Fiskeparasitter elsker klimaendringene

– Vi må forvente at noen av parasittartene i ferskvann vil blomstre opp ettersom vi får et stadig varmere og våtere klima. Mange av fiskeparasittene elsker nemlig klimaendringene.

Det sier parasittolog og seniorforsker Tor Atle Mo ved Norsk institutt for naturforskning (Nina).

Mo nevner parasitten Tetracapsuloides bryosalmonae som eksempel: Parasitten går på laksefisk og fører til nyresykdommen PKD, men sykdommen utvikler seg først etter at vanntemperaturen overstiger 15 °C i 14 dager.

Klimaparasitten finnes allerede i norske elver og oppdrettsanlegg. For få år siden ble parasitten også påvist i de store og kalde Telemarkinnsjøene Fyresvatn, Totak, Møsvatn, Tinnsjå og Norsjø.

Universitetslektor Tone J. Oredalen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) leverte doktoravhandling om parasitten for to år siden, med Mo som veileder.

Dødelig parasitt

Like etter innlevering, fortalte Oredalen til Jakt & Fiske at ørreten i disse innsjøene viste seg å ha høyere konsentrasjon av parasitten enn røya.

Fenomenet kunne ha med levesettet til fisken å gjøre, antok hun: Ørreten lever i strandsonen, mens røya i de undersøkte innsjøene lever mer på det kalde dypet. Der mistrives parasitten. Oredalen mente det ville være vanskelig å sette inn tiltak for å bli kvitt parasitten, som har potensial til å ta livet av store mengder fisk i framtiden.

Tor Atle Mo framhever at parasitter ikke er noe vi skal prøve å utrydde, selv om noen av dem skaper utfordringer: Parasittene er en viktig del av det naturlige biologiske mangfoldet og nødvendig for at økosystemene skal fungere. 

– Laksefisk har alltid fått størst forskeroppmerksomhet i Norge, men det biologiske mangfoldet av parasitter er langt større på for eksempel karpefisk, sier han.

Utdøende forskningsfelt

Gyrodactylus salaris, som er en fremmed art i norsk fauna og går på lakseunger, er kanskje den parasitten i ferskvann folk flest har hørt om. Den er vi i ferd med å bli kvitt etter 40 års bekjempelse.

I tillegg finnes det utallige andre gyrodactylus-arter, samt mikroskopiske parasitter på fiskehud og gjeller, usynlige for det blotte øyet. Disse parasittartene vet vi forsvinnende lite om, understreker Mo.

Det er heller ikke store sjansene for at kunnskapsnivået vil øke de neste årene.

– Forskningsfeltet er utdøende i Norge. Det er et stort problem at artskunnskapen om fiskeparasitter i ferskvann er i ferd med å forsvinne. 

– Hvilke parasitter er mest vanlige på laksefisk?

– Fiskandmark og måkemark. Disse fiskefuglparasittene er også mest visuelle for oss mennesker. Spretter du opp buken på en infisert fisk, vil du se bendelmarklarvene ligge rundt innvollene.

Bendelmark i røye

Fiskender og fiskemåke bidrar til å spre bendelmarklarvene til nye vann, men endringer i dyreplanktonsamfunnene over tid vil også spille en rolle, ifølge Mo.

– Hvis parasittene skal formere seg og bli tallrike, må de økologiske forholdene i vannene være gunstige for parasittene.

Av ørret og røye, sier Mo at det er registrert fleste parasittarter på førstnevnte. Røya vil være mer utsatt for bendelmarklarvene fordi kaldtvannsfisken lever i de frie vannmasser (pelagisk) og spiser mye dyreplankton, som er mellomvert for fiskefuglparasittene.

– Ørreten spiser mer bunndyr og kan ha andre parasittarter. Noen av parasittartene følger heller ikke næringskjeden slik som bendelmarkene. Da vil ikke habitatbruken til fisken spille noen rolle.

Storørret fikk gjeddemark

I parasittsammenheng er Storsjøen i Innlandet et interessant tilfelle, ifølge Mo: Etter at krøkle ble satt ut ulovlig i 2007, skjedde det en økologisk endring i innsjøen:

Ørreten fikk krøkle på matfatet, og innslaget av storørret økte markant. Men fordi krøkle trolig er mellomvert for parasitten grovhaket gjeddemark, økte også parasittinnslaget hos storørreten.

– Det er vanlig at laksefisk spiser byttefisk som ørekyte, stingsild og krøkle. Samtidig bruker parasittene byttefisken som mellomverter for å gjennomføre livssyklusen. Noen parasitter har seks ulike mellomverter i livssyklusen.

– Kan fiskeparasitter i ferskvann overføres til mennesker?

– Nei, det er helt uproblematisk å spise ferskvannsfisk som måtte ha parasitter. I sjø kan imidlertid parasitten kveis være en skummel sak.

Mer kveis i Barentshavet

Seniorforsker og parasittolog Arne Levsen ved Havforskningsinstituttet (HI) sier seg enig i at kveis kan være en skummel sak i saltvann: Får du i deg levende kveis, kan du dra på deg magesyke eller allergiske reaksjoner.

– Dette gjelder særlig for den vanligste kveisparasitten i saltvannsfisk, Anisakis simplex. Parasitten er vanskelig å få øye på i fiskekjøttet, men det er viktig å få med seg at kveis dør ved varmebehandling eller dypfrysing.

Levsen presiserer at det er svært vanlig å finne ulike kveisarter på innvollene eller fiskekjøttet i de fleste av våre mest populære fiskeslag i saltvann.

HI-forskere har de siste 20 årene overvåket parasitter i kommersielt viktige fiskeslag i Norge: Situasjonen for sild og makrell i Nordsjøen anses som uforandret, mens det er registrert økt forekomst av kveis på torsk (skrei) fra det sørlige Barentshavet.

Fra kveis til grøt

Ikke overraskende peker forskerne mot klimaendringene og økte havtemperaturer som forklaring på kveisoppsvinget.

Da forskerne i fjor høst oppdaget parasitten Kudoa thyrsites i både brosme og kysttorsk på et tokt langs Helgelandskysten, gjorde de store øyne.

– Tidligere har vi kun registrert parasitten på vandrende makrell, sier Levsen.

– Hva skjer med Kudoa-infisert fisk?

– Når fisken dør, vil fiskekjøttet etter hvert gå fullstendig i oppløsning og forvandles til en slimaktig grøt. Kjøttet kan skrapes av med skje. Hvis fisken blir liggende på kjøl i 48 timer, kan dette utvikles i butikken. For konsumenten er imidlertid parasitten ufarlig.

Dramatisk for fiskeriindustrien

Levsen forteller at parasitten forekommer i kysttorsk og brosme fra Skagerrak til Lofoten. Foreløpig har ikke forskerne grunnlag for å si om den finnes i oppdrettsfisk.

Seniorforskeren svarer bekreftende på spørsmål om parasitten også finnes i skrei fra Lofotenområdet.

– Ja, den er funnet i skrei fra Vestfjorden. For fiskeriene kan parasitten få dramatiske konsekvenser hvis dette viser seg å bli et varig problem. Kudoa-parasitten skaper hodebry for fiskeriindustrien over store deler av verden. Det er et problem at vi ikke kjenner livssyklusen til parasitten, men vi har nylig forsterket innsatsen for å knekke denne koden.

Levsen viser igjen til klimaendringene for å forklare utviklingen.

– Det er i alle fall vår hovedhypotese. Hvis Kudoa thyrsites hadde vært til stede i torsk over mange år, ville folk lagt merke til det, sier han.

Kasserer flere tonn sik

Femundfisk AS er landets eneste innlandsfiskeforedlingsbedrift og fiskemottak. Da samboerparet Bjørn Olsen og Mali Romestrand overtok bedriften ved innsjøen Femunden for sju år siden, oppdaget også de et økende parasittproblem: grovhaket gjeddemark.

Ifølge Olsen har Femunden en overpopulasjon av sik. Rundt halve bestanden er infisert med parasitten, som kan føre til allergiske reaksjoner hos noen mennesker.

– Av de ti tonnene med sik vi tar imot i året etter én måneds fiske, må vi kasserer flere tonn. For å redusere sikbestanden på varig basis, bør det garnfiskes 50 tonn hvert år. Men før vi kommer så langt vil det være behov for tynningsfiske av 100 tonn årlig i en periode på tre til fem år, anslår han.

Olsen påpeker at de fleste store norske innsjøene, samt lokale innsjøer med sik og gjedde, har et parasittproblem.

Kommende sportsfiskekatastrofe

– Uten den verdifulle rogna, ville det ikke vært lønnsomt for oss å ta imot en eneste sik, sier han og legger til at uttynningsfiske heller ikke vil være en varig løsning for å oppnå en sunn sikbestand i Femunden: Erfaringen viser at bestanden vil ta seg opp igjen etter få år.

Samboerparet jobber nå med et prosjekt der det skal produseres reint protein av siken, tenkt brukt som et proteintilskudd for mennesker. Slik vil det også bli lønnsomt å fiske mer sik, og bestanden vil dermed bli sunnere og mindre parasittbefengt.

– Er parasitten en katastrofe for næringsvirksomheten?

– Nei, vi har lært oss å leve med den, men for sportsfiskerne kan parasitten være en kommende katastrofe. Vi tar imot ørret som bifangst. Opp mot 50 prosent av ørreten er befengt med parasitter.