Annonse

Berging av bukk

Det er en verden av forskjell på å felle en bukk på bøen kontra jakt i en avsidesliggende fjelldal. Vår fotoreporter var på plass da hjortelaget på Nordmøre måtte ty til fløting for å få gullbukken ut av terrenget.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

– Skal vi skyte storbukk første dagen, skal det være en med krone.

Bård Stav (51), dagens jaktleder kikker seg rundt. Slagregnet slår mot hyttevinduet. I fjor røyk frikortet på en åttetakker, og senere måtte jaktlaget la flere fine kronhjorter gå…

Scenen er en frodig, bortgjemt fjelldal i Trollheimen landskapsvernområde i Surnadal kommune. Laget har fire timers gange i kroppen. Dette er hjortejakt.

I dalbunnen renner ei typisk flomelv som vil stige raskt de neste timene. Foreløpig går det greit å krysse. Laget satser på et kjapt drev i vestre dalside. Om alt går planlagt er vi tilbake igjen på setra om et par timer.

To mann sitter på post, mens de to andre beveger seg sakte fram i terrenget. Ved å jakte høyt, er håpet at terrengavsnittet som er blinket ut, ikke blir værsatt. Regn og vind gjør at hjorten har dårlig kontroll på omgivelsene. Da trykker den ofte godt.

Guide: Slik finner du jaktlykken

10, 11 – eller større?

Bård Stav har ikke gått langt før han ser noe han tror kan være en 10-takker. Tro holder ikke. Smygende nærmere i høyt ormegras blir bukken snart oppgradert til minst en 11-takker. Og nå er den på vei mot ham, rolig beitende inn på ti meter! Kronhjort. Kula sitter, bukken går kast i kast nedover den bratte lia, før det er stopp mot en stor stein.

Bukken er ingen 12-takker, hodepryden teller 13-takker og geviret av det grove slaget.

Fløting av hjort

Det regner. Det regner i bøtter og spann, og elva vokser urovekkende fort. Laget hiver seg på tauet i storsteinet rasmark. Ingen jobb for folk med dårlige knær og kondis. Svetten driver når vi omsider når dalbunnen – og kan konstatere at elva har steget en god meter siden vi forlot setra.

Laget resignerer, vannføringen er for stor. Bukken forlates, «fortøyd» i de nærmeste bjørkene. Vi må gå et par kilometer før det er mulig å krysse elva.

Les også: Kilt, whisky og hjort i hopetall. Bli med på hjortejakt i Skottland.

Dagen derpå er vi tilbake – utstyrt med tauverk, økt mannskapsstyrke og en «jernhest» ventende et stykke unna. Elva har sunket betraktelig og er igjen vadbar.

«Hjortevelter» Bård Stav må ofre seg, som rett og rimelig er. En kald fornøyelse, men en dag å minnes!

Noen ganger må du bli våt om du vil berge viltet. Her fløter jaktlaget bukken over elva.
Noen ganger må du bli våt om du vil berge viltet. Her fløter jaktlaget bukken over elva.

10 tips for effektiv smygjakt

Tenk på lyd og vær. Hjorten hører og lukter svært godt, men vind og regn skaper så mye uro i omgivelsene at dyret ikke klarer å skille de ulike lydene, og blir «døv». Det drar du nytte av.

Kle deg i lydløse klær. Kraftige joggesko med tynne såler er bedre enn de tradisjonelle jaktstøvlene.

Vær forberedt. Ha en oppfatning av hvor du kan forvente å treffe på hjort, og hvordan du skal kunne ta deg ubemerket inn i dette terrengavsnittet. Gå sakte, stopp ofte, og bruk håndkikkerten flittig.

Sjekk vindretningen jevnlig. Hjorten lukter svært godt, får bukken ferten av deg, kan du anse sjansen som tapt. Vindretningen kan være en annen i høyden enn nede i dalen. Vær spesielt oppmerksom på kastevinder i ulendt terreng.

Planlegg framrykkingen. Er det steder hvor du er tvunget til å eksponere deg? Hjorten ser på langt nær like godt som den hører og lukter, men får med seg bevegelser. Gå gjerne omveier, framfor å risikere å bli sett. Er det flere dyr samlet, øker sjansen for at et av dem oppdager deg. Det er langt vanskeligere å stille inn på en flokk, enn et enkelt dyr. Styr unna mulige kvistknekk.

Unngå silhuetten. Bekkedaler og senkninger i terrenget er ideelle smygløyper. Du mister noe overblikk, men minsker oppdagelsesrisikoen, eksempelvis å komme i silhuett.

Høy og lav smyging. Terrenget og dyret du har forut avgjør om du skal gå oppreist, bøyd, krype, åle eller rulle deg fram.

Frys bevegelsen. Hjorten kan plutselig heve hodet og stirre rett mot deg. Dyret har sett eller hørt noe, redningen kan være at du blir stående dønn i ro.

«Bråk» på rett tidspunkt. Innimellom må du bare lage lyd - som når du passerer ei ur av småstein, går i tørrkvist, m.v. Foreta denne forseringen i det dyret beveger seg eller spiser.

Hastverk er lastverk. Ta det ro. Som oftest har du bedre tid enn du tror.

Powered by Labrador CMS