– Rovviltet er et nødvendig mellomledd

I diskusjonen omkring rypenes bestandsvariasjoner, etterlyser professor Vidar Selås en alternativ forklaring på hvorfor hønsefugl og smågnagere samvarierer med gode blåbærår, dersom en ikke legger vesentlig vekt på hans plantestresshypotese (Jakt og Fiske nr. 7-24).

Selås har utført mye interessant forskning spesielt omkring smågnagere og deres næringsemner i skogsmiljø. Men når han samtidig mener at kvalitetsvariasjonen i blåbærlyngen, via hans stresshypotese, har en direkte effekt på hønsefuglkyllingenes overlevelse, får han sterk motbør fra flere forskere på hønsefugl.

Som det bør gå klart fram av tidligere artikler fra under tegnede mfl. mener vi at den alternative byttedyrhypotesen i de fleste tilfeller er forklaringen på samvariasjonen, altså at varierende predasjon er nødvendig for å transportere smågnagersyklusen over til hønsefuglbestandene og bestander av mangfold av andre arter som aldri spiser blåbær eller planter i det hele tatt.

For ytterligere å styrke argumentene i vår opprinnelige artikkel, tar vi med resultatene fra svensken Vidar Marcstrøms studier på to øyer i Østersjøen.

Han fjernet rev og mår fra en av øyene og undersøkte effekten på skogsfugl ved å sammenligne med den andre øya hvor rovviltet ble latt i fred.

Det ble mer skogsfugl på øya der rovviltet ble fjernet, men det var ingen økning i skogsfuglkyllingenes overlevelsen i smågnagernes toppår – og ingen reduksjon i gnagernes bunnår. Samvariasjonen mellom smågnagere og skogsfugl forsvant altså der rovviltet var fjernet.