Avskytingsjokeren
Hjortejakt på innmark
De erfarne hjortejegerne Finn Olav Myhren og Arve Aarhus reklamerer varmt for innmarksjakta. Den er en forutsetning for å styre bestandsutviklingen i riktig retning, fastslår de to.
Denne artikkelen er over fem år gammel.
– Innmarksjakta er et av de viktigste forvaltningsredskapene vi har, framhever utmarksleder i Sogn og Fjordane Skogeigarlag, Finn Olav Myhren.
Myhren jakter for grunneieren i et 2800 dekar stort jaktfelt i Sunnfjord. Av kvoten på 25 hjort, feller han rundt 15 dyr på innmark.
Innmarksjakta kan deles i tre kategorier: Jakt på ettermiddag mot kveld, jakt på morgen mot dag – og måneskinnsjakt.
– Kvelds- og morgenjakta utøves mest tidlig i jakta med gode lysforhold, mens måneskinnsjakta er velegnet i siste del av jakta. Da står månen høyere på himmelen og gir best lysforhold, sier Myhren og legger til at et snø- eller rimlag på bakken vil gjøre kontrastene enda bedre i månelyset.
Myhren skyter innmarkshjorten fra et uthus og en låve på gården Holt, der han har rigget seg til med stoler og skyteluker.
Avskytingsjokeren
Hjortejegeren framhever jaktformen som sikker, med rolige dyr som kan felles på kjente avstander.
At noen karakteriserer innmarksjakta som rein slakt og forbeholdt latsabber, har han ingen sans for. Jaktformen er tvert imot opplevelsesrik, effektiv og presis.
Uten innmarksjakt ville vi aldri fått ønsket bestandsutvikling. Ja, innmarksjakta er selve avskytingsjokeren, ifølge Myhren.
– I Sogn og Fjordane felles 60 prosent av hjorten på innmark og det finnes mye kompetanse på dette temaet rundt i vestlandsbygdene, forteller han.
Postering ved innmarka har sine åpenbare fordeler: Jegeren har god tid til å velge ut riktig dyr, og skuddene blir sikre.
Myhren trekker også fram at jegere som jakter i halvmørket er høyst spesialiserte når det kommer til utstyr, trening og andre jaktforberedelser.
Les også: 10 tips til bedre posteringsjakt
Ekstrem luktesans
Innmarksjegerens grunnutrustning består av ei rifle med lyddemper, lyssterkt kikkertsikte og håndkikkert av god kvalitet.
Planlegginga er halve jobben, understreker Myhren. Han framhever skytebu eller et jakttårn som innmarksjegerens beste venn. Men en pall reist opp mot en gjerdestolpe kan også gjøre jobben hvis vindforholdene tillater det, og gå gjerne langs ei elv eller bekk for å komme ubemerket til posten, råder han.
Myhren påpeker at stier og skuddfelt må ryddes hvert år. Å henge opp ei plastremse for å vise vindretningen på innmarka er også et nyttig hjelpemiddel.
– Man må ha i mente at luktesansen til hjorten er ekstremt godt utviklet. Hjorten ser i tillegg spesielt godt under dårlige lysforhold, sier han og tilføyer at værmeldingstjenester er et uvurderlig hjelpemiddel i planleggingsfasen.
Justerer kvoten
Innmarksjeger Myhren viser vei til uthuset. Han påpeker at det er viktig å tilpasse en god og avslappet skytestilling. Høyden på stolen må justeres i forhold til skyteluka. Vannbordet over luka også en viktig detalj, da dette hindre at månelyset gir gjenskinn i kikkertsiktet.
– Det er viktig å finne ut hvor og når hjorten entrer innmarka, og man bør også gjøre seg kjent med avstander. Mål opp på forhånd eller ha med deg avstandsmåler, tipser han.
De beste jaktforholdene får man rundt fullmånetid med skiftende skydekke og med lys fra måneskinnet.
Myhren bruker innmarksjakta til å justere uttaket i forhold til den skutte delen av kvoten. Den svært lave skadeskytingsprosenten tatt i betraktning, mener han det ville vært uheldig om man skulle dreie mer av uttaket mot jakt i utmark.
– Dessuten viser empiri fra Jølster at der skadeskyting forekommer, er oppklaringsprosenten høyere ved ettersøk som starter på innmark kontra utmark, sier han.
Foretrekker smygjakt
Som Myhren i Jølster, snakker Arve Aarhus fra Suldal i Rogaland varmt om jaktformen. Aarhus ekspederer ca. 60 prosent av den rundt 30 dyr store kvoten på innmark.
At innmarksjakta gjør det enklere å skyte de rette dyrene, er et åpenbart forvaltningsmessig pluss, fastslår han.
Innmarksjakta vil dessuten forenkle hjemtransporten av felte dyr, i tillegg blir kjøttkvaliteten bedre på ustressa dyr skutt på innmark.
– Forutsatt at hjorten får fred på dagleiet i skogen, vil dyrene returnere på innmarka neste kveld. Dette gir jaktmuligheter over lengre tid sammenlignet med skogsjakta, der dyrene kan trekke ut av områder ved intensiv jakt, påpeker Aarhus.
Suldølen foretrekker smygjakt på dyr som allerede er ute på innmarka, men han utøver også rein posteringsjakt.
Mett og sky
Flere momenter må tas hensyn til i planleggingsfasen av smygjakt på bøen: Avhengig av hvor månen står på himmelen, vil noen områder av innmarka ligge i mørke tidlig eller seint på natta på grunn av fjellformasjoner.
Noen ganger vil hjorten også beite kun i skyggen og flytte seg i takt med denne. I slike tilfeller må du reise fra innmarka med uforrettet sak.
Pensum: Lær deg å brøle som en hjort
I ansmygingen går Aarhus oftest i skyggesider, som i skyggen av trær. Han bruker dessuten tid på å komme seg ubemerket hjem uten å støkke dyr. Da er det lettere å få muligheten igjen seinere på natta eller neste kveld.
Seinhøstes vil hjorten være mer opptatt av å spise enn tidlig på høsten. Dyr som har beitet lenge utover natta og er mette, vil være utfordrende å jakte på.
– Jeg jakter teiger som ligger nærme bebyggelse seint på natta, når folk har gått til ro. Det er for øvrig viktig å ha øye med området bak dyret du skal felle, for å sikre at det ikke står andre dyr som kan bli påskutt, sier han.
To bør man være
Hjorten er vanligvis forsiktig den første natta med stor måne. Helst ønsker Aarhus seg vekslende skydekke med ei innmark som periodevis bades i måneskinn.
– Skuddavstanden blir sjelden lenger enn 40–50 meter. Jeg venter til dyra står helt i ro med breisida til. Det er best å skyte rett etter at hjorten flytter beina og starter å beite igjen.
Hvis Aarhus skal skyte kalv og kolle, venter han til paret er et stykke fra hverandre før kalven felles først. Står dyrene for tett når det smeller, reiser ofte kolla på direkten.
Da det kan være vanskelig å se hvor det påskutte dyret blir av etter smellen, er det en fordel å være to: Én skytter og én med håndkikkert som kontrollerer det påskutte dyret.
Tidlig i jaktsesongen foretrekker Aarhus morgenjakt på innmarka, når lyset kommer før folk våkner og biltrafikken øker.
– Jeg liker sjelden å gå ut i mørket, men vil se og vite hvor dyrene beiter før jeg starter, sier han og legger til at kveldsjakta oftest blir rein postering i nærhet av stier hjorten bruker inn på innmarka.
Forkludring
– Best tid har jeg imidlertid på måneskinnsjakt. Da er det lenge til dyrene skal av igjen og vurderingene kan gjøres i ro og mak.
Når det kommer til kolle/kalv-problematikken, sier han det er viktig å være klar over at kalven kan ligge igjen i skogen selv om kolla beiter lenge på innmarka.
– Jeg observerer kollene en god stund for å være sikker på at de er enslige, før jeg skyter. Som regel feller jeg kollene på måneskinnsjakt. Da er det enklest å følge med på hvilke dyr som går sammen og hvilke dyr som er alene.
Les også: Hjortejakt fra rullestol
Aarhus synes ellers det er positivt med åpning for bruk av lys ved ettersøk, men mener Miljødirektoratet likevel har prestert en unødig forkludring av ordningen.
– Fordi lysbruk kun er tillatt ved definerte ettersøk, har man ikke lov å tenne lykta for å finne dødskutte dyr som springer 50 meter. Direktoratet mangler åpenbart innsikt i problematikken, og taper derfor respekt i jegermiljøene, sier han.
Velegnet jaktform
– Erfaringene fra våre undersøkelser blant hjortejegere i Møre og Romsdal samsvarer godt med beskrivelsene fra disse erfarne jegerne. Store hjortebestander og store kvoter krever gode rammevilkår for jegerne om de skal få tatt ut fellingskvoten.
Det sier viltkonsulent Webjørn Svendsen i NJFF, som mener det er vanskelig å se for seg muligheten for å doble uttaket av hjort under smyg- eller drivjakt på dagtid.
Svendsen understreker at det er skudd på lange hold og skudd mot dyr i bevegelse som i størst grad øker risikoen for dårlige treff.
– Med moderne lyssterke kikkerter og godt tilrettelagte poster, opplever vi innmarksjakta som en av de mest effektive og egnede jaktformene på hjort.
Jaktlykke: Slik finner du den!
Endringen i viltloven som åpner for bruk av lys under ettersøk har også vært et viktig bidrag til å få ro og aksept rundt jaktformen, framhever viltkonsulenten. NJFF har ikke registrert noen brudd på praktiseringsreglene første høst.
– Dette tolker vi som at jegerne vet å ta vare på muligheten de nå har til å utøve ettersøk på en mer effektiv måte, sier Webjørn Svendsen.
Vær obs på natta
Munningsflamme: Jegeren vil ofte bli blendet av munningsflammen, og siden et påskutt dyr ofte løper noen meter før det faller, kan det være vanskelig å vurdere retningen. Bruk av lyddemper vil redusere problemet, da munningsglimtet nesten blir borte. Har du ikke lyddemper, er det nyttig å ha med en makker som kan observere det påskutte dyret.
Vinkel: Det kan av og til være utfordrende å beregne vinkelen på dyret. Når dyret står i ro med bredsida til, vil du som oftest kun se «to bein» – ikke fire.
I steget: I godt lys vil man se på dyret når det gjør seg klar til et steg fram. I dårlig lys er det vanskeligere, og hvis skuddet går når dyret er i steget, kan resultatet bli et vomskudd. Tidspunktet hvor dyret akkurat har stoppet, og begynner å beite – er ofte god timing for å løsne skudd. Nattjakt gir god tid til observasjon av dyras bevegelsesmønster. Det gir nyttig erfaringsgrunnlag for vurdering av skuddsituasjoner.
Skadeskytes på dagtid
NJFF- Møre og Romsdal har tidligere gjennomført to store hjortejaktundersøkelser. Resultatene viste at bom- og skadeskytingstallene var vesentlig lavere for innmarksjakt enn for jakt i utmark. Dette fordi dyr i utmark langt oftere skytes i fart. Skudd om dagen har over tre ganger større sannsynlighet for å ende som bom- eller skadeskudd. Undersøkelsen viste videre at skudd på natt og seinkveld ga færre ettersøk enn forventet.
