Mysteriet Mikkel

I tre år har forfatter og leksikonredaktør Andreas Tjernshaugen forsøkt å komme under huden på reven – uten å flå den.
29. mars 2021

– Joda, jeg tror det er et revespor det her. Vi kan følge det og se om vi finner noe piss. Lukta gjør det enklere å avgjøre om det er rev.

Innover et jorde på Nesodden i Viken, følger vi i hælene på forfatter Andreas Tjernshaugen og hans dansk-svenske gårdshund Topsy.

I tre år har mannen fulgt revens spor – i skogen så vel som i litteraturhistorien og forskningen. Alt for å finne ut hvordan vi har jaktet på, temmet og skapt myter om dette rovdyret.

Tjernshaugen har gitt ut bøker om dyr før. Bestselgeren om Meisenes hemmelige liv slo særlig godt an i Tyskland, men han har også skrevet om blåhvalen – og om akvariefisk. Det har ikke så mye å si om det er fugl eller fisk, pattedyr eller insekter. Dyr er fascinerende. Punktum.


– Når jeg løfter kikkerten for å undersøke hva som rører seg ute på engene eller langs skogkanten, er det veldig ofte en katt. Det er bestandig en skuffelse. Ikke fordi jeg har noe imot katter, de kan være morsomme å følge med på, men en katt er ingen ting å skrive hjem om.

På sporet

– Vi har brukt mest tid her ute i sommerhalvåret. På vinteren blir det fort kaldt og litt kjedelig å sitte stille og vente. Men det som er moro om vinteren, er at Topsy og jeg kan følge det samme sporet: Jeg ser, hun lukter!

Og der, etter å ha fulgt sporet et par hundre meter, får vi øye på en liten gul flekk. Både den tobeinte og firbeinte stikker snuten i snøen for å undersøke nærmere.

– Joda, det er et revespor! Lukta av revepiss likner ikke på hva hunder, katter eller andre dyr på̊ våre trakter etterlater seg. Det er snakk om en mer dyrisk odør, som du ganske enkelt må̊ gjøre deg kjent med.


Lukten av urinen er ifølge forfatteren den enkleste måten å avgjøre om det er et revespor.

Dyrene og alt de har å gjøre

Mange reiser til fjerne himmelstrøk for å se eksotiske arter. Tjernshaugen mener at det aller mest spennende finnes rett utenfor stuedøra – bare du legger merke til det.

– Folk tenker gjerne at de sjeldneste dyrene er de mest spennende. Jeg mener de tar feil. De vanlige artene er mye lettere å bli godt kjent med. Ta for eksempel kjøttmeisen og blåmeisen, som folk kan se fra vinduet hver dag. Forskning har vist at selv småfugler av samme art har forskjellig personlighet, noen kjøttmeiser er for eksempel barske og modige, mens andre kjøttmeiser er mer forsiktige av seg. Da blir det ekstra artig å følge med på dem, sier forfatteren entusiastisk.

Men i dag er det altså rødreven det skal handle om.

– Reven er også rett utenfor stuedøra, og siden den er et rovdyr, så følger det gjerne med litt ekstra dramatikk konflikt rundt den – det er spennende! Dessuten er reven også et vakkert og intelligent dyr, som finner på mye rart.


– Når man sitter innunder trærne for å følge med på reven, er det ikke så viktig hva man har på seg. Det er ikke nødvendig med så mye skjul, men kaffen bør drikkes med langsomme bevegelser.

Utkikksposten

– Hører du fuglelydene? Det er spettmeiser som varsler om noe ubehagelig som er på vei. Når jeg speider etter reven, er jeg veldig oppmerksom på fuglene. På dem kan jeg høre om det er noe som beveger seg gjennom landskapet. Ofte jeg blir skuffa når det bare er en katt og ikke en rev, sukker forfatteren.

Under et stort eiketre i kanten av et skogholt, har Andreas og Topsy en bra spot for revekikking. Foran dem ligger et åpent landskap av beitemark, dyrket mark og et bekkeleie, nå skjult av snø, men som ellers gir et rikt liv av byttedyr. Her har forfatteren sett revens liv utspille seg. Her har han sett den speide etter rådyrkalver, og komme med mus og fugler i kjeften. Når han fikk litt tid med reven, så han at den også hadde mye interaksjon med rådyrene.

– Jeg så blant annet en voksen rev regelrett yppe med en råbukk. Det kan jo ha en nytteverdi som øving, men det fremsto aller mest som lek, der den den hadde tid og overskudd til å yppe og la seg bli jaget rundt på enga, ler forfatteren.

En luring

Mange forestillinger vi har om reven som listig og slu, kan spores et par tusen år tilbake. Filosofen Aristoteles beskrev reven som en snik, som på̊ nedrig vis skjulte seg under jorda og unndro seg granskende blikk. Noen tidlige kristne forfattere forbandt reven med djevelen.


– Vi erfarer jo at folk og hunder har personlighet, og sånn er det også med ville dyr og fugler: Stort sett alle arter har individuelle forskjeller i personlighet og scorer ulikt på faktorer som hvor dristige de er. Personlighet kan også gå i arv, lærte jeg da jeg skrev om meisene, sier Tjernshaugen. Foto: KaidoKarner/iStockphoto

Tjernshaugen bruker flere kapitler i boka på å nøste i opphavet til tilnavnet Mikkel, og har funnet revefortellinger som er blitt gjenfortalt gjennom århundrer, og som har endret seg underveis. Opphavet går helt tilbake til Æsops fabler, som ble nedtegnet i Hellas i århundrene før vår tidsregning.
Vi har lang tradisjon for å bruke dyr som symboler.

På veien frem til Thorbjørn Egners Hakkebakkeskogen, Roald Dahls Den fantastiske Mikkel Rev, Disney’s Robin Hood og Ylvisbrødrenes hit har reven også vært en gjenganger i gammel kirkekunst, der den gjerne ble vist som en falsk prest eller munk som lurte godtroende tilhørere i form av gjess og høns.

– Reven har blitt forbundet med ondskap og djevelen, samtidig har folk vært fascinert. Den er en luring og den er egoistisk. Men ofte er reven beskrevet med litt beundring.

Både jegere og forskere forfatteren har snakket med, omtaler reven som et intelligent dyr. For en opportunist som spiser mye forskjellig, er det nyttig å ha litt intelligens.

– Men intelligens betyr ikke bare sluhet. Når reven greier å ta seg inn i en «revesikker» hønsegård ved å grave, klatre, bite over netting eller skubbe opp dører og luker, viser den både oppfinnsomhet og pågangsmot, men det forteller ikke nødvendigvis at den er slu i den forstand at den forstår hvorfor hindringene er der eller prøver å overliste oss.


– Spesielt vill føler jeg meg ikke. Det er neppe der det stikker. En grunn til at jeg likevel kjenner litt slektskap med revene, er at de lever sammen, men jakter alene. Som de fleste mennesker trenger jeg folk rundt meg, familie og venner og kollegaer, men jeg er av dem som også trenger tid alene. Arbeid utfører jeg best på egen hånd. Fritidsinteresser dyrker jeg hovedsakelig for meg selv, og naturen snakker liksom tydeligere til meg når ingen er med og holder praten i gang.

Elsket og hatet

Rødreven kalles ofte bare rev. Det latinske navnet Vulpes vulpes betyr rett og slett rev rev.

– Rev Revesen. Selveste reve-reven, ifølge forfatteren.

Den finnes i hele verden, også Australia etter at mennesker innførte den der, og i nær sagt alle slags miljøer, fra snaufjell til kyst, fra storby til villmark, og fra ørkenen i Saudi- Arabia til arktiske tundralandskap.

– Den er ekstremt tilpasningsdyktig og veldig forskjellig fra sted til sted. I mitt nabolag, hvor reven blir jaktet på, er den sky og forholder seg til folk på en helt annen måte enn på Malmøya i Oslo, på den andre siden av fjorden. Der har reven blitt vant til å få mat i hagene, og går på hovedveien i dagslys, så selv SUV-ene må vike for den, humrer Tjernshaugen.

Fredløs

Reveskabb gjorde at bestanden gikk kraftig tilbake i hele Skandinavia fra 1980 fram til begynnelsen av 1990-tallet. Siden har bestanden økt, både i antall og utbredelse, noe som i stor grad skyldes menneskelig aktivitet. Og det er en kjensgjerning at veksten i bestanden har skapt trøbbel for en del andre arter. 

Men selv om den byr på økologiske utfordringer, ser ikke Tjernshaugen først og fremst på reven som et problem. Mer som en spennende del av naturen selv. Samtidig ønsker han å se den symboltunge arten i en større sammenheng.

– Problemene med reven oppstår først og fremst der den ikke har vært før, i høyfjellet og på vidda i nord. Det gjøres stadig forsøk på å desimere bestanden, noe som har vist seg vanskelig. Reven lever litt som en fredløs – og klarer seg godt. Derfor står den for meg som et slags symbol på frihet og selvstendighet.

Andreas Tjernshaugen (født 1972)

Forfatter og redaktør i Store norske leksikon.

Aktuell med:

Reven. Portrett av et villdyr (mars 2021)

Andre bøker:

Hvaleventyret. Hvordan vi nesten utryddet det største dyret som har levd (2018)

Meisenes hemmelige liv (2015)

Akvarieboka for barn (2013)

 

Siste fra Jakt

Trippel-NM i Målselv:

Fortsatt mulighet for påmelding til trippel-NM

Det var lenge tvil om regjeringens koronatiltak tillot å arrangere NM i Målselv også i år. Men nå blir det NM, selv med få påmeldte. Siste mulighet for påmelding er fredag 18. juni.

Håper fortsatt å bli kvitt skrantesyke

Høyt bukkeuttak og generell bestandsreduksjon er blant de viktigste tiltakene som anbefales for å bekjempe skrantesjuke på Hardangervidda. NJFF ønsker ordinær jakt og lokal involvering.

Droner finner rådyrlammene

Droner med varmesøkende kamera har vist seg som et effektivt hjelpemiddel for å redde rådyrlam i slåtten. Og lokalforeningene har fått øynene opp for det nye hjelpemiddelet.

På forsiden nå