Har polletten falt ned nå?

Massivt naturtap i form av nedbygging, arealendringer og hogst har lenge vært på radaren til både forskere, journalister og grønne organisasjoner. Men varskuropene har møtt en heller dvask klangbunn. Starten av 2024 har imidlertid vært preget av det som må kunne kalles en naturforløsning.

Hvordan et budskap formidles, har opplagt stor betydning for hvordan det blir mottatt og forstått. Statskanalen må ha gjort et og annet riktig da naturtap atter en gang ble satt på agendaen på nyåret. Ved hjelp av kunstig intelligens, journalistisk gravearbeid og samarbeid med forskere, ble den skremmende virkeligheten synliggjort på nye måter for det norske folk.

Det var som å løsne en propp. Naturengasjementet har gått som en flodbølge over det ganske land. Til og med klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen grep pennen fatt: «Vi bygger ned naturen i et skremmende tempo. [...] Vi må tenke nytt om hvordan vi utvikler samfunnet vårt framover. [...] Vi skal bli arealnøytrale, før det er for sent.» proklamerte statsråden på NRK Ytring.

Man kunne nesten få inntrykk av at Bjelland Eriksen plutselig hadde fått vite noe han ikke visste fra før. Så er ikke tilfelle. Både den sittende og flere foregående regjeringer har vært fullt klar over hvilken vei pilene for norsk natur har pekt. Allerede i 2006 kom Riksrevisjonen med krass kritikk av norsk arealforvaltning. 

Det ble tydelig påpekt at kommunene ikke utarbeidet og reviderte kommuneplaner som gjorde dem i stand til å utøve en helhetlig og langsiktig arealplanlegging. Sagt på godt norsk: Det gikk over stokk og stein. Og slik har det fortsatt. Fasit over nedbyggingen har hele tiden vært tilgjengelig hos Statistisk sentralbyrå (SSB).

Om noen fortsatt skulle være i tvil: Det er i svært stor grad kommunene selv som bestemmer hvor det skal bygges i Norge. De siste 15–20 årene har tre regjeringer gitt kommunene stadig friere tøyler til å gjøre nettopp det. Det er blitt presisert at plan- og bygningsloven skal være en «Ja-lov», og statsforvalterne har fått beskjed om å holde fingrene av fatet. Det meste er blitt overlatt til lokalpolitisk skjønn, noe de færreste kommunestyrer har håndtert på en forbilledlig måte.

Man må gjerne rette flengende kritikk mot kommunene, de er ikke uten skyld, men til sjuende og sist er det staten som har ansvaret. Nå trengs det opprydning og kursendring, og det må skje raskt. Det trengs en grundig og detaljert kartlegging av hvilke naturverdier vi har, det trengs kontrollmekanismer som sørger for at lokaldemokratiet ikke gjør feil valg, det trengs flere forbud forankret i dagens lovverk, og det trengs sanksjonsmuligheter dersom noen velger å gi blaffen.

Støre & Co har vært tydelige på at de skal «sette naturen som en ramme for all politikk.» Det har vi sett svært lite av til nå. Det er på høy tid å fylle frasen med innhold. Naturpolletten har tilsynelatende falt ned hos folk flest, dessverre ser den ut til å ha kilt seg fast i regjeringsapparatet.