Afrikansk svinepest:
Landbruksministeren vil utrydde villsvin i Norge
Landbruksminister Geir Pollestad lader geværet, verbalt, og slår fast at målet er å utrydde villsvin i Norge etter at afrikansk svinepest ble påvist i Sverige.
– I Norge har vi til nå hatt den strategien at vi ønsker færrest mulig villsvin over et minst mulig område. Når afrikansk svinepest har kommet nærmere, har jeg foretatt en ny vurdering, og bestemt at det er skal være et nytt mål, nemlig å utrydde villsvin i Norge, sier landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) til NTB.
Afrikansk svinepest er en alvorlig og smittsom virussykdom som rammer villsvin og tamgriser, men ikke mennesker eller andre dyr.
6. september ble de første tilfellene av sykdommen på villsvin bekreftet i Sverige. Et 800 kvadratkilometer stort område ble da sperret av. Det er forbud mot all ferdsel, og det er intet unntak for verken jakt, fiske, sopp- eller bærplukking.
Svært stor bestand i Sverige
I Sverige er det en svært stor bestand av villsvin, og den norske bestanden består av dyr innvandret fra nabolandet.
– Svenskene har innført ganske drastiske tiltak i det området som er rammet. Vi frykter selvsagt at smitten kan komme til Norge.
Pollestad har hatt møter med sentrale aktører.
– Det er en felles forståelse for alvoret i situasjonen, og den risikoen villsvin innebærer for dyrehelsa vår, bruk av utmark og for svinehold. Det vil vi for all del unngå, sier ministeren til NTB.
Ifølge ham er alle enige om at villsvinbestanden i Norge må ned.
– Det er satt i verk et arbeid med å se på nye tiltak, blant annet jaktmetoder og hvordan en organiserer samarbeidet med jegerne, sier Pollestad.
600.000 dyr felt
NTB har ikke funnet tall på hvor stor bestanden i Sverige er, men fra og med 2018 er det felt nesten 600 000 dyr under jakt.
– Totalantallet felte villsvin i Sverige fra 2018 til i dag, stemmer trolig godt. Vi regner med at den svenske villsvinbestanden er på omtrent 300 000 i Sverige, sier jaktkonsulent Olav Greivstad i NJFF.
– Sterke virkemidler
– Noe av utfordringen er at svenskene har enormt mye villsvin, og en del av dem trekker over grensen til Norge. Vi kan ikke fysisk stenge grensa, men vi må ta i bruk sterkere virkemidler. Og så vil vi ta et initiativ overfor svenskene, sier Pollestad til NTB.
Han vil nå jobbe med grunneiere, bønder og andre som har jaktrettigheter.
– Dette gjør vi for å redusere risikoen. Hvis det kommer et utbrudd av afrikansk svinepest i Norge, vil det få store konsekvenser for muligheten til å drive jakt på andre arter og for å drive friluftsliv, og svære konsekvenser for svinehold.
– Må tenke på etikken
Leder Knut Arne Gjems i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) forstår regjeringens frykt for at afrikansk svinepest kan etablere seg i Norge.
– Jegerne er en viktig del av den norske forvaltningen. Vi forstår at regjeringen har et ønske om å utrydde villsvin i Norge nå, da man er usikker om man får kontroll på smitten i Sverige. En smitte vil få store konsekvenser for jakt, fiske og friluftsliv i berørte områder. Samtidig er det særdeles viktig for NJFF at jegerstanden skal fortsette å sette prinsippene om rettet avskyting, etikk og dyrevelferd først. Jakt betyr å høste av et bærekraft overskudd, ikke utrydde en bestand, sier han.
Gjems er tydelig på at det er riktig av norske jegere å bidra til å minke bestanden, såfremt det er snakk om ordinær jakt.
– Å utrydde en bestand, går langt over ordinær jaktutøvelse.
Var utryddet
Både i Norge og Sverige var villsvin tidligere utryddet, men så kom arten tilbake i Sverige. Det skjedde både ved at man satte ut villsvin i naturen og at den rømte fra innhegninger på 1970-tallet. I dag regnes villsvin som en naturlig del av faunaen i Sverige.
Svenske villsvin har fra 1990-tallet vandret over til Norge. Her har den hele tiden vært stemplet som en uønsket art på grunn av opphavet til den svenske bestanden.
Siden 1990-tallet har villsvin vandret inn i Sørøst-Norge fra Sverige, og arten har ynglet her siden 2005. Ifølge Landbruks- og matdepartementet er det usikkert hvor mange villsvin det finnes i landet.
Vitenskapskomiteen for mat og miljø anslo i en rapport fra 2018 at bestanden kunne være mellom 400–1200 individer.
