Annonse
Lucas Emil Westad og Kim Anders Øvrid på Løvenskioldbanen i Bærum.

Norgesmester i leirduesti:

For ung for medaljer

– Målet er å bli verdensmester, og å delta i OL, sier Lucas-Emil Westad (12) i det han plaffer ned en doublé på skeetbanen på Løvenskioldbanen i Bærum.

Publisert

– Delta? spør pappa Tommy Westad. Du skal vel vinne?

Lucas svarer ikke. Han følger tårnduene som kastes ut på 60 meters avstand. Gutten bruker 1,5 sekund på å montere børsa, treffe en doublé og få børsa ned i utgangsstilling igjen. 

Lucas-Emil Westad fra Moss og Omegn JFF tok med seg både juniorgull og totalseier i NM-leirduesti i Oppdal i sommer, med 95 av 100 mulige treff, tre uker etter at han hadde fylt 12 år. Dermed ble han tidenes yngste totalvinner i grenen. 

Kim Anders Øvrid (f.v.) følger opp treningen på skeetbanen, mens Lucas-Emil og pappa Tommy reiser landet rundt på konkurranser.

Født sånn

Ikke helt overraskende for dem som kjenner ham. 

– Lucas var med på stevner med faren sin fra han var seks år gammel, og maste hele tiden om å få prøve seg. Så vi begynte å skyte litt sammen, forteller Tom Nalum fra Brunlanes JFF og Brunlanes Sportsskyttere. 

Etter hvert ble de et lag i leirduesti. 

– Han traff vel 60 av hundre det første året, minnes Tom, som selv har 12 NM gull innen leirdueskyting og jaktskyting i lomma. 

Redningsplanken

For Lucas har et hemmelige våpen. Evnen til å konsentrere seg og fokusere når det virkelig gjelder, så lenge oppgaven er interessant. Det har ikke alltid vært sånn. Lucas har både ADHD og dysleksi, skolehverdagen har ikke alltid vært like enkel. 

Nå er deler av den stillesittende teoretiske undervisningen byttet ut med praktiske oppgaver og oppfølging fra en assistentlærer. 

Skaper mestring

Pappa Tommy er glad for at sønnen har funnet en mestringsarena.

– Hvis du ikke takler den vanlige skolehverdagen, er det viktig å finne en arena der du er god og føler at du duger. Det smitter over på resten av livet, skolearbeidet, de sosiale ferdighetene – og vennskap, sier Tommy.

– Mamma sa at hvis jeg ikke skjerpa meg, så fikk jeg ikke skyte. Det er jeg glad for at hun gjorde. Hvis ikke hadde jeg jo ikke fått gjort noe skolearbeid, forklarer Lucas.

Han trives best med uteskole og gym. Matte ble også interessant når gangetabellen ble oversatt til serier på leirduebanen. 

– Fra første januar kan jeg skyte hva jeg vil, enten det er NM, EM eller VM, forklarer Lucas-Emil Westad (12). Ventetiden er over.
hånd med tomhylser fra hagle
Det tar sånn cirka 25 000 skudd i året å bli så god.

– Jeg trenger jo også engelsk hvis jeg skal ut og skyte litt i utlandet, forklarer Lucas.

Vinnerbørsa

Han har slått seg ned på pauserommet sammen med pappa Tommy. På rein impuls har han plukket børsa fra hverandre og funnet fram våpenfett og pussefille. En vanlig treningsdag ryker fort på en 3-400 sponsede skudd. 

– Jeg skyter kanskje 10 000 skudd før jeg gidder å pusse børsa, flirer Lucas. 

Smilet blir enda større når Kim Anders Øvrid kommer til syne i døra. I tillegg til å være formann i Oslo skeet- og trapklubb, følger han Lucas på treninger.

– Jøss, pusser du børsa, det har jeg aldri sett før, kommenterer Kim. 

Delene på bordet tilhører en 12 kaliber Beretta DT II med TSK stokk som kan justeres i alle retninger. Dagens pipe er en 71 for skeet, som byttes til 76 for sporting. Lucas har to identiske børser, så den ene kan hvile mens han skyter den andre varm.

Trener-Tom og trener-Kim er i tett dialog. 

– Det han lærer på skeetbanen har vært positivt for den andre skytinga. Vi så det under NM i Oppdal, den leirduestien ble betegnet som en kvass sti med raske duer. Da må du ha kontroll på børsa i alle situasjoner, sier Tom Nalum.

Barneidrett

Lucas trener alle grenene han kommer over, både leirduesti og jegertrap under Norges Jeger- og fiskerforbund, OL-grenen skeet under Norges Sportsskytterforbund (NSF) og Fitask-grenene sporting og compak sporting. Men forskjellen er stor når det kommer til konkurranser. NJFF har ingen nedre aldersgrense. Det har NSF.

Som tiåring reiste Lucas med pappa til Litauen Grand Prix Compak Sporting.

– Han var jo ikke gammel nok, men fikk lov til å komme. De regnet nok ikke med at en tiåring ville ende opp på pallen i en world cup. Så da han kom på tredjeplass i juniorklassen ble det litt kinkig, men han fikk likevel pokal og medalje, forteller Tom.

For Lucas er bare et barn. Ikke engang tenåring. Ifølge Norges idrettsforbund skal barn under 13 år holde på med barneidrett, fordi barn er barn og ikke små voksne. Barn skal føle seg trygge, oppleve mestring og få påvirke sin egen aktivitet, mener forbundet.

– Derfor er det fint å se at Lucas er ganske selvgående og liksom har en ekstra motor i ADHD´n. Men noen ganger vil Lucas heller fiske enn å trene, og det er greit, sier Tom Nalum.

Muskelminnet trenes med repetisjoner etter repetisjoner. Kim Anders Øvrid leser bevegelsene.

Nedtelling

Likevel stiller Lucas opp i konkurranser over hele landet. Men han er for ung for å få medalje under Norges Sportsskytterforbund. 

– Det var litt vanskelig å få den beskjeden, for jeg følte litt at det var en utestengelse.

Jeg hadde jo mest lyst til å bare slutte å skyte, sier Lucas.

Derfor begynte han å telle ned til sesongen han ville bli «lovlig».

– Jeg teller ned hvert år. Nå er det bare ett år igjen. 

Ejektoren på hagla har føket av gårde. Lucas krabber under bordet for å lete. Tommelen har fått seg et kutt. 

– Jeg vil prøve meg på OL. Det er jo det største du kan gjøre. Jeg har lyst til å kjenne litt på trøkket, sier han. 

Tommelen er plastret. Det er på tide å bevege seg.

Høye krav

På skeetbanen er det plass til seks skyttere, som skyter en serie på 25 skudd fordelt på åtte standplasser i en halvsirkel. Her er et høyt og et lavt tårn, som kaster ut enkeltduer og doubléer i 92 kilometer i timen. I dag er det Kim mot Lucas.

Det lyder et «aj» fra gutten og duene flyr. Han treffer 23 av 25. Det synes Lucas er dårlig nok til at han må ta seg en timeout bak bua, der ingen ser.

Når han kommer fram igjen, finner han et par halve leirduer, kaster dem opp i lufta og skyter. Pulverisering er bra for egoet. På mobilen tikker det inn en melding. Lucas skal ha en venn på overnatting. 

– Da dropper jeg treningen i morgen formiddag, pappa.

Smilet er tilbake, hagla glir ned på hofta. Lucas trekker seg bakover fra standplass før han fyrer av en perfekt doublé for selvtillitens skyld. Det hjalp å øke avstanden. Og kanskje ha en venn som venter. 

Powered by Labrador CMS