Det står en blå kabriolet BMW Z 3 på ei bru ved Vigemoen. Det er Johannes Laugaland (49) fra Jørpeland. Mannen kikker fornøyd nedover elva. Vannføringa er finfin, sola steiker – og

laksen er på gang.

Til stangholderen på panseret er det festet to 14 fot lange fluestenger og sneller med 0,50 mm sene, men tubefluene glimrer likevel med sitt fravær.

Den ene stanga er nemlig satt opp med en 30 gram tung laksespinner, eller sentrifuge som noen ynder å kalle den. Fra den andre stanga dingler et marktakkel.

En uke ut i sesongen har Laugaland allerede rukket å lande elleve lakser i viltre og uregulerte Vorma. I bagasjerommet ligger en mellomlaks og blinker, fisket for kort tid siden.

Som alltid, lønner det seg å lytte til lokalkjente laksefiskefolk. Og siden Laugaland går under tilnavnet «han som alltid er der», slår vi naturlig nok av en prat.

– I år (2017. red.anm.) var åpningsdagen fremragende, med rundt 30 lakser på land. På høy vannføring vil dette elvepartiet være giftig. Når vannstanden faller, vil øvre deler bli mer interessant, smiler han og setter bilen i revers.

Så vannspruten står
– Vi tar praten etterpå. Jeg skal bare avfiske noen lovende stryk først, smiler mannen og rusler nedenfor brua med laksespinner som våpen og Jakt & Fiske som haleheng.

Laugaland går målrettet til verks. Han vipper spinneren på tvers av elva og lar den sveipe over standplassene. Først i hvitskummet bak en stein, så framfor.

Nei, ingenting. Vår mann går 100 meter lenger ned, til et bestemt stryk. Samme type kast, lar spinnere sveipe. Der!

Laksen raser først litt fram og tilbake under hvitskummet, før den slipper seg nedover. Og dermed får vi et skoleeksempel på hva som er forutsetningen for å lykkes i Vorma, nemlig å være lettbeint og i god form.

Laugaland følger på. Tråkler seg vei gjennom villniset; klatrer spenstig opp på en kampestein, før han rutsjer ned på motsatt side. Han snubler så vannspruten står, men har hele tiden kontroll med stang, sene og laksen som presser nedover – egentlig et kunststykke i seg selv.

Elva fråder hvit
Kroktaket viser seg heldigvis å være godt. Laugaland jumper uti og makter å presse mellomlaksen inn mellom to steiner. Et grepa tak rundt fiskenakken, og den fire kilo tunge fisken løftes inn i ura.

– Klepp eller håv er feigt. Et nakketak gjør susen, ler mannen som har 30 sesonger bak seg i viltre Vorma.

– Nå fikk du sett i praksis hvordan laksefisket i Vorma arter seg. På høy vannføring fråder elva hvit. Da vil det være en bragd å berge laksen.

Laksefiskeren finner raskt roen. Han framhever Vigemoen som en lett tilgjengelig fiskeplass som alltid gir laks – selv om flommer stadig endrer standplassene.

Så forteller han at lakseoppgangen har vært god de siste årene, men noen sesonger kan tørken sette inn fra midten av juli og vanskeliggjøre fisket. Men umulig er det ikke.

– Laksen vandrer selv på lav vannføring. Det har jeg sett med egne øyne.

Værforholdene spiller heller ingen avgjørende rolle. Det kan være steindødt i ti timer, før laksen plutselig har en kort bettperiode, ifølge Laugaland.

Lakseryktet går
I Vorma finnes det bare noen få plasser egnet for fluefiske, som nederst mot fjorden og helt øverst – i Litlåna.

– Ja, det går fremdeles gjetord om den 14 kilo tunge laksen som ble tatt på enhåndsstang sommer 2016, på lav vannføring.

Selv om det er flest lokale laksefiskere å se langs Vorma, har antallet utenbygds stangsvingere økt siste årene. Lakseryktet går.

– Dessuten har naboelva Årdalselva døgnkvote på en laks, mens Vorma kan skilte med tre lakser – og høy tapsprosent, ler spinnerfiskeren.

Siden det er skralt med overnattingsmuligheter i den vesle rogalandsbygda, anbefaler Laugaland å ta med telt eller campingvogn hvis du planlegger et besøk.

Selv bor han i campingvogn ned mot med fjorden.

– Nå tar jeg kaffepausen i campingvogna. Det har jeg ærlig fortjent, smiler han, legger laks nummer to i bagasjerommet og vinker farvel.

Skal du ikke prøve?
Men her er flere som forsøker lakselykken i dag. Ei dame vi møter nederst i elva ber om å få være anonym.

– Her inne kan jeg stikke meg vekk, uten telefondekning, sier hun og grøsser.

– I fjor kilte jeg foten mellom to steiner høyere i elva. Det tok en halvtime å lirke den ut av skrustikka. Jeg skal aldri mer oppover elva, sier hun og spør:

– Skal du ikke prøve?

– Nei, tror ikke det. Jeg fisker kun med flue …

Nede ved fjorden har en blid gjeng fra Sauda JFF bunkret opp i Laksebua, som foreningen bygget i 2002.

Havnet på sykehus
– Jeg bruker derfor ei tohånds fluestang, 0,60 mm sene, 3/0- krok og spiralsøkke som festes direkte på lina.

De første fem dagene av sesongen fikk Birkeland fem lakser, den største fem kilo, men symptomatisk nok mistet han 12.

Fiskeutvalgslederen understreker at det er en stor utfordring å følge fisken etter kroking. Datoen 5. juli 2016 står fremdeles som spikret i hukommelsen. Da fotfulgte han en laks, falt i elva, knakk leggen og knuste hælen.

Kompisen måtte berge laksen. Birkeland havnet på sykehus.

– Det var den sesongen, sukker han.

Da vi ringer Birkeland noen måneder seinere, oppsummerer han 2017- sesongen på følgende måte:

– Det var bra med laks på elva, men dårlig bett siste halvdel av sesongen. Jeg forsøkte lykken siste helga. Det hoppet laks over alt, men den nektet plent å bite.

Lyst å prøve laksefiske av den ekstreme typen? Da anbefaler vi Vorma i disse dager – om du tør!

Junifisket best

Asbjørn Tytlandsvik i Vorma forvaltningslag beskriver Vorma som ei storsteinet flomelv, der vannføringa vanligvis er god fram til rundt 1. juli.

– Seinere er elva nedbøravhengig, understreker han.

Tytlandsvik holder en knapp på junifisket. Da volder ikke vannføringa problemer, og det er som regel fin lakseoppgang. I august på liten vannføring vil oppgangen stoppe opp.

Snittvekta på Vorma- laksen ligger rundt fire kilo, mens rekordlaksen fra nyere tid presset vekta til 16 kilo, tatt på mark.

– I 2017- sesongen var lakseoppgangen upåklagelig og det var lite oppdrettslaks i fangstene.

– Hvem kjøper fiskekort i Vorma?

– Her finnes det så å si kun laksefiskere fra distriktet. Kommer du hit, kan det være lurt å sjekke målepinnen i Bruhølen nederst i elva. Helst bør vannstanden være mellom 50 og 70. Da vil hele elva være fiskbar.