Likestilling i sikte?

Kvinneutvalget er et av landets største og mest aktive, og denne vinterkvelden har en del av dem samlet seg til «jeger og fest»-tur i skogen.

Flokken i gapahuken skryter av hvordan de har blir møtt i foreningen:

– Det er veldig godt tilrettelagt for at vi skal få drive som vi gjør. Vi har aldri fått nei på våre spørsmål, verken av enkeltpersoner eller andre utvalg, forteller leder kvinneutvalgsleder Annik Wågnes.

De fleste i gapahuken deler opplevelsen av å føle seg velkomne – ikke minst på skytebanen. De nevner spesielt et klubbstevne der terskelen var lav, mens stemningen og humoren var høy. Slike faktorer kan ha mye å si for nye og usikre skyttere av begge kjønn. For det er skummelt å møte på en skytebane for mange.

– Første gangen jeg var på Fokserød-banen aleine, var jeg så nervøs at jeg trakk av på vei opp i skytestilling, forteller Annik.

For selv om miljøet på banene er bra, kan det likevel sitte langt inne å møte opp som jente.

Trenger kvinnelige instruktører

Det har også hendt at jenter har følt på mansplaining – at enkelte menn gjerne begynner å fortelle dem hvordan de skal skyte – uten at de har spurt. Men det understrekes at de aller fleste menn opptrer på en god og hyggelig måte.

Hele gjengen er tydelige på at de ønsker seg flere kvinnelige mentorer.

– Jeg tror særlig unge og nye jenter på introjakt vil like kvinnelige mentorer, sier Vibeke Bredal.

– Vi hadde en kjempefin opplevelse med tre kvinnelige instruktører på jaktfeltkurs på Hosken i Andebu – noe som gjorde det lettere å dra på trening alene etterpå, sier flere av jentene.

Drypper mindre på jentene

Utenfor foreningen kan det være litt vanskeligere å være kvinnelig jeger, mener sandefjordsjentene.

– Vi er veldig velkomne på introjakt, men det å komme innenfor et jaktlag er vanskelig, sier Guro Brand. Opplevelsen hennes er at mange jaktlag ikke ønsker noen særlig endring, og det i mindre grad «drypper» på kvinner enn på menn. Vibeke er enig:

– Jeg er storviltjeger og faktisk god til å skyte. Mannen min kom rett inn på to jaktlag første gangen han var her og skjøt opp. Nå først, etter tre år, har jeg fått tilbud om å være med som gjestejeger, forteller hun.

Vanskelig å komme alene

Mari Galåen er også storviltjeger, og jakter med et 20 personer stort lag i Østfold.

– Jeg tror menn er mer frampå i jakten på et jaktlag. Det er nok mer naturlig for kvinner å vente på å bli spurt, sier hun.

– De kvinnene som finner hverandre, har nok lettere for å komme seg ut. De som er alene, derimot, har det ikke så enkelt, sier Marit Haukelidsæter.

– Et godt tips er å skaffe deg godkjent ettersøkshund eller elghund, sier Vibeke.

– Men Vestfold er i et vanskelig fylke, hvor det er veldig vanskelig å slippe til på jakt generelt, understreker Christin Andresen.

Misunnelige menn

Sandefjord JFFs kvinneutvalg har cirka 110 medlemmer, hvorav halvparten regnes som aktive. Omtrent 20 av dem skyter, 20 fisker, og 10 driver med fluebinding.

Utvalget står for et sted mellom 60 og 80 arrangementer i året! Her finner du simulatorskyting, isfiske, fluekasting, ramsløk- og soppturer, vinsmaking, baking og mye mer. Det går vel an å si at kvinner ofte spiller på større variasjon enn menn!

Utvalgsleder Annik Wågnes skal ha mye av æren for suksessen. Da hun overtok vervet i 2017 var det kun 35 kvinnelige medlemmer, hvorav fem aktive.

Den store aktiviteten gjør at enkelte menn er misunnelige på jente-arrangementene, noe de også har gitt tydelig uttrykk for internt.

Fortsatt behov for kvinnegrupper

– Ja, bør egentlig kvinner ha egne grupper og arrangementer?

– Vi er 240 jenter av 1000 medlemmer, så jeg mener det fortsatt er behov for tilrettelegging. Vi har også en jevn gjennomstrømming i kvinneutvalget. Stadig nye kommer til, mens de mer erfarne finner sine egne grupperinger. Vi er også opptatt av ikke ha vanntette skott, så dette er ingen «klubb i klubben», understreker Wågnes.

Rom for forbedring

På spørsmål om hva som kunne vært gjort bedre for kvinners stilling i jeger og fisk, har sandefjordsjentene flere forslag. Et av dem er å dele inn skytetreningene i tre nivåer, som f.eks nybegynnere, litt øvet og øvet. Da vil det kunne være lettere for jenter å delta på blandede skytinger, mener de.

Det burde også vært mer naturlig å spørre kvinner om å bidra i verv og posisjoner.

Av damene rundt bålet er det særlig tre stykker som kan skilte med lang erfaring som storviltjegere. At ingen av dem er blitt spurt om å være mentorer på introjakt, synes jentegjengen er et paradoks – all den tid akkurat dette er noe mange ferske jegere etterspør.

Mye positivt i Sandefjord altså, men fremdeles et potensial for forbedring, i følge sju svært engasjerte jenter.

Utfordrer valgkomitéene

– Valgkomitéene har nok fremdeles en vei å gå.

Det svarer 1. nestleder i NJFFs hovedstyre, Line Johansen, på vårt spørsmål om kvinner stiller på lik linje med menn mht tillitsverv i NJFFs lokalforeninger.

– Jentene er ofte representert i foreningenes barne- og ungdomsutvalg, kvinneutvalg og hundeutvalg. De blir imidlertid langt sjeldnere valgt til styreledere, ledere i jaktutvalg, og skytebaneutvalg, utdyper hun.

Johansen mener at noe av bakgrunnen kan ligge hos valgkomitéene. Særlig hvis disse har en stor mannsdominans.

– Dette kan også avhenge av jentene selv. Menn har nok lettere for å si ja; jenter må liksom føle at de behersker alt før de tør. Vi jenter kan med fordel senke kravene til oss selv, sier nestlederen.

Ønsker ett fellesskap

Line Johansen beskriver et jakt- og fiske-Norge 2024 der det nå er massevis av utøvende jenter. Med tanke på likestilling, skiller hun mellom den formelle og den reelle situasjonen.

– Det formelle er på plass, men den reelle eller opplevde likestillingen varierer nok ganske mye lokalt. Mange foreninger og regioner skikkelig flinke; andre steder er det en helt annen virkelighet steder, mener hun.

Asker-kvinnen har en liten kjepphest der hun utfordrer jentemiljøene selv:

– Vi må slutte å skille oss ut i egne grupper. Målet vårt er jo inkludering og mangfold, og da må vi være forsiktige med å lage «klubber i klubben», sier hun.

Johansen understreker at hun tenker i JFF-sammenheng, der hun ønsker seg ett likestilt fellesskap.

Bør tenke annerledes

– Men har det ikke vært viktig med egne jenteskytinger og kvinneutvalg?

– Jo, gjerne for de som er nye i miljøet, men dette bør være en inngang til resten av foreningen. Jentegruppene kan fort bli værende av bekvemmelighetshensyn.

Jeg mener ikke at vi skal slutte med kvinnesatsing, men kanskje tenke litt annerledes framover, sier hun.

Generelt er sett Line Johansen er veldig fornøyd med de siste 20 åras utvikling, ikke minst med tanke på hvordan jenter blir møtt i foreninger, på jakt og skytebane.

– Her er det mye som har endret seg! De aller fleste menn setter veldig pris på at vi er med, skryter 1. nestleder i NJFF-styret.

– Skap et NJFF vi kan være stolte av

Inger Elisabeth Tveide i NJFF Oslo og Oslo JFF synes ikke likestillingen har kommet langt nok.

– Nei, rent statistisk har NJFF ca 16 prosent kvinnelige medlemmer, og da er det jo faktisk et stykke igjen, påpeker Tveide. Hun har hatt en rekke verv i kvinnesammenheng, både nasjonalt og lokalt, og er sterkt engasjert i å øke kvinneandelen.

– Mange jenter vet ikke hva de går glipp av. En viktig motivasjon for meg er at kvinner faktisk skal få oppleve hvor fin denne interessen er.

– Tror du kvinner har like muligheter som menn til å få tillitsverv innen jeger og fisk?

– Det varierer nok. Noen foreninger startet som rene gutteklubber, og slike finnes nok fremdeles. Andre steder er kvinner sterkt ønsket inn, mener Inger Elisabeth Tveide.

– Hvordan kan NJFF bli enda bedre for å sikre jentenes kår?

– Det viktigste er å skape en organisasjon og lokalforeninger som man kan være stolt over å være med i – det vil gjøre det attraktivt både for kvinner og menn, sier Tveide.

Ønsker fadderordning

Ellen Hagen, kvinnekontakt i Strand og Hjelmeland JFF, opplever likestillingen som god.

– Ja, her lokalt er vi i alle fall veldig heldige, vi har et inkluderende miljø med rause menn, sier Ellen Hagen.

Hun mener likevel er et fortsatt behov for egne kvinnegrupper og kvinneskytinger.

– Ja, det er mange jenter som kjenner seg usikre, og hvis vi skal nå målsettingen om kvinneandel på 50 prosent for medlemmer under 30 år, så vil det kreve mye av oss framover, mener hun.

Hagen har mye godt å si om NJFFs kvinnesatsing. Utfordringen er å imidlertid å få kvinner til å delta aktivt i utøvelsen av jakt og fiske. Hun foreslår derfor en fadderordning etter jegerprøven, eller at nykommer blir oppfordret til å ta på seg et verv i foreningen.

– Kommet langt nok i vest

– NJFFs kvinnesatsing er mer enn god nok, sier Vibeke Bergesen, kvinnekontakt i Samnanger og leder av kvinneutvalget i NJFF Hordaland.

– Ja, det er nesten slik at det nå er blitt for lite satsing på mannfolkene. I de fleste foreninger her i Hordaland er det like muligheter for begge kjønn, sier Bergersen.

De unntakene som måtte finnes, dreier seg om noen få foreninger som er preget av forgubbing, ifølge Bergesen.

– Lokalforeninger og kvinnekontaktene kan få både midler og hjelp. Vi i kvinneutvalget i Hordaland tilbyr også hjelp til aktiviteter for kvinner, hvis lokalforeningene ønsker å arrangere dette, sier hun.

Med tanke på de foreningene som sliter med kvinneandelen, mener hun det blir feil å legge skylden på mennene.

– Det handler nok mest om at damene ikke tør eller har interesse for å ta på seg verv.

– Har funnet en god oppskrift

– Jeg opplever at likestillingen har kommet veldig langt i NJFF, sier Camilla Moseid i NJFF Agder.

Moseid har både bakgrunn fra regionlaget, Vennesla jeger og sportsfiskeforening, Forum for natur og friluftsliv i Agder.

Selv om jeger og fisk fremdeles er et mannsdominert miljø, er hennes erfaring at kvinner som oftest blir tatt veldig godt imot.

– Er det noe sted det butter?

– Det er nok noen som fremdeles murrer over at det er egne aktiviteter og midler til kvinner. Det hender at det mangler litt på forståelsen for at jenter trenger egne grupper, sier hun.

Moseid mener generelt at NJFF har funnet en god oppskrift på kvinnesatsingen.

– Men vi må nok holde på en stund for å få en jevnere fordeling mellom menn og kvinner, sier hun.

– Går i riktig retning

Christina Bjerknes, kvinnekontakt i Fræna JFF og NJFF Møre og Romsdal, mener utviklingen går i riktig retning.

– Jeg får positive signaler fra begge kjønn, men tror likevel ikke at vi er helt i mål ennå, sier Bjerknes.

Det er særlig på skytebanene hun mener at foreningene kan ha litt å gå på.

– Det er egentlig likestilling, men det er fortsatt en del jenter som synes det er skummelt på slike arenaer, sier hun. Derfor mener hun at det fortsatt er behov for kvinnegrupper.

På spørsmål om det er noe forbedringspotensial for kvinnesatsingen, så nevner Christina Bjerknes det at mange jenter liker et bredere tilbud om friluftsaktiviteter og sanking, utover de mer tradisjonelle aktivitetene jaktskyting og sportsfiske.