Fiskegalskap i Akvariet

HØLEN er lang, men «hotspot» er 2 x 1 meter. Plasserer du flua der, får du fisk på åtte av ti kast. Minst. Ikke ørret på en hekto eller to, men sprek, feit sjørøye på minst 60 centimeter, de fineste over 70.

Vi blir ikke helt enig om hva vi skal kalle stedet. «Akvariet» får best oppslutning. Noen holder fast på internasjonale «Million Dollar Pool». Et siste forslag er politisk ukorrekte «Horehuset». Dagene ved elva skal vise at ingen er uberørt av den magnetiske tiltrekningen plassen har på selv blaserte sportsfiskere.

DEN første dagen går de fleste rett forbi plassen. Vi er i en øde fjord på Grønland. Vinteren har gått med til forberedelser. Fluebinding, kjøp av nye vadere og for noen litt bekymring over om kasteteknikken er god nok. Det siste viser seg å være unødig. 

Er du i stand til å få ut noen meter snøre, får du fisk i denne elva. Jeg har trent i Patagonia sist vinter og på noen fjellturer i sommer og satser på at teknikken skal holde.

SISTE innspurt før røyeeventyret er pakking og veiing av bagasje. Den er i tyngste laget for de fleste, selv med tørre vadesko. 

Endelig på plass etter en lang reise, konstaterer vi at anbefalingen om å ha med myggnett var god. Når vinden tar et opphold, er lufta svart av insekter. 

Ikke rart fisket er bra – dette stedet får jo Finnmark til å virke overbefolket og utfisket og finnmarksmyggen til å virke fåtallig.

For å hindre gnisninger mellom overtente fiskere, blir vi enig om å spise en tidlig middag før første ettermiddag i elva. Jeg klokker inn med 25 fisk på en kort ettermiddagsøkt og skjønner at jeg står foran en av mitt livs fiskeopplevelser.

DE ALLER fleste går rett forbi Akvariet den første dagen og søker lykken lenger opp i elva. På dag to får jeg tips om å prøve den nederste hølen som regnes som interessant og oppdager galskapen – det helt spesielle stedet nederst i hølen. 

Jeg får min største røye så langt, på over 60 centimeter og kjenner pulsen stige. Dæven, her tar det nesten hver gang! På neste kast tar det umiddelbart. Fisken er kroket i halefinnen.

Her står de for tett! Jeg bestemmer meg for å gi hølen og meg selv en pause og finne tilbake til hvilepulsen.

PÅ VEI ned etter en lang dag i elva, bestemmer vi oss likevel for å ta et drag i den nederste hølen. En laksefiskerkompis står helt nederst, og bør dermed være ferdig med sitt strekk. 

Men etter hvert som vi jobber oss nedover, ser vi at han står pal på ett sted. Mannen som vanligvis er en sterk forkjemper for skikk og bruk i elva, bevegelig fiske og orden i køet står bom stille, men et intenst blikk. 

Vi konstaterer et alvorlig tilfelle av fiskefeber. Gubben og jeg gir opp og rusler hjemover.

DAGEN etter har smitten spredd seg i en uventet retning. På vei hjem fra dagens dont bestemmer gubben seg for å ta noen kast i Akvariet. 

Etter et utras og en fight en altalaks i kongeklassen ville vært stolt av, mister jeg all kontakt med gemalen. Jeg gir opp, tar sekken på ryggen og rusler ned til campen og tar en av hans øl. 

Et par timer seinere dukker han opp, fortsatt gal i blikket. Resten av kvelden går med til historier om de forskjellige fightene, mens vi spiser gravet og grillet sjørøye.

DET ser ut som fiskefeberen man pådrar seg i Akvariet er smittsom og epidemisk, men at man utvikler en viss immunitet når den verste galskapen har lagt seg. Vi velger å bruke mesteparten av tiden som er igjen på å utforske resten av den spesielle elva. 

Når alt kommer til alt er det ikke så spennende å fiske et sted hvor du får fisk hver gang. Man er tross alt ikke fluefisker fordi det er spesielt lett å få fisk.