Best når det ikke gjelder

Mange jakt- og fiskedrømmer sitter langt inne. Selv en god skytter kan sitte mange år på elgpost, før den perfekte situasjonen – eller i det hele tatt en skuddmulighet – kommer hens vei. For ikke å snakke om hvor mange fiskedøgn som kan gi null i utbytte, før drømmefisken endelig drar ut snøret så snella hyler.

Dermed blir det lett slik at man bruker flere timer til å snakke om jakt enn å faktisk jakte. Mer tid til å kjøpe fiskeutstyr enn til selve fiskinga. Og flere kvelder til å planlegge turen enn å være på tur. 

Dette går særlig hardt ut over alle som trenger innhold for å opprettholde sin image som jeger eller fisker. Har du satset på en jakt- eller fiskerprofil, har du lite å jobbe med når jakta eller fisket er begrenset til noen få uker i året.

Uten fast fisk på kroken eller et felt vilt, blir det mange solnedganger og stemningsbilder på sosiale medier. Ekstremt mange bilder av bikkja og mye utstyrsprat. Og for enkelte, kanskje mest observert blant de yngre, en strøm av bilder av middagen, morgenkaffen, fra treningsmatta eller selvportretter med filter i flatterende belysning. 

Selfiene, ja. Oppfunnet den gangen du måtte ta filmen ut av kameraet og sende den til framkalling for å vite om du hadde dobbelthake på bildet. I dag får du ikke bare se resultatet med en gang, det finnes filter som får det til å se ut som du er 17 år og har sittet i sminken i to timer før du gikk på post.

Som en jeger og fisker som ikke er fremmed for en selfie eller et skrytebilde eller to, følger jeg mange jakt- og fiskeprofiler på sosiale medier. Jeg har sorterte dem inn i noen hovedkategorier. Det finnes garantert flere.

1. Slakteren
2. Livsnyteren
3. Våpenidioten
4. Den lettkledde baben
5. Den hundegale
6. Skrytepaven
7. Gjenutsetteren
8. Den desperate

Dropper du innom feeden til slakteren, kan du vente deg brutale scener. Et ufokusert bilde av en blodig laks eller en diger haug ørret levner ingen tvil om at her er det matauk, ikke sportsfiske, som bedrives. 

Ikke sjelden sitter det et menneske oppå det felte dyret. Det er møkkete, blodig og ser veldig dødt ut. Som det jo er. Ingen «Waidemannsheil» og ærbødig feiring av dyrets verdighet og liv.

Livsnyteren er jakta og fiskets svar på den filoso- fiske, selvsentrerte livsstilsbloggeren. Utsiktsbilder med velvalgte ord, nærbilder av mat og et bilde av hytta med en erklæring om hvor godt vedkommende liker livet i naturen. Litt pretensiøs og slitsom. 

Selfie med løfterikt blikk og mye kløft kan forekomme på kvinnesiden.

Våpenidioten er mest aktiv på Facebook. Her uttaler han seg skråsikkert om alt fra merker og modeller til ammunisjon og hjemmelading. 

Er du så heldig å få 10 våpenidioter i en tråd, får du trolig 10 helt ulike råd og påstander. Skråsikker på sin egen ekspertise – og synes selvsagt at alle andre er tullinger.

Den lettkledde baben kunne nesten like gjerne hatt en instagramkonto om trening eller kosthold. Nært beslektet med fjellgeitene i friluftskategorien. Genererer stor følgerskare og får derfor gjerne ambassadørrolle for klesmerker. 

Pent utseende en stor fordel. Lite felt vilt eller fisk på land kan kompenseres med bilder av kløft eller rumpe i stram turbukse, gjerne med et fint filter. Amerikansk variant: Berter med rifler og bikinibabes med saltvannsfisk.

Den hundegale lever og ånder for bikkjene. Noen få tar gode bilder, men som regel er forelskelsen i egne hunder så altoverskyggende at hun selv synes alle bilder av Fido er gode og egner seg for deling med omverdenen.

Skrytepaven henter sin energi fra å toppe andres prestasjoner. Bruker like mye tid på å ta gode bilder av byttet, som på å jakte og fiske.

Gjenutsetteren driver fiske som sport og grøsser i møte med slakteren.

Den desperate har sjelden stang inn. Mye snakk om alt som ikke går veien. Uendelig med løypemeldinger, spedd opp med tenksomme selfies og forsøk på å trøste seg selv. Deler også gjerne gamle bilder fra den ene gangen det faktisk ble fangst.

Selv er jeg – dessverre – en blanding av disse. Uten særlig filter eller kløft, blåser jeg i hornet som best jeg kan mesteparten av året. Jakt- og fiskerlivet er mye venting, tida da vi drømmer om opplevelser vi har hatt og opplevelser vi håper å få. Det er flaut, smått og veldig menneskelig.