Reportasje
Kjærlighet i sykdommens tid
Om tilfellene av fugleinfluensa fortsetter å bre om seg, er det fort slutt for rogalendingenes kremjakt. Nå håper både lokale jegere og NJFF at rugda kan forvaltes som skogsfugl istedenfor andefugl.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
– Rugdejakta er rogalendingens skogsfugljakt og vår kremjakt. Hver høst gleder vi oss til rugdetrekket starter i oktober. Da våkner det til liv i skogen av fuglehund- og støkkjegere.
Det er på tampen av fjorårets rugdeseong at Jakt & Fiske møter Ulf Emil Svendsen, Roger Lagård og May Kristin Skadberg fra Eigersund JFF i det lokale rugdeterrenget. May Kristin sender kleiner münsterländer Ipa ut i et kort søk for å vise oss hvor vakker rugdejakta kan være. Trioen beskriver rugdejakta som lidenskap og livsstil, men nå fortviler jegerne. Haglene må bli hjemme.
De tre siste årene har nemlig 15 rogalandskommuner hatt jaktforbud på and og rugde, deriblant Eigersund. Årsaken er påvisning av fugleinfluensa, både i kommersielt fjørfehold og på ville fugler. Mattilsynet mener jakt kan bidra til at ville fugler blir skremt og flytter seg. Samtidig som det er forbudt å jakte and og rugde, er det tillatt å jakte skogshøns, noe NJFF fikk gjennomslag for i fjor.
Ulogisk fredning
May Kristin er leirdueutvalgsleder i lokalforeningen. Hun skaffet seg fuglehund nettopp for å jakte rugde. De første rugdene ble felt for lille Ipa før hunden fylte ett år. Så kom fugleinfluensaen og Mattilsynet med en bråstopp i jakta. Argumentet er at fugler som jaktes og støkkes, flytter seg til nye områder og kan bidra til smittespredning.
Livskraftig bestand
Rugdebestanden har vært relativ stabil de fem siste årene, ifølge statusoversikten for jaktbart småvilt fra 2021. Hekkebestanden av rugde er anslått til å være mellom 50 000 og 75 000 par, og bestanden regnes som livskraftig både på den europeiske og globale rødlista fra 2015. Likevel felles det bare mellom 1770 og 2600 fugler årlig i Norge, flesteparten på Sørvestlandet.
– Når jeg er på storviltjakt med bandhund, støkker jeg minst like mye rugde som når jeg er på fuglejakt. Attpåtil kan vi jo trene hunder til å ta stand på rugda. Vi får bare ikke skyte den. Heldigvis er dialogen med mattilsynet god, og de hører på våre argumenter. Jeg forstår jo at tilsynet er bekymret for videre sykdomsspredning, sier hun. Også Ulf Emil Svendsen hadde planlagt å tilbringe seinhøsten i rugdeskogen.
– Jeg rakk to jaktturer før fredningen kullkastet planen, forteller han.
Trekløveret fra Eigersund JFF understreker at de støtter fredningen av andefugl, fordi disse fuglene søker sammen når kulda kommer. Dermed øker smitterisikoen. For rugda er det annerledes.
– Selv om rugda er en vadefugl, er den sterkt knyttet til skogen. Rugda er heller ikke en flokkfugl. Å frede rugda er derfor ulogisk, påpeker de.
Frykter ringvirkninger
En stor del av aktiviteten i lokalforeningen handler om å ta førstegangsjegere med på ande- og rugdejakt. Dette rekrutteringsarbeidet har stoppet opp.
Eigersund JFF kan også tilby utleie av tre gode rugdeterreng via Inatur. Når fredningen innføres på kort varsel, slik det har vært gjort siste årene, skaper det uforutsigbarhet.
– Vi frykter ringvirkningene hvis rugdefredningen blir et årlig fenomen. Kan all form for fuglejakt plutselig bli stengt over deler av landet? undrer de.
Noen få dager etter vårt Eigersund-besøk, reduserte Mattilsynet antall kommuner med jaktforbud fra 15 til åtte (Stavanger, Kvitsøy, Randaberg, Sola, Klepp, Time, Hå og Sandnes). Dermed kunne «våre» rugdejegere igjen hente hagla ut av våpenskapet – i alle i fall to dager før romjulsfredningen og jaktslutt.
Eigersund JFF står også som arrangør av landets største skogs-
fuglprøve, Eigersundprøven. To uker før prøven gikk av stabelen i fjor høst, fikk arrangørene melding fra Mattilsynet om at de måtte avlyse.
Fugleinfluensaen «oversomret»
Med 260 påmeldte hunder var det katastrofe for foreningen. Etter hektisk telefonaktivitet modererte Mattilsynet seg til å stenge noen områder tettest på fjørfebesetninger i området.
– Positivt! Prøven ble en suksess, smiler Eigersund-trioen.
Rogaland Fuglehundklubb arrangerer lavlandsprøve midt i de infiserte sonene på Nord-Jæren. De valgte imidlertid å avlyse sin prøve i høst grunnet ønske om godt samarbeidsklima med naboer og grunneiere.
Ifølge seksjonssjef i Mattilsynet Sør-Rogaland, Guro Myhrene, påvises fugleinfluensa vanligvis i forbindelse med fugletrekkene, men sommeren 2022 ble det oppdaget at viruset «oversomret» hos ville fugler i Norge.
– Vi må derfor dessverre regne med at fugleinfluensa kan finnes hos ville fugler i Norge hele året, sier hun.
Tillatt å jakte skogshøns
Jakt- og fangstforbud er et tiltak Mattilsynet vurderer i områder der konsekvensen av fugleinfluensaspredning vil være betydelig.
– Det er påvist fugleinfluensa hos ville fugler i de åtte kommunene med jaktforbud i Rogaland. Jakt kan bidra til at ville fugler blir skremt og flytter på seg. Fordi det er svært høy tetthet av kommersielt fjørfehold i disse kommunene, vil eventuell smitte fra ville til tamme fugler få store konsekvenser. Det er likevel tillatt å jakte skogshøns, fordi disse oppholder seg i områder der eventuell smittespredning vil ha mindre konsekvenser, sier Myhrene.
– Kan det bli jaktforbud i andre deler av landet? – Ikke på nåværende tidspunkt, men dette er noe vi vurderer fortløpende.
Siden Jakt & Fiskes besøk i Eigersund, har det være flere tilfeller av både fugleinfluensa og Newscastlesyke forskjellige steder i Norge.
Må sidestilles med skogshøns
Mattilsynet er i gang med å revidere forskrift om infisert sone for høypatogen aviær influensa og Newcastlesyke.
– Er det aktuelt å oppheve rugdefredningen i Rogaland? – Det er én av flere problemstillinger vi vil se nærmere på, sier Guro Myhrene.
Like før jul ble det trommet sammen til et møte mellom NJFF Rogaland, Mattilsynet og Rogaland Fuglehundklubb.
– Vi setter pris på at NJFF utfordrer oss i våre vurderinger. At vi møtes og diskuterer sykdomsspredning og artskunnskap, gir forhåpentligvis et godt resultat for alle involverte parter, sier Myhrene. Også regionsekretær Tore Gilje i NJFF Rogaland, er optimist.
– Det var et svært positivt møte, med god og konstruktiv dialog. Vi er opptatt av at eventuelle nye tiltak og jaktforbud skal treffe presist, og ikke være like inngripende som tidligere. Nå er vi spent på Mattilsynets videre håndtering av denne problemstillingen, oppsummerer han.
NJFFs standpunkt er at rugda må sidestilles med skogshøns når det kommer til jakt.
Gilje berømmer også det lokale tilsynet for å stille opp på møte med de lokalforeningene som ble berørt av jaktforbudet.
– Det var viktig for begge parter, og Mattilsynet balanserte godt ved å lytte til jegernes gode innspill og forklare tilsynets argumenter, sier han.
