Hva ser viltet?

All erfaring tilsier at det er en klar fordel om jaktbekledningen gjør det vanskelig for viltet å oppdage deg som jeger. I mangel av kunnskap om hva viltet faktisk ser, kan det synes som om vi opp gjennom historien har tatt det for gitt at det er liten forskjell mellom fargegjengivelse hos folk, dyr og fugler. At jegerne med dette utgangspunktet også har kamuflert seg for hverandre, har nærmest blitt betraktet som et nødvendig onde for å oppnå suksess under jakta.

I dag vet vi litt mer om hva viltet faktisk ser. I mange tilfeller vil faktisk signalfarger gjøre deg like «usynlig» som den gamle kamuflasjefargete HV-dressen.

Dyrenes fargesyn
I USA er det i mange delstater påbudt å bruke signalfarger ved utøvelse av praktisk jakt (vanligvis en vest og/eller lue), og amerikanerne er langt framme innen forskning på hjorteviltets syn.

I tillegg har en rekke andre forskningsmiljøer rundt om i verden forsket på andre dyrearters synsevner, som f.eks. hundedyr, katter og fugler. Dette gir oss i dag et relativt godt grunnlag for å vurdere hvordan ulike viltarter ser verden rundt seg.

Mange pattedyrarter har øyne som er utviklet for å kunne se godt i mørket, samtidig er mange av artene delvis fargeblinde, mens mange fuglearter (ender, hønsefugl m.m.) ser de samme fargene som oss. Dyr som hjortevilt, hare og rovdyr har et godt nattsyn og klarer å oppfatte bevegelser bedre enn mennesker – spesielt under dårlige lysforhold. De kan også se flere nyanser av gråfarger enn det vi kan, spesielt i skumringen.

Det godt utviklede nattsynet har derfor gått på bekostningen av fargesynet hos hjortevilt og rovdyr. Generelt kan man si at disse viltartene ikke ser rødfarger, men blått og gult. Siden slike dyr ikke kan se rødt, blir også farger som grønt, gult, oransje, rødt og brunt oppfattet gulgrønt. Det blir omtrent det samme som rødgrønn fargeblindhet hos mennesker. I tillegg ser mange fuglearter ultrafiolett (UV). Dette er usynlige farger for mennesker og de fleste pattedyr, men kan likevel gi uønskede effekter.

Vi kan «lyse» i kamoklær
Forskning i USA viser at oransjeog rødfarger er like usynlig for nattaktive pattedyr som UV-fargene er for oss. Derfor reagerer de ikke på signalfarger i oransje eller rødt, siden disse ikke skilles fra bakgrunnsfargene i naturlige omgivelser. Merkelig nok kan vi likevel lyse som fakler for viltet, selv om vi lusker i skogen i grønn mundur.

Årsaken er at mange moderne plagg (og vaskemidler) inneholder såkalte UV-forsterkere («UV-brighteners»), som lyser sterkt i viltets øyne. Ikke fordi viltet ser UV-lys, men fordi slike UV- forsterkere samler lysets energi over et bredt spektrum og gjenstråler denne energien i en meget kraftig og smal lysfrekvens som stemmer nesten eksakt med hjorte- og rovdyrenes følsomhet for blåfarger.

Dette resulterer i at dyrene oppfatter et unaturlig, glødende lys fra slike plagg. Ironien er fullkommen når vi kjøper dyre jaktklær med naturtro kamuflasje som lyser som signalfargene for dyrene, mens signalfargen, som mange skyr, er helt usynlig for dyreøynene. Den som måtte være i tvil, kan enkelt gjennomføre en test av jaktklærne i UV-lys. Hvis de gløder i mørket, har de UV-forsterkere.

Her bør man understreke at klærne våre ikke lyser slik for dyrene når det er skumring, men de oppfatter trolig UV-farger som lysere grå enn bakgrunnen som ikke utstråler UV-lys. Husk at hjortevilt og rovdyr kan se ca. 2000 ganger bedre enn oss ved dårlige lysforhold, og har dermed lettere for å se slike nyanser.

Men her er det viktig å være klar over følgende: De fleste moderne klær, uansett farge (inklusiv signalfarger), lyser like sterkt i dyrenes øyne. I USA har man vært oppmerksom på dette, og utviklet et middel som fjerner UV-forsterkerne fra jaktklær (UV-killer). Det finnes nå også jaktklær (også i signalfarger) som er laget uten UV-forsterkere. Disse kan vaskes med vaskemidler som også er fri for UV-forsterkere.

Så er spørsmålet i hvilken grad viltet reagerer på fargene de kan se. Som de fleste jegere vet, er lyd, lukt og bevegelser fortsatt de faktorene som i størst grad bidrar til å støkke viltet. Sterke farger kan kanskje være en ulempe når man skal overliste fuglevilt (f.eks. andefugl over lokkeender, skogsfugl med treskjeller, kalkunjakt i USA, vinter- jakt på rype osv.), men trolig ikke når man går på støkkjakt eller eller jakter over stående fuglehund. Ved valg av klær til de ulike jaktformene, er det uansett verdt å merke seg at også fuglevilt tydelig oppfatter UV-farger.

Erfaringer fra andre land
I Sverige er bruk av signalfarger blitt svært utbredt i jaktøyemed, og i Finland er det påbudt. I de aller fleste av USAs delstater er det også påbudt med oransje farger under jakta. Det har blitt en del av jaktkulturen. Man merker at signalfargen gjør jegere godt synlig på langt hold. Men bruk av signalfarger gir også en annen effekt: Det gir oss en påminnelse om å tenke sikkerhet hele tiden. Det er en advarsel om at ting faktisk kan gå galt hvis man ikke er påpasselig.

Signalfarger har hatt en påviselig og positiv effekt på jaktulykkestatistikken i USA. I New York State i USA har man samlet inn data på litt over 6 millioner jegere som samlet gikk på jakt i perioden 1989 – 1993 (se figur 1 og 2). Statistikken er interessant. Av samtlige jegere (både småvilt- og storviltjegere) hadde tre av fire på seg signalfarger, selv om dette ikke var påbudt i delstaten.

Ved analyse av 20 dødsfall, ser man at det i 90 prosent av tilfellene involverte jegere som unnlot å bruke signalfarger. For jaktulykker totalt var andelen involverte uten signalfarger 75 prosent. Mens andelen ulykker fordelte seg likt mellom småviltjegere og storviltjegere, var dødeligheten blant storviltjegere sju ganger høyere enn blant småviltjegere. Av de jegerne som gikk uten signalfarger, var andelen drepte elleve ganger høyere enn blant dem som gikk med signalfarger.

I perioden 1992 – 2003 mistet 18 personer livet i jaktulykker i denne delstaten (New York State), ingen av de drepte hadde på seg signalfargede klær. I samme tidsperioden ble ingen personer som bar signalfargede klær drept. Samtidig har andelen oransjekledde jegere økt til over 80 prosent. I andre delstater viser statistikken at kombinasjonen av jegeropplæring og påbud om bruk av signalfarger gir omfattende reduksjon av jaktulykker over tid.

De aller fleste ulykkene (123) skyldes at jegerne ble forvekslet med storvilt. Ved hele 95 prosent av tilfellene hadde ikke disse jegerne på seg signalfarger. Hvis vi ser på den samlede ulykkesstatistikken, hadde 70 prosent av jegerne som ble utsatt for skyteulykker ikke på seg signalfarger.

Med andre ord skjedde 70 prosent av ulykker hos 25 prosent av jegerstanden, noe som betyr at disse hadde nesten tre ganger så stor risiko for å bli utsatt for en ulykke sammenliknet med som jegerne som gikk med signalfarger. Kan dette misforhold skyldes en bedre «sikkerhetsmentalitet» blant jegere som bruker signalfarger? Det er ikke godt å si. Men tallenes tale bør gi hver og en av oss noe å tenke på neste gang vi velger klær til jakta.

Sett farge på høstjakta
Alle jegere bør være opptatt av sikker jaktutøvelse. Det er på tide at man revurderer den nokså gammeldags holdning at det er ufyselig å gå kledd i «unaturlige» farger i skogen, ikke minst når vi nå vet at kamuflasjeklær som er designet for å skjule det vi mennesker oppfatter, ikke uten videre skjuler oss for viltet vi jakter på.

Hvis du er opptatt av å være mest mulig usynlig for viltet, velg jaktklær som ikke utstråler UV-farger, og vask klærne med vaskemidler som ikke inneholder UV-forsterkende midler. Husk likevel at viltet bruker andre sanser som hørsel og luktesans i langt større grad. Postdisiplin, vindretning, lyd og langsomme bevegelser ved smygjakt er overordnet fargen på klærne under jakta.

Visst kan man hente fram eksempler der også jegere iført signalfarger har blitt utsatt for jaktuhell, men all empiri viser at signalfarger virker forebyggende. Et motargument fra enkelte hold har vært at slik fargebruk kan skade jaktas renommé, at det sender signaler om at vår utøvelse representerer en generell fare – også for omverdenen.

Dette er en merkelig innfallsvinkel. Det vil være lite rasjonelt om man ikke skulle ta konsekvensen av den kunnskapen man vet vil føre til en tryggere jaktutøvelse. Det er i denne sammenheng verdt å merke seg at all statistikk i USA og Norden viser at nesten samtlige jaktulykker involverer andre jegere (vanligvis i samme jaktlag) og ikke utenforstående naturbrukere/publikum.

Bruk av signalfarger vil ikke bare gjøre jegerne mer synlige, men også øke den generelle bevisstheten rundt trygg jaktutøvelse.

Slik oppfatter vi lys og farger

Staver og tapper er sanseceller som fungerer som reseptorer (mottagere) for lys og farge. Stavene er mest lysømfintlige og brukes i mørke, men skiller ikke mellom ulike farger. Tappene er mest fargefølsomme og brukes ved gode lysforhold.

Lys er en form for elektromagnetisk stråling. Det har både bølgeegenskaper og partikkelegenskaper. Lys består av fotoner. Synlig lys er visse bølgelengder av elektromagnetisk stråling som forårsaker synsinntrykk i det menneskelige øye. Vi snakker også om ultrafiolett lys (UV-stråling) og infrarødt lys (IR-stråling), men disse «fargene» ligger utenfor det synlige spektrum for mennesket, og kan ikke oppfattes av det menneskelige øyet.

Det synlige spektrum har omtrentlige bølgelengder mellom 380 – 750 nm (frekvensområde: 790 – 400 THZ).

Hvilken farge det menneskelige øye vil oppfatte at lyset har, avhenger av den spektrale sammensetningen. Elektromagnetisk stråling med større eller mindre bølgelengde oppfattes ikke av øyet, og her finner vi blant annet radiobølger, infrarød stråling (varmestråling), ultrafiolett stråling og røntgenstråling.

Diagrammene er hentet fra boken How Game Animals See & Smell (Kurt von Besser ATSKO/SNO-SEAL Inc.) og er gjengitt med tillatelse fra ATSKO/SNO-SEAL, Inc. Du finner boken i sin helhet på www.atsko.com