Annonse

Naturfoto || Hønsehauk

Hauk over hauk

Det er paringstid i hønsehaukens skog. Ritualet starter med at han kommer med en gave til henne...

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Det er grålysning i gammelskogen. Lufta er fylt av trostesang, så sødmefylt at salige Wergeland ville rødmet.

Brått skingrer en serie skrik fra tussmørket. Ingen tvil, hønsehauk. Jeg speider mellom trærne, men ingenting å se. Det er typisk for arten – den viser seg som oftest bare i et glimt, så, er den vekk.

I dag sitter jeg imidlertid godt kamuflert ved en av haukens ribbeplasser. Hit bringer hannen inn byttedyr i gave til hunnen. Her i kulturlandskapet handler det om mellomstore byttearter som trost, duer, kråkefugl eller ekorn.

Det som kan skje, er særegent og spennende: Som takk for gaven lar hunnen seg pare, midt i matfatet.

Det blir full klaff denne marsdagen: Hunnen slår kloa i kråka, spiser litt, for deretter å kalle på hannen. Etter en stund kommer han flygende og setter seg på ryggen hennes. Ikke mindre enn ti ganger gjennomfører de paring før kvelden er omme.

Lett å ta feil

Mange tar feil av hønsehauk og andre rovfuglarter. Ser du en rovfugl sveve på himmelen, er det høyst sannsynligvis ikke hønsehauk, men våk, spurvehauk – eller ørn. Storhauken jakter helst inne i skogen, og bruker åpent lende mest som transportetappe. Da vil du av og til kunne se den suse forbi.

Hønsehaukhannen er noe mindre enn hunnen. Han er skifergrå på ryggen og har oransjefargede øyne – mens hun har brungrå rygg og gule øyne.
Hønsehaukhannen er noe mindre enn hunnen. Han er skifergrå på ryggen og har oransjefargede øyne – mens hun har brungrå rygg og gule øyne.
Paringsritualet tar ikke mange sekunder…
Paringsritualet tar ikke mange sekunder…

Hønsehauk og skogsfugl

Gammel, grovvokst naturskog er hønsehaukens optimale hekkebiotop. Den er svært sky i hekkeområdet.

I barskogen står også skogsfugl på matseddelen. Derfor har nok hønsehauken aldri vært spesielt populær blant småviltjegere. Men hauk og skogsfugl lever godt i samspill med hverandre, slik de har gjort det i årtusener …

Powered by Labrador CMS