyttes til forvaltning/tiltak lokalt, lokal næringsutvikling og allmennyttige formål. Inntekter blir dermed kanalisert lokalt, og bidrar til å forvalte og utvikle bl.a. jakt, fiske og friluftslivstilbudet (stier, bruer, hytter, båter, forvaltningsplaner, rypetaksering, fiskeutsetting, prøvefiske MV.).

Forbundsstyret gjorde følgende vedtak 9. juni 2017: « … Dagens praktisering av Fjellovens bestemmelser om jakt og fiske ivaretar allmennheten på en god måte … »

Ny samarbeidsavtale ble skrevet mellom NJFF og Fjellstyresambandet 10. september 2019. Det har alltid vært en god dialog og et godt samarbeid mellom NJFF og Fjellstyresambandet. Vi er både forundret, og lei oss over, den negative vinklingen fjellstyreforvaltningen har fått i den partipolitiske analysen i vårt medlemsblad, der bl.a. ordet proteksjonisme blir brukt. Vi merker oss også formuleringen i sak 7.2 til Landsmøtet: «Statskog sikrer jegere og fiskere lik tilgang på jakt og fiske». Det er tydeligvis manglende kunnskap om at lov/forskrift som regulerer forvaltningen av jakt og fiske for Statskog og statsallmenning er svært like.

NJFF har kjempet for å hindre salg av Statskog eiendommer. Blir arealene forvaltet etter fjelloven i Nordland og Troms kan det ikke selges ut noe areal. Det står klart i Fjelloven.

Vi håper at våre erfaringer kan bidra til en konstruktiv debatt om innføring av Fjelloven i Nordland og Troms. Vi er sikre på at fylkeslaga i Nordland og Troms, og alle andre jegere og fiskere, vil høste de samme gode erfaringer som vi har, dersom Fjelloven også blir innført i disse fylkene.    

 

Siste fra Meninger

Professor Torstein Storaas skriver i sin kommentar at han ønsker seg mer forskning på effekten av felling av havørn. Illustrasjon: Lars M. Aurtande
Kommentar:

Eit havørneksperiment

Det er ganske irriterande å tru so mykje og vita so lite.
Foto: Sondre Breian / NJFF
Leder:

Ørretlandet

Tross villaksens mange utfordringer, er Norge fortsatt en stormakt på laksefiske og den viktigste fødestua for de nordatlantiske villaksstammene.
– Nå er den her. Selve dagen oss laksefiskere venter på, skriver redaktør Ole Kirkemo på lederplass. Foto: Torgeir W. Skancke
Leder:

Sesongstart

10. august. 21. august. 10. september ... I det norske jaktuniverset er dette datoer mange har et sterkt forhold til. Det er noe med premierer.

På forsiden nå