I Numedalslågen i Vestfold lever det spesielle flåtefiske og andre middelalderske fangstmetoder i beste velgående, sammen med stangfiske med reke og søkke, mark og flue. Den debatten skal få ligge i denne omgang, vi nøyer oss med å konstatere at Lågen kan se tilbake på nok en bra sesong.

I den gjennomregulerte elva er det alltid vann, og hadde nær 3800 fisk på land i månedsskiftet august/september, med en gjennomsnittsvekt på pene 4,9 kg. I sommer har den typiske mellomlakselva (fisk 3–7 kg) også levert mer enn 700 storlaks (over 7 kilo).

Fisket i Lågen pågår fram til 9. september oppstrøms Holmsfoss. Inn i september tas det gjerne godt med laks i elvas øvre lakseførende del (Svarstad - Hvittingfoss). Når sluttstrek settes vil totalfangsten trolig passere 20 000 kilo. Det er en plass på pallen over landets mest fangstrike elver i 2019.

Vann var heller ikke mangelvare i Drammenselva, den andre kjempen på Østlandet. Trofaste fans av fisket ved Hellefoss i Hokksund hadde på tampen av august landet 600 laks med en snittvekt på solide 7,2 kg. Største sjøørret var 8,0 kg.

Sesongslutt nedstrøms Hellefoss er først 30. september, så her vil fangsttallene erfaringsmessig stige betydelig.

Augustregn
Laksebørsene for de toneangivende elvene på Sørlandet, var ikke mye å heise flagget for, før regnet kom i august. Da ble det til gjengjeld fart i smålaksfisket. Mandalselva hadde notert 1975 fisk pr. 22. august, hvor av 1157 var smålaks. Otra hadde 1180 fisk til samme dato, hvor av 719 var under tre kilo, mens det i Audna var meldt inn 882 laks på børsen pr. 22. august. Også her er det små- og mellomlaks som dominerer. Uke 33 bød på mye moro, med 272 laks på land.

Beskjedne nedslagsfelt gjør også smålakselevene på Jæren svært nedbørsavhengig for å gi godt fiske. Som på Sørlandet ble det brukbart fiske da nedbøren kom i august.

Dirdalselva, Frafjordelva og Årdalselva nord for Stavanger, har fisket i «rykk og napp» og kan se tilbake på et år under middels. Fisket har imidlertid ikke vært så dårlig at man måtte iverksette fangstbegrensende tiltak i forbindelse med midtsesongevalueringen. Disse elvene har vist ganske store variasjoner de siste årene, og mange frykter også at de lider under rådende lusesituasjon i Ryfylkefjordene.

Suldalslågen bra
Lyspunktet i sørvest er Suldalslågen. Vestlandets største og mest vannrike vassdrag, kan vise til nok en brukbar sesong, og god oppgang i laksetrappene i Sandsfossen. Den kraftregulerte elva har solid minstevannføring. Det gjør at elva alltid er fiskbar, selv om du også her opplever døgn hvor laksen nekter å ta.

Fangsttallene i slutten av august, lå godt foran 2018-sesongen. Her er det grunn til å merke seg at ca. halvparten av den laksen som tas i Suldalslågen er «merket» (fettfinneklippet) laks, og hvilken betydning utsettingen av smolt har for å opprettholde det gode fisket. Smolten blir slept fra munningen i elva, forbi lusebeltet i fjordene, og deretter sluppet i Boknafjorden.

Vannmangel
Når snøen i fjellene var vekk i mai, og regnet uteble, ble sesongstarten i Etne svak. Elva har vært det lille lyspunktet i Hordaland de seinere årene, men en vannføring på kun 10- 12 kubikk/sek, trekker ikke fisk opp fra fjorden. Kun 100 fisk forbi fisketelleren ved sesongstart 15. juni var urovekkende, og la da også fort en demper på fiskeinnsatsen. Uke 27 bød på brukbart fiske, deretter stupte fangsten. Ved sesongslutt 15. august, var det kun tatt 361 laks, med en snittvekt på 3,4 kg.

Les også: Slik tar du junilaksen.

Pr. 20. august hadde 1019 laks og 997 sjøørret passert fisketelleren. Gledelig var at kun 19 oppdrettsfisk ble tatt i fella.

Forrykende i Flekke
Flekkelva i Sunnfjord bød derimot på perfekte forhold fra sesongstart 1. juni og påfølgende dager, med fylte kvoter (to lakser pr. døgn) for mange av dem som var heldige kortinnehavere.

– Jau da, vi er godt fornøgde, sier Bjarne Huseklepp, som fikk gleden av å lande en laks på 12,1 kg tidlig i juni. Flekkeelva fisket jevnt godt ut første uka av juli, deretter var det brått slutt på moroa også her. Uten vann, ingen laks.

Sesongen i Lærdalselva ble en gedigen skuffelse.

Les også: Gi laksen en pause.

Brukbart i Surna
Fra Eira i Møre og Romsdal rapporteres det om det beste junifiske på mange år, og brukbart med smålaks utover sommeren, men det er langt fram til gamle høyder.

Pr. 20. august var det tatt ca. 1000 kilo laks i Driva, men i Sunndal fiskes det nå kun på de 25 kilometerne, nedstrøms fiskesperra ved Romfo.

I Surna på Nordmøre var det tatt 953 laks med stort og smått pr. 19. august, noe som er godkjent, tatt i betraktning at sommerregnet uteble. Redningen er at nedstrøms kraftverket er det alltid fiskbart. Fra Surnadal rapporteres det for øvrig om mye små- og mellomlaks på elva. Det lover i det minste godt for kommende år.

Best i regulerte elver
Trøndelagselvene Namsen, Gaula, Orkla og Stjørdalselva, fire av de store lokomotivene i vårt laksefiske, viste som så mange ganger før muskler i juni. Mens fjoråret har gått inn i historien som tidenes varmeste, ble inngangen til juli derimot den våteste og kaldeste noensinne i Trøndelag, med kulderekorder på løpende bånd.

Kulda ble etterfulgt av temperaturer over 30 grader et par uker seinere. Ikke mye stas å ha forhåndsbestilt laksefiske under slike «føreforhold».

En uregulert elv som Gaula tørket da også fort opp, og ble stengt for fiske en periode i juli. Paradoksalt nok er det våre kraftregulerte lakseelver (som Orkla, Stjørdalselva og Namsen), med pålagt minstevannføring, som greier seg best når nedbøren uteblir.

Namsen, med minstevannføring på 55 kubikk nedstrøms Fiskumfoss (og påfyll fra Sanddøla ved Grong sentrum) er alltid fiskbar. På tampen av august var det landet drøyt 8600 laks i Namsenvassdraget, hvorav 1100 storlaks (over sju kilo).

Gaula passerte 20 000 kg, fordelt på 3800 laks, hvor av nær 1900 storlaks. Sterkt, i en vanskelig sesong.

Orkla stoppet på drøyt 18 000 kilo fordelt på 3600 laks (1100 storlaks), mens Stjørdalselva hadde 8500 kg, fordelt på 1855 fisk.

Bonanza i Vefsna
En av de store lyspunktene i sommer var fisket i Vefsna på Helgeland, Nord-Norges nest største laksevassdrag etter Tana, som ble gjenåpnet i fjor, friskmeldt etter tiår med gyro. Her kjente åpenbart mange laksefiskere sin besøkelsestid, de som sikret seg fiskekort ved blant annet Kvalfors, fikk oppleve et storlaksfiske av godt gammelt merke.

Samtlige fiskere i en fiskegjeng vi snakket med, hadde fylt kvoten i løpet av kort tid! I slutten av juli var det innrapportert 1147 laks, hvorav 389 storlaks, den største på 20,7 kilo.

Futt var det også i den langt mer ukjente Fusta, et par mil unna. Også denne elva er nylig friskmeldt for gyro av de elvene som munner ut i Vefsnfjorden på Helgeland.

Vannmangel i Reisa
Sesongen i Reisaelva i Troms ble også i år laber. De to første ukene var det fin vannføring, god oppgang og bitevillig laks. Deretter forsvant vannet også her. Nærmere åtte uker uten nedbør, resulterte i at elva hadde minimal vannføring store deler av sesongen. Først i midten av august kom det en del regn. Det sto mye laks og sjøørret i sjøen rundt 20. august.

Les også: Reisaelva - en reise verdt.

I Målselva, det klart største laksevassdraget i Troms, var det pr. 23. august tatt nær 7000 kg, som er på fjorårsnivå. Av 1376 laks var 379 storlaks.

Finnmark:

Sommeren det ble så tørt

– Minstevannføring også i laksesesongen bør bli aktuelt dersom årets- og fjorårets tørkesommer er noe vi vil komme til å oppleve stadig oftere.

Det sier Tor-Erland Nilsen, daglig leder i Alta Laksefiskeri interessentskap (ALI) til Jakt & Fiske etter at Altaelva har bak seg nok en sesong med svært lav vannføring. Det har ikke vært så tørt i Alta siden 1960-tallet.

Fisket i Altaelva startet veldig bra, med godt innsig og mye stor laks, allerede fra 10. juni. Det gode fisket holdt seg ut første uke av juli. Fra midten av juli og de neste fire-fem ukene ble det til gjengjeld svært labert. Og knusktørt.

Elva var nede på 28 kubikk/sek, noe som er ekstremt lavt. 20. august var den «oppe» igjen på 37 kubikk, det normale for årstiden er 70–80 kubikk. Altaelva er som kjent regulert med demningen i Sautso, men har ingen minstevannføring i sommerhalvåret, kun om vinteren.

11 over 20 kilo
Det er imidlertid en grunn til at Altaelva er verdens beste storlakseelv. Selv i en sesong hvor totalfangsten vil ligge på ca. 11 000 kilo, var det fram til midten av august landet 11 laks over magiske 20 kilo. Våre øvrige storlakselver har i beste fall en eller to fisk i dette kaliberet. Erfaringsmessig kommer det også noen store laksebeist på tampen av sesongen.

Dårlig i Lakselv
Med 9000 kilo som snittfangst de ti siste sesongene, har idylliske Lakselva i Porsanger fått mye oppmerksomhet, både som leverandør av mye storlaks – og for sitt forvaltningsregime. I sommer har det derimot ikke vært mye å skrive hjem om, medgir Egil Liberg, daglig leder i Lakseelv grunneierforening.

18. august ble det landet en kjempe på 24 kilo, men noen enslige svaler er ikke nok til å berge en jevnt over bedrøvelig sesong. Var det tørt i Alta, var det tilnærmet ørken i flere uker i Porsanger.

– På det verste var vannføringen nede på fem kubikk/sek, og elva hadde lite vann også resten av sesongen, forteller Liberg. Han tviler på at sluttstrek vil bli noe særlig over 5000 kilo.

Bra i Repparfjord
I Stabburselva på vestsiden av Porsangerfjorden, var det noe bedre, med ca. 2000 fisk, hvor av en del pene eksemplarer i begynnelsen av sesongen. Børselva, på andre siden av fjorden, har fisket direkte dårlig. Heller ikke Vestre Jacobselv har hatt det store lakseinnsiget i sommer.

Derimot fisket Repparfjordelva periodevis svært bra i sommer. Smålakselva mellom Alta og Hammerfest, hadde hele 6000 kg på land i midten av august. Når all etterrapportering er inne, kan elva fort skvette opp i 9–10 000 kilo.