Slik teller vi lirypa

Varmen dirrer over Setesdalsheia. Det er langt på dag, svetten pipler, og så langt ikke ei rypefjær å se. Skuer vi et bunnår? Vel – finkjemming av snaut to kilometer takseringslinjer er på ingen måte nok til å bidra mer enn til fake news.

Én manns øye er noe helt annet enn et stort og systematisk innsamlet materiale. Minimum 100 kilometer marsj langs snorrette linjer, for å være nøyaktig.

Brått en vending: Pointerjenta Nipa står som ei saltstøtte ved et vierkratt. Hundefører Olav rusler fram og ber henne reise. Like etter suser ei enslig rype pent over haugen. Straks etter, en til. Så langt et stusselig antall fjærkledde, men tross alt den første av de minst 40 oppfluktene som trengs for å bidra til statistisk signifikans.

Over 8000 kilometer

Drøyt 20 år har gått siden forskere introduserte den såkalte avstands- metoden for taksering av hønsefugl i Norge og Sverige. I starten med kompass og måleband. Årlig antall kilometer takserte linjer har økt fenomenalt, fra drøyt 3000 til over 8000 bare de siste 10 åra her i Norge.

Hva har arbeidet lært oss? Og hvorvidt kan du som jeger ha nytte av de årlige estimatene som hvert år legges ut på kortselgernes hjemmesider?

Jakt & Fiske har for anledningen slått følge i Hovden-traktene med et par erfarne ekvipasjer: Olav Schrøder med sine pointere Lega og Nipa – og Anne Marie og Morten Aasbø med gordonsetterne Pippa og Hunting M.

20 års innsats i Agder

For å kunne å gjennomføre de årlige bestandsberegningene fra nord til sør, er forskerne helt avhengig av innsats fra jeger- og fiskerforeninger og fuglehundklubber rundt om i det ganske land. Omfanget av denne innsatsen er smått imponerende.

– Det er femte året vi i NJFF Aust-Agder gjennomfører takseringer i Hovden-området, beretter Olav Schrøder – mangeårig fylkessekretær, hundemann, allsidig jeger og jaktprøvedommer.

Fylkeslaget har imidlertid også hatt ansvaret for taksering på Statskogs terreng i Gjerstadskogene helt siden 2002.

– Det var ingen lett jobb å taksere skogsfugl med kompass og målebånd i tett ungskog! humrer Schrøder.

Registrering på mobilapp

Vi fortsetter vår ferd langs takseringslinja. De fire hundene slippes etter tur. Terrenget blir avsøkt så grundig som mulig. Under en taksering skal én av de frivillige ha ansvaret for å holde linja. Det skjer ved hjelp av GPS. Ved oppflukt måles avstanden fra linja, noe som i dag gjøres ved hjelp av mobiltelefon og en spesiallaget app fra Hønsefuglportalen.

– Den viktigste forbedringen i dette arbeidet var ved innføring av GPS på 2000-tallet. Det ble en helt ny verden for oss, forteller Olav Schrøder.

Vi krysser stadige myrer, fuktdrag og vierkratt. Til tross for et tilsynelatende fruktbart og flott rypeterreng, er det et stusselig antall fugl vi får på vingene. Men vi er ikke aleine om jobben. Et dusin andre ekvipasjer er ute i samme ærend som oss. Og det er ikke før dagen er på hell at vi får et foreløpig inntrykk av antall oppflukter her i Hovden-traktene.

Les også: Hvor mye forflytter lirypa seg – egentlig? (+)

Kurs for kvalitet

På Hovden-terrenget får man ikke bli taksør uten kursbevis i lomma. Tilbake til gards møter vi områdeansvarlig og takseringsinstruktør Sondre Stormo (35) fra Åmli. Vi befinner oss på Bjåen turisthytte – sentrum for rypejakt og hundesport i Setesdalsheia gjennom mange år.

Stormo, som også er ungdomsleder i NJFF Aust-Agder, var en av de første i landet som ble kurset som takseringsinstruktør. Han har selv holdt kurs for taksører fra Vestfold og Telemark i øst til Rogaland i vest.

– Det er tilsammen 90 kilometer takseringslinjer her på Hovden. Vi har i snitt 80 observasjoner årlig, noe som gir stort nok datamateriale til å få en god statistikk, forteller han.

Ønsker god rypeforvaltning

Stormo er opptatt av å ha høy kvalitet på jobben som gjøres. Hvis taksørene ikke følger linja slavisk, men «vingler» ut for å oppsøke mer fristende vegetasjonstyper, vil ikke resultatene «stemme» med metoden Distance sampling. Da vil også resultatene som presenteres offentlig bli unøyaktige.

– Overfør taksørene er vi tydelige på at hovedformålet med jobben er taksering, ikke hundetrening. Vi ser imidlertid at taksørene blir dyktigere og dyktigere for hvert år, sier Sondre Stormo. Det er fylkeskommunen og fylkesmannen i Agder sammen med grunneiere som tok initiativ til taksering i området, og fylkeskommunen i Agder som finansierer takseringen.

Ingrid Margrethe Bjåen, den ene av tre grunneiere, forteller hun er opptatt av god rypeforvaltning, og har et ønske om oversikt over rypebestandens svingninger.

– Det er flott med grunneiere som ikke bare støtter dette av egeninteresse – for å finne ut hvor høyt de kan sette utleieprisen. Det finnes det eksempler på, skyter Sondre Stormo inn.

Les også: 25 tips for septemberjakt på lirype

Dette er hønsefuglportalen

Det er nå sju år siden Hønsefuglportalen ble etablert. Tanken var å samle og kvalitetssikre lokale takseringer. Portalen eies av NINA, og benyttes av en rekke grunneiere, med Statskog, FeFo og fjellstyrene som de største.

I 2018 ble det registrert takseringer i 13 fylker, 80 kommuner og 188 områder i Hønsefuglportalen, og de frivillige taksørene observerte om lag 50000 ryper og 2500 skogsfugl langs 8181 km med takseringslinjer.

Les mer på: honsefugl.nina.no

Dårlig dekning i sør og vest

Trøndelag og tidligere Hedmark er klart størst på taksering, med henholdsvis 2411 og 2250 km linjer i 2018, Ifølge en NINA-rapport fra 2018. I disse fylkene ligger det som kjent store statsallmenninger.

I «gamle» Buskerud, Telemark, Agder og langs hele Vestlandet (hvor private grunneiere dominerer i større grad) foregår det langt mindre taksering, til tross for store og attraktive områder for rypejakt.

Ifølge NINA-rapporten er dekningsgraden for skogsfugl for liten for å gi noe godt bilde av bestandssituasjonen nasjonalt.

FJELLSTYRENE:

Ønsker seg bedre geografisk spredning

Fjellstyresambandets Torgeir Lande mener at dagens takseringsmetodikk gir et godt bilde av svingningene i rypebestandene, men ønsker seg bedre geografisk spredning.

– Det er noe helt annet enn det vi gjorde for 10 – 15 år siden. Det er riktignok ikke alle fjellstyrer som gjennomfører takseringer. De viser da gjerne til resultatene på nærliggende eiendommer, sier han.

For noen år tilbake var det mange som savnet fokus på småviltet, og spesielt rypa, i viltforvaltningen. Torgeir Lande mener at dette nå er kraftig forbedret ved opprettelsen av Hønsefuglportalen og økt samarbeid mellom ulike rettighetshavere

– Er det noe som kan bli enda bedre i takseringsarbeidet?

– Da måtte det være at det gjennomføres taksering på enda flere eiendommer, og en bedre geografisk spredning av takseringsområdene, sier han.

STATSKOG:

– Jevnlig kursing øker nøyaktigheten

Kvaliteten på takseringsarbeidet blir stadig mer nøyaktig, ifølge Statskog.

– Vi oppdaterer mannskapene hvert tredje til femte år. Det er ingen tvil om at det bidrar til at resultatene blir mer nøyaktige. Etter at vi eksempelvis holdt kurs på Røros, så vi hvordan kvaliteten på dataene herfra flyttet seg helt til topps.

Dette sier Statskogs fagsjef jakt og fiske, Jo Inge Breisjøberget.

– Vær, vind og hund blir mye diskutert ute. Men disse tingene er ikke de viktigste – det er taksøren! Et eksempel på dette er beregning av kyllingproduksjonen. Det kan få ganske store utslag hvis man forveksler ungfugl og voksenfugl.

– Hender det at folk slurver?

– Vi ser nok eksempler på unøyaktighet hvert år. Det kan gå på avstandsmålingen fra linja og ut til oppflukten. Hvis du f.eks trekker observasjonene nærmere linja enn det som er reelt, vil du kunne få en høyere oppdagbarhet enn 100 prosent – og det er jo ikke mulig. Men slike ting rydder vi opp i. Generelt gjør taksørene en kjempejobb! understreker Breisjøberget.

FINNMARKSEIENDOMMEN:

– Har stor tillit til de frivillige

FeFos Einar Asbjørnsen mener at variasjonene i estimatene skyldes faktiske variasjoner, og ikke unøyaktighet.

FeFo er en stor aktørene innen taksering. Det takseres 400 – 500 km linjer på eiendommen i perioden 5. – 20. august.

Einar Asbjørnsen, leder for FeFos utmarksavdeling, mener at takseringene i Finnmark gir jegerne et godt bilde av situasjonen i forkant av jakta.

– Estimatene stemmer som regel godt med de tilbakemeldingene vi får fra jegerne.

– Det hender at det er tydelige forskjeller i resultatene fra de ulike takseringsområdene. Skyldes dette kvaliteten på jobben som er gjort?

– Nei, dette har sammenheng med naturgitte forhold, som klekking og predasjon, og ikke med takseringsarbeidet. Noen år kan det være forskjell i rypetetthet mellom indre og ytre strøk, mens det andre år kan variere stort lokalt, sier han.

Han legger til at antallet observasjoner noen ganger kan være lite. Jo flere observasjoner, desto mer robust blir tallmaterialet.

Einar Asbjørnsen framholder uansett at han har stor tillit til feltmannskapenes erfaring og dyktighet.

NJFF:

– Styrker kompetansen

NJFF roser den frivillige innsatsen.

– NJFFs rolle er å styrke kompetansen i takseringsarbeidet. Vi har et knippe instruktører rundt om i landet. Det har også fuglehundklubbene og FeFo. Og kvaliteten på jobben som blir gjort blir stadig bedre, sier NJFFs jaktkonsulent Webjørn Svendsen.

Svendsen var en av initiativtakerne til taksering av hønsefuglbestandene i Norge, i sin tidligere jobb i Statskog Finnmark (før opprettelsen av Finnmarkseiendommen).

– Det har skjedd en enorm faglig utvikling siden vi begynte på slutten av 70-tallet, slår han fast.

Om veien framover, nevner jaktkonsulenten at det legges opp til jevnlig faglig oppdatering av de frivillige. Dette for at mannskapene skal få innsikt i bruken av materialet, og forstå nytten av den jobben de gjør.

– Vi har et stort og godt motivert mannskap, og jeg er veldig optimistisk med tanke på framtida, sier Webjørn Svendsen.

NINA:

Viktig bidrag til forskning

Tallene fra takseringsarbeidet har vært til stor nytte for forskningen, ifølge NINA.

– Tallene fra takseringsarbeidet har gitt oss et unikt datasett til videre forskning. Det er publisert et 15-talls vitenskapelige artikler på bakgrunn av disse dataene.

Dette sier prosjektleder for Hønsefuglportalen, Erlend B. Nilsen, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) og professor ved Nord universitet.

Han nevner både studier på effekten av jakt, klimaendringer, smågnagerdynamikk og utbredelsen av rypehabitat i Norge, som temaer som har vært gjenstand for forskning.

Erlend B. Nilsen nevner spesielt mobilappen som ble tatt i bruk i stor utstrekning i 2019, som et stort løft for kvaliteten i arbeidet.