– Hele CWD-situasjonen er pest eller kolera

Professor Atle Mysterud har jobbet lenge med forekomsten av skrantesjuke i Norge. Han er ikke overrasket over anbefalingene fra Miljødirektoratet og Mattilsynet, men kaller myndighetenes overordnete mål «om å begrense og, om mulig, utrydde skrantesyke» for «ullent».

– Hele CWD-situasjonen er som å velge mellom pest eller kolera. Skal man virkelig forsøke å utrydde CWD, kreves ganske drastiske tiltak som å skyte stammen ned, og det uten garanti for å lykkes. Alternativet med å begrense CWD, er heller ikke fristende. Da risikerer vi en utvikling lik den man ser i USA og Canada, sier Mysterud.

Han er usikker på om man noen gang i fremtiden kan ha en stor andel bukk på Hardangervidda om man ønsker å begrense smittespredningen.

– Vi vil i så fall måtte teste all felt rein i uoverskuelig framtid, og det vil innebære at jegere må kassere mye kjøtt, sier han.

– Tiltak for å begrense

Mysterud har både bidratt til den første rapporten Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) skrev om emnet, samt Hardangerviddarapporten som kom i høst. Begge rapportene er en del av kildegrunnlaget for Miljødirektoratet og Mattilsynets anbefalinger.

– Jakt som viktigste verktøyet for å begrense bestanden kombinert med ekstraordinære uttak av bukk på vinteren gjør det lite sannsynlig at vi blir kvitt skrantesjuka på Hardangervidda. Det vil likevel kunne bidra til å begrense smitteutviklingen, og det er nok det direktoratene håper på, sier Mysterud.

Han skulle gjerne sett at myndighetene tok et tydligere valg angående skrantesjuke.

– Det vil være mildt sagt lite populært å skyte ned store deler av bestanden på Hardangervidda. Om man derimot ikke skal utrydde skrantesjuke, men leve med den, må myndighetene vurdere en linje som er mer akseptabel over tid, dvs. uten vinterjakt.

Vil merke elg og hjort

I anbefalingene fremhever også direktoratene behovet for å fortsette å GPS-merke elg og hjort rundt og på Hardangervidda. De merkede dyrene skal også undersøkes for CWD.

– Dette prosjektet er allerede i gang, og vi ser at mange elg går tett oppi villreinen, sier Mysterud.