Bratte skudd

Du sporer hjort i en stupbratt li på Vestlandet. Nysnøen har pakket inn landskapet i myk ull som demper skrittene. På den snødekte bakken står fote­farene tydelig fram som svarte hull. Sporene viser at to hinder og en kalv har tatt seg opp den bratte hellingen mot himmelen.

Med ett står dyra der, som svarte silhuetter på en fjellhylle høyt der oppe. Holdet er drøyt, avstandsmåle­ren viser 149 meter. Hvordan var det med disse lange, bratte skuddene, skal en holde over eller under for vin­kelen? Før du har fundert ferdig har dyra dratt over fjellet og er vekk…

Slike spørsmål passer best i sofa­kroken. I en jaktsituasjon må svaret være på plass.

Det er flere forhold som gjør seg gjeldende når det skal skytes i sterk helling, enten skuddet går opp eller ned. Disse har ikke noe med hver­andre å gjøre, men er en effekt av at du ikke er i samme høyde som målet.

Flatere kulebane
En effekt av skudd i sterk helling er litt intrikat, og inneholder en del fysikk. Her brukes et begrep som kalles vek­torregning. Prinsippet er å dele opp de forskjellige komponentene av en kraft for å kunne regne på hvordan den på­ virker et legeme på forskjellig vis.

Det er tyngdekraften som skaper den krumme banen til riflekula. Når kula skytes tilnærmet vannrett, trekker hele tyngdekraften loddrett nedover, og det gir kula en maksimalt krum bane. Når kula sendes skrått oppover vil en mindre del av kraften krumme banen, fordi en annen del av kraften går med til å trekke kula rett bakover.

Siden tyngdekraften får mindre tak ved bratte skudd, vil kulebanen bli flatere – uansett om du skyter oppover eller nedover. Dermed vil treffpunktet bli høyere i begge tilfeller. Kula har så stor fart at hastigheten ikke påvirkes målbart av den delen av kraften som virker bakover. Derimot er fallhastig­heten til kula lik null ved munningen, så endringer i tyngdekraftens virkning kan merkes på krumningen av kule­banen.

Ubetydelig treffpunktendring
Dette kan beregnes ved å finne den vannrette avstanden til målet. Om du må skyte i 45 graders vinkel på et hold som er lasermålt til 100 meter, vil den vannrette avstanden være ca. 71 meter. Dette gjør at kulebanen krummes som om skuddavstanden virkelig var bare 71 meter.

På slik hold utgjør ikke dette noen vesentlig end­ring i treffpunkt, for er rifla skutt inn på 150 meter utgjør endringen bare 3 millimeter.

Ut på 300 meters av­stand vil derimot kula treffe ca. 35 cm høyere når det skytes i så bratt vinkel. Forsvarlig skyteavstand er imidlertid ikke mer enn 100 til 150 meter. Under finner du en tabell som viser treff­punktavvik på forskjellige avstander med to forskjellige vanlige jaktkalibre.

Figur 1. Tabellen viser teoretisk treffpunktavvik med 6,5 x 55 Norma Oryx 10.6 gram og 9,3 x 62 Norma Oryx 18,3 gram, som eksempler på flat og krum kulebane.

Avvikene er beregnet for både 30 og 45 graders hel­ling. Begge kalibre er innskutt på 150 meter, og avviket gir et høyere treffpunkt. Informasjon om kulebanene er hentet fra Normas balistikkprogram; www.norma.cc

Som vi ser er endringen i treffpunkt ubetydelig for jaktskyting ut til 150 meter. Ved 200 meter er største avvik at kula treffer 12 cm høyere enn ved den lasermålte avstanden. Siden dette motvirker kulefallet, kan man teoretisk holde rett på helt ut mot 200 meter med begge kalibre i hellingen. Avviket blir større i kalibre med svært krum kule­bane, og øker utover langs kule­banen.

Utfordrende skytestilling
Et kanskje viktigere moment er at 30 grader helning er ei svært bratt hjorteli, og 45 grader føles som stupbratt. Til sammenlikning er den bratteste delen av unna­ rennet i Holmenkollbakken ca. 35 grader. Det å finne en stabil skytestilling i slike heng er i beste fall vanskelig.

Den som har prøvd kan bekrefte at særlig oppover er det fort å «dirigere musikken» med riflepipa. Dette gjør presis skyting i brattheng til en utfordring. I tillegg blir målet mindre og fortegnet på grunn av at du ser dyret fra en annen vinkel.

I praksis vil jaktskudd være uaktuelt ut på de avstand­ene der kulebanen påvirkes betydelig, siden andre feilkilder er vesentlig større. For deg som sysler med langholdsskyting som hobby, vil avviket måtte beregnes i den grad man finner på å skyte mot andre høydenivåer.

Flere nye avstandsmålere har vinkelmåler som justerer treffpunkt ved bratte skudd oppover eller nedover, men for jegeren her til lands er dette en unødvendig funksjon.

Risiko for skadeskyting
Den mest forståelige effekten av skudd i sterk helling er at per­spektivet av dyret endrer seg. Hvis du sitter oppe i et jakttårn og råbukken intetanende passe­rer tett ved tårnet, er det fris­tende å holde igjen skuddet til den er så nær som mulig, dvs. rett under tårnet og kun få meter unna.

Dersom du instinktivt hol­der midt i bogen når du skyter her, er faren stor for skadesky­ting. Grunnen er innlysende; du ser bukken nærmest ovenfra, og kula vil derfor bare tangere de vitale organene ved vanlig sikte­bilde.

Fra vinkelen som du får fra et jakttårn må du holde høyt på skulderbladet for at kula skal passere gjennom mest mulig av de vitale områdene. Likevel er det vitale målområdet mindre fra denne vinkelen, fordi bryst­ kassen på et hjortevilt er høyere enn det er bredt.

Tilsvarende må skuddet plas­seres lavt om hjorten står høyt over deg i brattlia. I slike situasjo­ner blir altså «midt i bogen» for­skjøvet, og en må plassere kula der dyret er bredest. Slik vil kula få gjort mest mulig «jobb» i vitale organer, samtidig som slingrings­monnet ved et uheldig skudd øker. Det gjelder rett og slett å se dyret for seg som det tredimen­sjonale objektet det er, og ikke som pappskiva du har trent på.

Kikkertens overhøyde
Fra jakttårnet får du i tillegg den ekstra overhøyden fra kikkerten på kloss hold, som trekker treff­punktet noen centimeter ned­over. Det skyldes at kulebanen har sitt utspring i løpet, mens siktelinjen følger fra sentrum av kikkertsiktet.

Disse krysser hver­ andre først på rundt 40 meters hold. Med dagens hang til svul­mende optikk vil avstanden mellom kulebane og siktelinje kunne være så mye som 6 cm ved munningen. Dermed må du på korte hold sikte tilsvarende over for å treffe slik som børsa er innskutt.

Legger du denne effekten oppå den tredimen­sjonale forskyvningen fra jakt­tårnet, vil det kunne ende med et stygt skudd i forbeinet på bukken du trodde allerede var død.

Konklusjonen er at bratte skudd er vanskeligere enn skyting på banen. Merk deg også at skudd­plasseringen må endres etter en tredimensjonal vurdering. Den teoretiske forflytningen av treff­punkt som følge av bratt vinkel vil ikke gjøre seg gjeldende på forsvarlige jaktavstander, med mindre du jakter på småvilt, eksempelvis vinterrype i bratte fjell.