Månedens ytring
Majoritetsmisforståelsen
I det siste har den lovlige ulvejakta fått mer oppmerksomhet enn den ulovlige. Og vi kan trygt si at den lovlige er kontroversiell nok. Men vi skal ikke så langt tilbake for å finne mye omtale av illegal jakt, gjerne koblet til straffesaker, eller misnøye med politiets innsats den ene eller den andre veien.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Meninger i ytringen står for skribentens regning.
Ikke minst har koblingen mellom lovlig og ulovlig jakt vært mye framme, og akkurat det er noe som dukker opp igjen i diksjonen om den lovlige jakta nå.
Koblingen gjøres på ganske forskjellige måter, avhengig av hva folk mener om ulvejakt og ulveforvaltning generelt. Men en variant, som ikke så sjelden framføres av politikere og andre som synes det er for mye ulv, går ut på at fortvilelse over dagens forvaltning gjør at noen i desperasjon tar saken i egne hender.
For eksempel når domstolene gang på gang setter foten ned. Ikke sjelden føyes det til at de som gjør slikt, gjør det på vegne av alle i lokalsamfunnet som plages med ulven. At de altså har betydelig støtte, selv om det dreier seg om ulovlige handlinger.
Men stemmer det at illegal ulvejakt har støtte i bygdene? Og hvem er det som tror at slik støtte finnes?
For noen år siden gjorde vi i NINA en undersøkelse av nettopp dette. Et representativt utvalg av befolkningen i ulvesonen (men ikke fra noen av byene der) fikk spørsmål som gjorde at vi kunne fastslå at illegal ulvejakt generelt har liten støtte, og at dette også gjelder blant jegere. Men vi spurte også hva folk tror at sambygdinger mener om illegal jakt, og det er det interessante her. Da viste det seg at 54 prosent tror at nesten alle eller ganske mange naboer synes det er akseptabelt å skyte ulv ulovlig.
Men det er et misforhold mellom hva folk oppfatter at andre i nærmiljøet kan godta, og hva disse andre selv sier. Det var nemlig 45 prosent som mente at ulovlig avlivning av ulv er fullstendig uakseptabelt. Men også blant disse mente halvparten at nesten alle eller ganske mange i nabolaget aksepterer ulovlig ulvejakt.
Halvparten av de som mener at det å skyte ulv ulovlig er fullstendig uakseptabelt, oppfatter seg altså å være i utakt med mange i eget nærmiljø – selv om de faktisk er på linje med de fleste.
Blant de som har høy aksept for å skyte ulv ulovlig er det 75 prosent som tror at nesten alle eller ganske mange naboer aksepterer det. Blant disse er det altså ganske få som opplever seg å være i utakt med sambygdingene. Bare 14 prosent mener at de fleste andre ikke godtar illegal jakt. Dette er en gruppe hvor et klart flertall tror at ens egen aksept deles av mange – selv om det ikke stemmer.
Funnene tyder på at mange rett og slett tror feil om sitt eget nærmiljø. De overvurderer støtten til ulovlig jakt på ulv, uansett hva de selv mener. Situasjonen minner om et fenomen som kalles «majoritetsmisforståelsen», og som nettopp handler om at utbredelsen av avvikende normer og atferd overdrives. Det klassiske eksempelet stammer fra en vestlandsbygd hvor sosialpsykologen Ragnar Rommetveit i 1953 fant at et flertall av ungdommene mente at andre var mer religiøse enn dem selv. De tok feil av sine jevnaldrende og var dermed utsatt for et «fiktivt normpress».
Hvorfor? Det kan handle om hvem folk tenker på når de besvarer spørsmål om hva andre gjør og mener – hvem som er i det de tenker på som referansegruppa, og muligheten for at referansegrupper nettopp kan bestå av folk som er særlig synlige, men med holdninger som ikke er typiske.
Et velkjent eksempel fra hverdagslivet til alle som har barn, er de endeløse tiradene om at «alle andre får lov». Argumentet brukes nok noen ganger strategisk av den oppvoksende slekt – de vet at det er feil – men det er liten tvil om at de ofte tror på det. Og selv om ringerunder til andre foreldre viser at det sjelden stemmer, kan det likevel være slik at særlig toneangivende individer i omgangskretsen faktisk har større frihet.
Også når det gjelder hvordan folk svarer om hva de tror andre mener om å skyte ulv ulovlig, kan det være avgjørende hvem de tenker på som «andre». Hvem får tilhøre referansegruppa? Noen ganger kan det nettopp være folk som aksepterer ulovlig ulvejakt.
Vi vet at en del ulvemotstandere gjør ganske mye av seg, ikke minst på sosiale medier, og at noen av dem har god tilgang til lokalaviser, og til og med radio og TV. Flere har gitt uttrykk for stor forståelse for ulovlig jakt i ymse medieoppslag, og våre intervjuundersøkelser har vist det samme. Men synlighet og tydelig stemme betyr ikke at de representerer et flertall. For det er de som aksepterer å skyte ulv ulovlig som har den mest avvikende holdningen.
Og siden dette er Jakt & Fiske, må det understrekes: Det gjelder også blant jegere.