Hvor sikker er sikringen?
Sikringen på et våpen lages på mange forskjellig måter. Den har som oppgave å hindre at et utilsiktet skudd utløses. Men ingen sikringer er egentlig til å stole på.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Sikringen på skytevåpen har sine røtter langt tilbake i historien. Allerede de tidlige luntelåsene hadde mulighet for å sette hanen i halvspenn, som gjorde det vanskelig å utløse hanens fall ved hjelp av avtrekkeren.
Halvspenn i utvendige haner holdt stand gjennom epokene med flint- og perkusjonslås, helt opp til patronvåpenene ble tatt i bruk. Da våpen med innvendige haner kom på markedet på slutten av 1800-tallet, ble det stilt spørsmål om sikkerheten fordi man ikke kunne se om våpenet var spent.
Hagler
Den enkleste formen for sikring er en blokkering av avtrekkeren, som hindrer den i å aktivere hane eller tennstempel. På våpen med innvendige haner er dette en vanlig sikringstype, men den kan være ustabil dersom våpenet utsettes for et hardt støt, og hanen slås ut av grep. Derfor har mange våpen en fallsikring i tillegg til avtrekksblokkering.
Disse virker ved at en hake fanger opp hanens fall dersom ikke avtrekkeren er presset inn. Dette gir en bedre beskyttelse ved støt mot våpenet. I Norge er det dessuten anbefalt at brytevåpen har automatisk sikring, som aktiveres når våpenet åpnes og lukkes igjen.
Fordelen er at hagla er sikret etter patronbytte i en opphetet jaktsituasjon. Magasinhagler, som automater og pumper, har som regel en manuell avtrekkssikring plassert i nærheten av avtrekkerbøylen eller på kolbehalsen.
Boltrifler
På boltrifler virker ofte sikringen slik at tennstempelet blokkeres. Denne sikringen kan sitte på bakenden av bolten, slik som kvartsikringen på en Mauser 98, eller som en sidestilt sikringsfløy på boltmuffa. I mange tilfeller blokkeres tennstempelet indirekte ved at spennhaken blokkeres.
Det er det vesle metallstykket som sitter i låskassa rett under hevarmen, og som holder igjen tennstempelet ved ladegrep. På mange boltrifler blokkerer sikringen bare avtrekkerens bevegelse bakover. Slike sikringer betjenes gjerne med en skyvesikring rett bak hevarmen.
Det kan være vanskelig å se hvordan sikringen virker, siden alt foregår for lukkede dører inne i avtrekkerhuset. Av de nevnte sikringstypene er de som virker direkte på tennstempelet regnet som sikrest, selv om indirekte blokkering kan være like trygt. En del boltrifler har en sikring med tre steg, som i tillegg låser bolten i lukket stilling.
Oppspenner
I Tyskland er jegerne særlig opptatt av sikkerhet. Derfor er mange europeiske våpen utstyrt med en oppspenner. Denne gjør at våpenet kan bæres med slakk slagfjær. For å kunne løsne et skudd må fjæren spennes ved at en skyvehendel presses framover, enten på kolbehalsen eller bak på bolten.
I fremre posisjon er da våpenet avsikret, spent og klart til skudd. Sikringstypen finnes først og fremst på ulike typer rifler og kombinasjonsvåpen, fordi de fleste foretrekker en raskere løsning på hagla.
Kan du stole på sikringen?
En dobbeltvirkende sikring kan i beste fall hindre våpenet i å gå av ved kraftig fall og støt. Et våpen med oppspenner kan vanskelig avfyres uten at det er spent. En del sikringer er altså mekanisk gode nok. Likevel lider alle sikringer av én viktig svakhet. De er utsatt for menneskelige feil.
Uforsiktig håndtering er alltid en sikkerhetsrisiko. Selv ikke en oppspenner er mye verdt dersom skytteren har glemt å slippe den tilbake etter at elgen passerte. Håndter derfor alltid et våpen som om det er ladd og usikret!