Annonse
Dag Kjelsaas leverte de første sakene til Villmarksliv i 1973. Etterhvert ble han redaksjonssekretær, og til slutt redaktør i 1989.

Portrett || Dag Kjelsaas

Den ville konkurrenten

Gjennom 50 år har redaktøren, jegeren og fiskeren gjort sitt beste for å gi bladet Jakt & Fiske konkurranse. Og Kjelsaas lever stadig vilt.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

– Nei, lørdag passer dårlig. Da skal jeg delta på en fiskekonkurranse i regi av Sørkedalen JFF. Stikk heller innom mandag, foreslår Dag Kjelsaas på telefon når vi prøver å spikre intervjuavtalen.

Travelheten til gammelredaktøren i bladet Villmarksliv skal visstnok skyldes at han har fått tildelt dobbel porsjon av to typer gener, nemlig konkurranse- og veidemannsgener.

I forrige uke var han således på et leirduestistevne. Denne helga skal han overnatte i telt fra fredag til lørdag, da konkurransen går av stabelen.
– Skitt fiske, ønsker jeg. Mannen kan etter sigende bli småsur hvis han taper fiskekonkurranser. La oss håpe han vinner.

Apropos konkurranser: Da Villmarksliv begynte å føre norgesrekordlister på fisk på 1980-tallet, dro Dag det hele i gang med verdensrekord på uer og norgesrekord på fluefanget lauve. Og ifølge Lars Monsen er han landets mest erfarne allround-jeger. Intet mindre.

Portrettet: Arealforkjemperen Svein Erik Lund

Løve på gammeldansgulvet

Mandag morgen:

– God dag, Dag, hilser vi.

– Velkommen, smiler Dag og viser vei mot terrassen hjemme i Sørkedalen med spenstige skritt. Ikke å undres over at energiunten visstnok skal være en løve på gammeldans-gulvet.

Vi slenger oss ned på terrassen med storfin utsikt mot Bærumsmarka. Som den kreative sjelen han er, tilbys egenprodusert chips av tørket eple med kanelstrø.

– Kaffe?

Dag er oppvokst med Nordmarka som nabo sammen med mor, far og en yngre bror. Far var oppsynsmann for vannverket og stadig på jobb i marka med unge Dag på slep.

Veidemannskarrieren startet tidlig, med fellefangst og molteplukking. Unge lovende skjøt hoggorm i hodet med luftgevær, og trost fra stua med lånt salong.

De harde trettiåra

Slyngelen forlangte til og med at mor skulle servere selvskutt ekorn og trost til middag, noe som ble gjort.

– Dette høres jo mer ut som de harde trettiåra. Hvor gammel er du egentlig?

– 73, ler han.

Utmarka og skauen har alltid vært selve livet for Dag. I russetida lå han på tiur- og orreleik med kamera våren igjennom, og han fisket for harde livet. Han satte seg tidlig som mål å fôre familien med vilt og fisk. En periode var han også aktiv skiskytter og ble samlagsmester i skifeltskyting.
– Jeg var beste skytter og dårligste lanrennsløper, blunker han.

Portrettet: Doktor Poppes kur

Ja, Dag rakk til og med noen år på Blindern med biologistudier, før han reflekterte over at 80 prosent av medstudentene endte opp som lærere.

Det blir hevdet at det er en selsom opplevelse å følge Dag på fisketur. Han fisker. Hele tida. Her er flueørret fra Finnmarksvidda, fra en ukes kanotur.

Legendariske redaksjonsmøter

– Jeg hadde absolutt ikke lyst å bli lærer. I stedet begynte jeg å skrive stoff til lokalavisa. De første sakene til Villmarksliv ble levert i 1973. Etter hvert ble jeg redaksjonssekretær og til slutt redaktør i 1989.

I redaktørperioden økte opplagstallet fra rundt 40 000 til over 80 000. Hemmeligheten? Heving av bildekvaliteten, fornying, samt å knytte til seg gode medarbeidere – som Lars Monsen.

Redaksjonsmøtene var legendariske: Møtene ble lagt til lakseelver eller gjort under elgjakta. En gang ble møtet tatt på strak arm i bilen på veien fra Oslo til Orkdalen. De jobbet som de berømte svina i seks timer. Redaksjonen var temmelig utslitt da de kom frem til trønderelva.
– Men da kunne vi fiske med god samvittighet, ler bladfyken, som i sin tid bl.a. var med å utforme Villmarksmessen på Lillestrøm, har designet Villmarkslivkniven og var delaktig i TV 2-produksjonen «Villmarksliv».

Superoptimist

Da Dag overtok redaktørstolen etter sagnomsuste Thorbjørn Tufte, fikk han en advarsel med på kjøpet: «Du er klar over at nå blir du sittende på kontor resten av livet», sa den gamle redaktørkjempen. Men Dag har fått tid til å dyrke hobbyene.
– Jeg har jaktet og fisket mye, både i jobbsammenheng og privat.

Med 50 års svært allsidig jakt- og fiskeerfaring, står troverdigheten til ungdommelige Kjelsaas til gull:
– Målet mitt har alltid vært å høste erfaring fra alle former for jakt og fiske. Jeg fisker alt fra kveite til abbor og jakter alt fra due til elg, forteller Kjelsaas, som beskriver seg selv som superoptimist.

Portrettet: The Rodfather – Leif Stavmo

Elgjakta må nevnes: En høst disponerte det fire mann store jaktlaget hans 26 elgløyver.
– Jeg har båret veldig mange sekker på 50 kilo i bratt lende, for å si det på den måten.

Gir seg aldri

Det blir hardnakket påstått at det er en selsom opplevelse å følge Dag på fisketur. Han fisker. Hele tida.
– Det stemmer nok. Jeg gir meg sjelden før jeg finner metoden som gir resultater.

Forfatter Kjelsaas har sju bøker om og jakt, fiske og naturfotografering under beltet. Boka Alt om jakt. 2001 tips fra 2017 hører til en av de beste jaktbøkene som er skrevet i Norge.

Nå om dagen er han opptatt av hvordan vi som jegere og fiskere fremstiller oss selv:
– Vi må tenke på hvordan samfunnet og de som er kritiske til jakt og fiske ser på oss. Det er unødvendig å publisere dårlige videoer som viser uetiske jaktskudd og mye blod. Og å leke med fisk er ulovlig, ifølge Mattilsynet. Derfor må gjenutsetting utføres så etisk som mulig.

Det har blitt veldig mange sekker på 50 kilo i bratt lende, forteller Kjelsaas.

Naturens tålegrense

Gammelredaktøren bøyer seg frem i stolen. Ønsker å si sin egen generasjon et Pauli ord eller to. Og det er bruk av naturen det handler om:
Norge er kjent som landet med lysene på om natta. Vi har lagt elvene i rør, men oppgraderer ikke eksisterende kraftverk. Stadig nye hyttefelt truer villreinen. Kommunene dispenserer for strandloven over en lav sko. Villaks- og sjøørretstammene er sterkt truet. Torsken er borte i mange fjorder.

– Naturen har en tålegrense. Vi har et internasjonalt ansvar for å ta vare på bl.a. villrein og villaks. Vi er et bortskjemt folke- ferd, og kunne klart oss godt hvis vi hadde hatt en bedre forbruksmoral. Jeg savner oppfølging av regelverket.

Da ene dattera hans nylig bosatte seg ved Sognefjorden, gledet han seg til å fiske brosme og lange, men dypvannsfiskene i verdens nest lengste fjord er fulle av giftstoffer.

Dags tre stoltheter

– Det er jo bare forferdelig trist at 50 år gamle utslipp og min generasjon har ødelagt så mye for framtida, sukker han.

På spørsmål om hva han er mest stolt av, kommer svaret kjapt: Døtrene, medaljen fra landsskytterstevnet og at en isfisker ringte og takket ham for livet og viste til Villmarkslivs ispigger.

Det er som kjent harde tider i mediabransjen. Tidlig på 2000- tallet ble også Villmarksliv hjemsøkt av nedbemanningsspøkelset. Kjelsaas mener bladet har en fremtid, selv med lave opplagstall.

– Det er viktig å vite hva leserne vil ha, og helst være litt i forkant når det gjelder trender og utvikling, sier Kjelsaas, som for øvrig har en artikkelserie gående kalt «Jaktskolen».

– Helt til slutt: Hvordan gikk det med fiskekonkurransen?

– Jo da, det gikk bra. Jeg vant!

Powered by Labrador CMS