Annonse
– Jo da, jeg begynner å få taket på det, sier Kjell Ravndal. For øyeblikket er det venteliste for den som ønsker seg en Bitti-wobbler eller to i utstyrskassa.
– Jo da, jeg begynner å få taket på det, sier Kjell Ravndal. For øyeblikket er det venteliste for den som ønsker seg en Bitti-wobbler eller to i utstyrskassa.

Opptegnelser fra kjelleren om wobblerens egnethet til laksefiske

Vi trodde vi kunne litt om laksefiske med wobbler. Det var før vi havnet i en kjeller på Ålgård.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

– I strømsterke Dirdalselva her i Rogaland, hvor du fisker fra land, ser laksen wobbleren din i to sekunder. Da må du treffe med rett fart og dybde. En god kastewobbler har en relativt kompakt kropp, men jo tyngre den er, desto verre er det å få den til å gå livlig. Men med rett balanse og tilpasset leppetype er det fullt mulig. I strie elver må du ha mulighet for å justere frontøyet, som bestemmer wobblerens svøm, stabilitet og sideutslag i vannet. Mye av hemmeligheten er rett gange og at justeringen tilpasses strømstyrken. Wobbleren må kunne søke godt ut til sidene der det er nødvendig, og være stabil og kunne dykke fort under hard overflatestrøm der det trengs.

Rødhuggu har blitt en slager blant wobblerfans over hele landet.
Rødhuggu har blitt en slager blant wobblerfans over hele landet.

Bitti til tørk
Vi er i en villakjeller ved Kongeparken i Ålgård, en halvtimes kjøretur sør for Stavanger. Det skyller en wobblerbølge over landet og den har pågått noen år. På den surfer Kjell Ravndal (59) og bølgen ser ikke ut til å kulminere med det første.

Tiden da laksefiske med wobbler var synonymt med en amerikansk Bomber eller en finsk Rapala i enden av snøret er forbi. I dag er det håndlagde wobblere som gjelder.

I en time har vi lyttet til wobblerfisket finesser. Avtrekksvifta går for øyeblikket på full spiker i kjelleren til Kjell. Nylakkerte Bitti-wobblere henger til tørk.

– Hyppig omgang med lakk er ikke direkte helsefremmende. Skikkelig verneutstyr er et absolutt krav om du skal holde på med dette, påpeker Ravndal som selv bruker overtrykksmaske.

Feinschmeckeri
Sju-åtte centimeter lange emner, frest ut av svartor, leveres fra Finland. Etter ilegg av 0,95 mm rustfri sveisetråd, liming, sparkling, sliping og pussing, havner emnet i et bad med propionat og aceton. Deretter gjenstår diverse runder med lakk, før montering av kroksett og lepper. Den sju-åtte centimeter lange trebiten er forvandlet til et smykke. Feinschmeckerarbeid.

Wobblere med litt tyngde er effektive i strømsterke elver. Denne ruggen på 13, 5 landet Kjell Ravndal i Frafjordelva i 2017.
Wobblere med litt tyngde er effektive i strømsterke elver. Denne ruggen på 13, 5 landet Kjell Ravndal i Frafjordelva i 2017.

Venteliste
– Stadig flere yngre laksefiskere får øyene opp for wobblerens fortreffelighet. Det synes jeg er inspirerende og hyggelig, sier Kjell og henter modell Rødhuggu ned fra veggen. Favoritten. Han mener det er kontrasten mellom oransje og svart som gjør den så effektiv.

På Facebook har mannen en Bitti-menighet på nærmere 1000 medlemmer. En kikk på hjemmesiden bekrefter at dette er gruppa for deg som er godt over middels interessert i fiske med wobbler.

Sist sommer kunne Oddvar Vermedal, profilert laksefisker og villaksforkjemper fra Stavanger, rapportere om at laks nummer 100 over ti kilo var tatt på en Bitti-wobbler. Den type meldinger på Facebook, gjør at det for øyeblikket er venteliste for leveranser fra kjellerdypet i Ålgård.

Wobbler med Jani-farge (t.v) og en grønngul variant.
Wobbler med Jani-farge (t.v) og en grønngul variant.

Nice to have…
Kjell lager åtte ulike modeller av sine Bitti-wobblere, og påpeker at åtte-ti fargevarianter er nok. Dette er med andre ord som med laksefluer, du trenger i høyden fire-fem mønster, men gjerne i forskjellige størrelser, med utgangspunkt i rådende vannføring, temperatur og farge på elva.

Noe som selvsagt blir helt feil. Skikkelige wobblernerder har i likhet med fluefiskere store skrin fulle av fargerike fristelser, wobblere for tusener av kroner. For blodfans handler det ikke om need to have, men nice to have. Det er alltid plass til en wobbler til i fiskekassa. Og som for valg av agn generelt, er dette et selvoppfyllende profeti.

Går du en sesong med kun en wobbler, eksempelvis Rødhuggu, vil du utvilsomt få en del lakser på den. Og jo flere som benytter den, desto flere lakser vil bli loggført på nettopp det mønsteret og den fasongen. Du har skapt en vinner!

Til Overhalla
Kjell Ravndal har jobbet i olja mesteparten av livet, blant annet som plattformsjef. To uker på, og fire uker av, og upåklagelig avlønning, framstår som det perfekte yrkesvalg, når største lidenskap er laksefiske. Men laksesesongen var i beste fall bare fire måneder her hjemme, resten av året må også fylles med noe meningsfullt.

– Det får imidlertid rekke med noen hundre wobblere i året. Jeg har besluttet å fiske mer og jobbe mindre, smiler han.

Når det våres er det opp fra kjellerdypet og ut i felt. Om et par uker er han nok en gang på plass i Overhalla, i de nedre deler av Namsen.

– I en kald og stor junielv trenger du store wobblere med en rolig gange. Laksehogget blir gjerne utløst idet båten vender og wobbleren skyter ut fra land, og samtidig dykker.

Fangstboka viser 1088 laks på stang siden 1973, svært mange av dem tatt tidlig i laksefiskerkarrieren, i Figgjoelva like ved.

I lære i Finland
Interessen for fiske med wobblere kom for fullt etter noen døgn i Namsen i 2004. Dette er dorgfiskelva (harling) framfor noen her i landet. Fisket var upåklagelig, og med en rugg på 13, 2 kg på land, ny pers, var rogalendingen tapt til wobblerfiskets verden.

I 2012 dro han ens ærend til Finland og besøkte Lasse Pauhe, en av de dyktigste finske wobblerprodusentene (lager RR wobblere) for å lære håndverket fra bunnen av. Besøket ble gjentatt året etter og siden har de to hatt jevnlig kontakt for å utveksle erfaringer.

I dag er bestenoteringen høynet til 15,6 kilo. Tatt i Frafjordelva i 2015. Kjell Ravdal humrer.

– Mange av elvene i Rogaland er bedre enn sitt rykte. Men det trenger du kanskje ikke skrive?

– Mye av hemmeligheten er rett gange og at justeringen av wobbleren tilpasses strømstyrken, påpeker wobblermaker Kjell Ravndal, her ved arbeidsbenken på Ålgård.
– Mye av hemmeligheten er rett gange og at justeringen av wobbleren tilpasses strømstyrken, påpeker wobblermaker Kjell Ravndal, her ved arbeidsbenken på Ålgård.

Justering av wobblere

En håndlaget wobbler skal være justert fra produsenten, mens justeringen vil være standard, dvs. ikke tilpasset spesielle forhold, om du kjøper en wobbler fra store produsenter. En wobbler som skal fungere i strie vestlandselver krever andre egenskaper og annen justering en en wobbler som henger nedstrøms en båt i rolige Namsen.

Prinsippet er enkelt. Ved behov for sideveis justering, f.eks hvis wobbleren svømmer mot høyre i fartsretningen, så foregår det ved å foreta motsatt sideveis justering av frontøyet (snørefesteøyet), altså øyet skal mot venstre. Ta litt om gangen, noen wobblere er meget følsomme og det skal veldig lite til for å gi store utslag i svøm.

Frontøyet
Hvis wobbleren er balansert og stabilisert, vil den svømme rett frem med varierende utslag av hode og hale etter kroppsform og leppetype. Ved å presse frontøyet nedover, skaper man litt ubalanse i wobbleren, slik at den vil begynne å gi sideveis utslag i varierende grad. Dette forutsetter et wobblerdesign hvor dette lar seg gjøre.

Mest mulig flat underlinje på kroppen, mest masse rundt fremre krokfeste og maks 1,5 x høyde ift bredde på wobblerkroppen, er en tommelfingerregel. Har man en wobbler som er hardt justert for å gi sideveis utslag (kalt søk på wobblerspråket) i stille vann, vil denne lett velte og havne i overflaten i sterk strøm.

Da må man forsøke å bevege frontøyet oppover for å oppnå bedre balanse og stabilitet, slik at wobbleren holder seg under vann.

Også leppevinkelen kan justeres, for å få mer spark, dvs. kraftigere halebevegelser, i wobbleren. Da varmer man leppa opp i varmt vann og bøyer forsiktig nedover. Vice versa for å dempe spark. Dybde kan også påvirkes til en viss grad med vinkling på leppa. Men dette er litt risikosport for uerfarne, gamle lepper kan knekke i forsøket.

Powered by Labrador CMS