Annonse
Det er ikke mange forunt å felle en storbukk i slike omgivelser.

Prøv villreinjakt i Skjåk-fjella

Villreinjakt er ingen spasertur i parken. Villere terreng enn det du møter i Skjåk, finner du ikke her på berget. Jakter du en jaktlig utfordring, er det her du skal søke villreinkort kommende høst.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Bli med på jakt?

Norges Jeger- og Fiskerforbunds lokalforeninger og fylkeslag arrangerer jaktturer hvor du som uerfaren jeger, uansett alder, kan være med å lære nye jaktformer.

Dette er jakt i flotte jaktterreng med erfarne instruktører til stede.

Svært mange nye jegere har vanskeligheter med å komme seg ut på jakt.

Det blir fort for mange barrierer for nybegynnere, og nær halvparten av de som tar jegerprøven blir dessverre aldri jegere.

NJFF ønsker å endre denne statistikken, og derfor byr vi på jaktopplæring med erfarne instruktører.

Sjekk www.introjakt.no for mer informasjon.

For å komme til fostringsflokkene i Grotjådalen, Tundradalen og videre nordover til Sotflyene, må reinen krysse Lundadalen som strekker seg fra det flere kilometerlange Lundadalsvatnet og østover ned til Yste Sæter.

Halvveis ligger Sauhytta, åpen for jegere under reinjakta. Det er her Odd Inge Øvstedal (53) er innlosjert og nå er han rastløs. I det tåka begynner å lette er vi allerede på plass høyt oppe i lia.

Noen timer seinere er det ned igjen for lunsj, uten å ha sett en klauv.

På’n igjen, ut på ettermiddagen. Denne gangen finner vår mann den minste av tre bukkeflokker som de siste dagene har stått og stanget på sørsiden av Sauhytta.

Les også: Pensum for reinsjegere

De beiter seg ned mot den flate dalbunnen tidlig på morgenen og drar opp i høyden igjen i grålysningen. Men de har for det meste gått i fredet område.

I går beveget den største bukkeflokken, på rundt 25 individer, seg vestover mot Lundadalsvatnet og kom inn i jaktbart område. Jegerne inne ved fiskebuene fikk sine skuddsjanser. To jegere måtte ringe etter hestetransport.

Oppdaget

Dyrene står i nedre del av et brattheng. I den øst-vest vendte Lundadalen er det nesten alltid vestavind i dalbunnen, men oppe i fjellsidene er vinden mindre forutsigbar. Her råder kastevinder og snart slutter bukkene å beite og vender nesa i vår retning. Avstanden er ca. 400 meter. De har åpenbart fått ferten av oss, men holder seg foreløpig i ro.

Jegeren sikter seg inn på en større stein forut, kvarteret seinere er han i posisjon, men så bestemmer den lille flokken seg og setter utforbakke. I løpet av sekunder krysser bukkene elva og drar vestover, innover i dalen.

Les også: – Hvorfor skjøt du ikke?

Smygingen går greit, til det kommer et vindkast …

Roer seg

Vi følger dyrene på avstand. Etter noen timer krysser bukkene tilbake igjen, rett øst for Lundadalsvatnet, og nok en gang trekker de opp i dalsiden og stopper rett under bratthenget mot snaufjellet. Herfra har de kort vei opp på flatene på Steinflyi og videre til Grotjedalen, eller ned på andre siden til Tundradalen.

Test: Seek Outside Unnaweep 6300 Backpack

Flokken har roet seg to-tre kilometer lenger fremme, et par hundre høydemeter over oss. Igjen byr det seg en mulighet til å smyge inn på flokken. Jeg får beskjed om å holde meg i bakgrunnen.

Odd Inge Øvstedal har blinket ut den øverste av disse seks bukkene. Omsider reiser de seg …

Bukk i bakken

Etter en god halvtime finner Odd Inge Øvstedal anlegg. Avstanden er grei, bukkene har lagt seg, nå er det bare å velge bukk og vente til den reiser seg.

Den totale stillheten råder til dyrene finner det for godt å strekke på beina igjen. Fem bukker raser ut, sjettemann går i bakken omtrent på stedet, etter en perfekt satt kule.

Les også: Bratte skudd på hjortevilt

Etter kortskjæring og vomming lar vi bukken ligge til neste morgen.

Jegeren nøyer seg med å vomme ut den 70–80 kilo tunge bukken og la den bli liggende over natta, dekket av ei T-skjorte for å holde ravnen på avstand.

Fra bukkefallet er det to kilometer ned til fiskebuene ved Lundadalsvatnet og ytterligere 13 kilometer til bilen. I tillegg til bukken har vi egen oppakning å svette med. Valget står mellom blodslit eller å ringe etter hestetransport. Vi går for kløv!

Fredningssone

Siden 2016 er det opprettet en fredningssone i Lundadalen mellom elva Sjøli i dalbunnen og hele dalsiden på sørsiden opp til fjelltoppene. Denne sona strekker seg fra ca. en kilometer vest for Sauhytta og ca. åtte kilometer østover, til man kommer ned i skogen.

Test: Pakkerammesekken Stone Glacier Sky 5900

Sauehytta ligger på nordsiden av elva, men for å komme inn i jaktbart område, må reinen krysse elva og stå på tørr grunn på nordsiden. Før fredningssona ble opprettet, kunne det være ei skytterlinje på sørtoppene som effektivt skysset bukkene tilbake til nabokommunen Lom.

Reinens hovedtrekk er gjerne mellom Sauhytta og vestover til utløpet av Lundadalsvatnet. På grunn av fredningssona ved Sauhytta, kan det være strategisk å leie ei hytte i østenden av Lundadalsvatnet. Da er det gode muligheter til å få reinen «rett i fanget».

Uten kløv ville det blitt et slit å få fraktet ut bukken.

Hestetransport og guiding

Fra østenden av Lundavatnet er det 13 kilometer ned til parkeringen ved Heimaste Lundadalsætre. Bukkene felles ofte høyt i dalsidene, så børene kan bli både mange og lange. De fleste jegerne som skyter bukk her inne ønsker derfor kløv ut dalen.

Vi benyttet Fjelleventyret ved Magne Håvard Forberg. Firmaet disponerer 14 islandshester og tilbyr alt av transport, kløving, etablering av camp, guiding, samt hytteutleie i østenden av Lundadalsvatnet. Et strategisk område for bukkejakta.

Mer info: www.fjelleventyret.no. post@fjelleventyret.no, Mob: 48 08 61 04.

Fersk jeger? Lyst til å bli med på jakt? Sjekk www.introjakt.no for mer informasjon.

Odd Inge Øvstedal hadde utenbygdskort på valgfritt dyr. Han søkte kort via hjemmesiden til Skjåk Almenning, som er landets største privateiendom.

Planlegg villreinjakta nå

Frister det å oppleve de ville Skjåkfjella, så hver oppmerksom på at det er du skal begynne å planlegge villreinjakta kommende høst. Både i dette området, og i våre øvrige villreinområder.

Med dagens søknadsregime på nett, velger mange jegere å søke på «alt», fordi søknadsprosessen er blitt mye enklere via internett. Gjennom Inatur, den største tilbyderen av villreinkort, kan du eksempelvis søke på reinjakt i samtlige statsallmenninger gjennom Gudbrandsdalen, samt statsallmenningene på Hardangervidda. Her finner du også søknadsfristene for årets jakt.

Bakgrunn: Arven fra vidda - forsvinner reinsjakta?

Numedal statsallmenning og Skjåk allmenning (se under) har egne sider hvor det er raskt og enkelt å søke. Resultatet er at det blir registrert en mengde søknader på hvert tilbud, vanligvis mer enn ti ganger flere enn antall kort.

Kort på private områder krever med «detektivarbeid», men kan gi bedre odds ved tildeling.

Landets største allmenning
Vår jeger, Odd Inge Øvstedal, hadde utenbygdskort på valgfritt dyr og søkte via hjemmesiden til Skjåk Almenning. Dette er landets største private eiendom og allmenningen har flere hytter til utleie. Under villreinjakta står flere av hyttene åpne for fri bruk. I jaktområdet Skjåk Søraust gjaldt dette i 2019 følgende hytter: Sauehytta i Lundadalen, Grønnstorrbu i Tundradalen og Sottjønnbu på Sotflyene.

Dette er enkle hytter med fire-fem sengeplasser, gass og ved.

For ytterligere info om hvilke hytter som er åpne, jaktkort, etc.: www.skjak-almenning.no. Her legges det også fortløpende ut informasjon om dyrenes bevegelser.

Psst! Fikk du med deg vår stortest av jaktstøvler?

Powered by Labrador CMS