Stillingskrig. En storlaks har tatt flua og har parkert midt i stryket nedstrøms Joselvmunningen på sone 6.

Reisaelva - en reise verdt

Enkelte elver er hyggeligere å fiske i enn andre elver – når fisket er tregt. Reisaelva er en reise verd, spesielt når man guides av NJFFs fylkessekretær i Troms, Karl-Petter Johansen i "elva hans".
Fredag, 1. februar 2019 - 11:41

– Du skulle hatt med deg litt regn nordover, smiler Karl-Petter Johansen …

Det er tredje gangen at kjølen på den lange slanke elvebåten subber i bunnen, på vei opp det 70–80 meter slake stryket.

Ved noen tilfeller må vi ut av båten og skyve. NJFFs fylkessekretær i Troms, oppvokst på tettstedet Storslett ved munningen av Reisaelva, kjenner imidlertid hver meter av de drøyt åtte lakseførende milene, inn til endestasjonen under Imofossen.

Med stø hånd står han med falkeblikk i akterenden og manøvrerer båten forbi lumsk storstein i de korte, men ikke spesielt harde strykene.


Med stø hånd står Karl-Petter med falkeblikk i akterenden og manøvrerer båten forbi lumsk storstein i de korte, men ikke spesielt harde strykene.

Naturperle
Vi er på vei inn mot sonene 16–20 i øvre del av elva. Ikke fordi sjansen for laksehogg er noe større der, med rådende vannstand, men fordi enhver som kommer hit få med seg det mange mener er Nordkalottens fremst naturperle. Du trenger ikke være spesielt naturromantisk anlagt for å bli betatt av naturen her inne.

Det er bare å lene seg tilbake og nyte, når båten sluker kilometer etter kilometer innover dalen. Dette er storlaksen, lirypa, jerven og kongeørnas rike. Og Karl-Petter Johansens verden.

Transportåre
– Nærheten til elva er nok det jeg setter høyest. Jeg bruker den også som transportåre for å komme inn til rypeterreng, sju-åtte mil fra Storslett. I den delen av Reisa nasjonalpark er det stort sett bare et par bekjente og jeg som jakter. Området forutsetter at du er villig til å gå noen timer opp fra dalen, og ligge i telt eller lavvo, påpeker han.

En stillfaren kar med glimt i øyet, Johansen. Hvor mange lakser han har tatt i Reisaelva vil han helst ikke ha på trykk. Han synes heller ikke persen på 15 kilo er mye å skrive hjem om. Men en og annen historie kommer etter hvert.

Karl-Petter har vært ute en vinternatt før. Da han var i 20-årene lå han alene i Tromsfjella på fangsting i to måneder. Etter at han ble familiemann har det blitt mindre tid til den type livsstil. Hver høst drar han imidlertid en uke til et skogsfuglterreng i de nordlige svenske ødemarkene.

– Outstanding, sier han, smiler og sier ikke mer om den saken.


Kanskje en selvbundet Silver Grey-variant på en dobbel sekserkrok er rett medisin?

Omfattende garnfiske
Kyst- og fjordområdene i Troms har hatt, og sliter fortsatt med et betydelig ulovlig garnfiske etter laks og sjøørret. Antall garnbeslag i sjøen gjør Troms til et verstingfylke. Det er heller ingen hemmelighet at Reisaelva har vært plaget med et omfattende tyvfiske med garnredskaper.

Elvas geografi, utenfor allfarvei, «inviterer» nærmest lyssky elementer til å sette ei garnlenke eller tre i elvas innsjødannende partier.

– En og annen røver finnes fortsatt, men dette uvesenet har blitt betydelig mindre de seinere årene. Skjerpet oppsyn har utvilsomt hjulpet, men at elva har fredningstid i den mørkeste delen av døgnet er kanskje ikke særlig taktisk, tenker Karl-Petter høyt og viser til Altaelva, tre timers kjøring lenger nord. Der har de fredningsperioden på høylys dag.


Reisaelva var preget av lav vannføringen gjennom 2018 sesongen.

Dårlig vannføring
Det er andre uke i august 2018. Reisaelva er i likhet med de fleste andre av landets lakseelver preget av lav vannføring. Perfekt «flueelv» er mellom 40 og 80 kubikk i sekundet, nå går den på stusslige 20 kubikk. Fangststatistikken forteller da også sitt, kun 2300 kilo er protokollført så langt denne sommeren. 2017-sesongen ga drøyt 6000 kilo, med et imponerende antall storlakser. Gytebestandsmålet ble nådd med god margin.

– Sone 2 og 3, ned mot munningen, har vært de beste i antall fisk de seinere åra. Jeg liker meg imidlertid best her i de øvre deler, fastslår Kar-Petter, etter at vi har gjort strandhogg på sone 17.  

Grundig til verks
– Jeg har mistet 13 laks så langt i sommer. Helt sykt, smiler han over en kaffekopp et par timer seinere. Sesongen har imidlertid ikke vært helt ræva. Også fylkessekretærer krysser fylkesgrenser. Han har landet elleve lakser, de fleste i et par Finnmarkelver.

Og selv på lav vannføring er det mulig å få laks. Det gjelder å tilpasse strategien etter forholdene. Dette er hjemmebanen, dette er elva han kan. Han veksler mellom to enhånds stenger og fisker riffling hitch og intermediate med en liten tubeflue, alt etter som han leser strømhastighet og dybde. Metodisk og konsentrert nedover stryket. Den moderne norske laksefluefiskeren anno 2018.


Også en fylkessekretær i NJFF krysser grenser i jakta på laks. Denne tok Karl-Petter i en finnmarkselv i sommer. Foto: Privat

Tungt sølv
24 timer seinere, med en smålaks på land, har vi forflyttet oss et par mil nedstrøms. Karl-Petter har trua på stryket nedstrøms Joselvmunningen på sone 6. Det har begynt å regne. Kraftig. Timen seinere, etter tre fluebytter på enhånds stanga, er det over på tyngre skyts. To hånds og tyngre og større tube. Koden knekt!

Fisken står bom stille, midt i hardeste stryket. Stanga står som en banan, fluesnøret dirrer under presset. Selv en smålaks kan oppleves råsterk i en slik stillingskrig …

Det går to minutter–så bestemmer den seg–og ruser 20 meter nedstrøms, før den kommer opp i et luftig sprang. Det glinser i sølv.

Et bredt glis brer seg i det solbrune ansiktet til Karl-Petter Johansen.

Storlaks!



Reisaelva er en reise verd og selve nasjonalparken er framholdt som Nordkalottens fremste naturperle. Den 269 meter høye Mollisfossen er en turistmagnet. Foto: Karl-Petter Johansen.

Reisaelva–fakta

Reisaelva er det nest største vassdraget i Troms og en av Norges 37 nasjonale laksevassdrag. Elva renner nordover til munningen ved tettstedet Storslett i bunnen av Reisafjorden, 23 mil fra Tromsø. 20 minutter med fly fra Tromsø til Sørkjosen.

Lakseførende lengde: 85 km, til Imofossen i hjertet av Reisa nasjonalpark.

Karakter: Du kjører ikke oppover Reisaelva i elvebåt, men innover. Over mange kilometer danner elva tilnærmet stillestående elveloner, brutt av korte, men ikke spesielt kraftige stryk. Laksetakene er slik sett enkle å lese.    

I nedre deler dominerer leire og sand på elvebunnen, lenger inn i dalen blir det grovere grus, rullesteinshøler og mer storsteinet elveløp. Elva veksler mellom relativt grunne høler og stryk fram til Holmestilla og Pontastilla, henholdsvis 40 og 45 km fra sjøen.

Videre oppstrøms blir det igjen striere strøm–fram til Bilto, drøyt halvveis på lakseførende strekning, ved sone 9 og 10. Bilveien ender noen kilometer videre inn dalen, ved Saraelv. Ovenfor Bilto er det igjen et par lange elveleier, Øvre og Nedre Kirkestilla, før fisken igjen møter variert elv, fram til Nedrefoss, drøyt 80 km fra munningen. 3 km lenger inn er det stopp for laksens vandring under den imponerende Imofossen.

Elvebåten har en sentral rolle i ferdselen i Reisadalen. I elvebåt passerer du ca. 70 km fra munningen den 269 meter høye Mollisfossen, Reisadalens fremste turistattraksjon og Nord-Europas 8. høyeste foss med loddrett fall. På normal sommervannføring kan det kjøres elvebåt til Nedrefoss.

Laksestammen: Storlakselv. Fra tidlig i 1970-årene og fram til årtusenskiftet viste fangstene en nedadgående trend. Årsaken tilskrives hard beskatning i fjorden, forstyrrende elvebåttrafikk i den forholdsvis grunne elva, samt et omfattende tjuvfiske med garn.

Økningen i laksebestanden kan trolig tilskrives at mye av den store hunnlaksen settes ut igjen, med flere storlakser på gyteplassene, samt færre ulovligheter.

Fangst laks: 8000–10 000 kilo i et normalår. Relativt ferske målinger av yngeltettheten i elva viser at Reisaelva har potensial til å levere fangster på 15 000–20 000 kg, trolig enda høyere i gode storlaksår. Siste toppår var i 2012, med drøyt 12 500 kg.

Sjøørret: Sjøørretbestanden har tatt seg betydelig opp det siste tiåret med årsfangster rundt 1000 kilo, snittvekt på ca. 1 kg og enkelte store eksemplarer, opp mot 8 kg. Over 80 prosent av sjøørreten tas i de tre nederste sonene i elva. Fisket er på sitt beste i august og september.

Sjørøye: Tilbake i 2002 var elva Norges beste sjørøyevassdrag, med en fangst på 1100 kilo. Snittvekt ca. 0,8 kilo, men enkelte eksemplarer på over 2 kg. Sjørøyefangsten har gått såpass mye tilbake at bestanden var fredet fram til 2014. Nå er det åpnet for et begrenset sjørøyefiske.

Fiske: Fluefisket har overtatt mye av hegemoniet i elva. I nedre del er sone 3, 4 og 5 de tradisjonelt beste, med en rekke fine høler for fluefiskeren. I de midtre delene av elva er sone 7 og 8 de mest attraktive, med lettvint atkomst.

Små fluer i krok 8 og 10 har vist seg effektive til Reisa-laksen, men mange sverger også til mellomstore tubefluer.

Transport: For kyss opp elva er det mulig å bestille båt hos blant annet Reisaboats, Svartfoss Andenture, m.f. i Nordreisa.

Forvaltning: Elva er inndelt i 19 soner, de fleste av dem rundt fem kilometer lange. Sonene er avmerket med skilt langs elva og på kart. Det selges ulike typer fiskekort til lokale og utenbygdsboende fiskere. Opplegget kan virke noe komplisert, se www.reisaelva.no, www.inatur.no og www.scanatura for nærmere detaljer. På hjemmesiden til Reisa elvelag finner du også kontaktinfo til grunneiere som selger kort direkte til sine vald.

Fiskekort fra Inatur finner du her.

Laksefiske fra 1. juli til 31. august, kvoteregulert og med gjenutsetting av hunnfisk over 5 kg. Elva er fredet i tidsrommet 02.00–10.00, unntatt i sone 1.

Sjøørretfiske er tillatt fra sjøen og til Bergmo bru fram til 14. september. Begrenset kortsalg.


Med sin fine strømhastighet, gunstige bredde og de gjennomgående grunne hølene og strykpartiene, er Reisaelva som skapt for enhånds fluefiske i juli og august.


 

På forsiden nå