Undervurdert statusvilt

Nå er det ingenting galt med å jakte skogsfugl eller rype. Snarere tvert imot. Men vi har et annet og undervurdert fuglevilt her hjemme som lever i skyggen av skogshønsene – nemlig rugde.

I 2015 ble hekkebestanden av rugde anslått til å være mellom 50 000 og 75 000 par. Og ifølge NINAs statusoversikt for jaktbart småvilt har rugdebestanden vært relativ stabil de fem siste årene.

Likevel felles det bare rundt 2500 fugler årlig i Norge, med tyngdepunktet på Sørvestlandet.

På kontinentet er situasjonen motsatt. Der behandles rugden som statusvilt. Ja, i mange land regnes rugden som det gjeveste av fuglevilt.

Men det finnes naturlig nok rugdeentusiaster også her på berget, som forbundsstyremedlem Tina Dyrstad Fossdal (36) fra Kvinesdal i Agder.

– Rugdejakta er veldig dagsavhengig. Treffer du den rette dagen under trekket, kan det fort bli både 20 og 30 situasjoner. Dessuten er rugde en god matfugl med kraftig viltsmak, påpeker hun.

Dagens helt i Danmark

Jegerprøve- og aversjonsinstruktøren fra Kvinesdal jakter det meste av stort og smått. Minst 100 rådyr, rundt 30 hjort og 10 elg har dama lagt i bakken så langt. Favorittjakta er rådyrjakt med drever – og rugdejakt med gordonsetter.

– Det finnes knapt noe mer spennende fuglevilt enn rugden.

Tina forteller at hun tidligere har deltatt på organisert fasanjakt i Danmark, der det innimellom skytes noen få rugder eller bekkasiner.

– Skyter du en rugde i Danmark, blir du sett på som dagens helt. For ikke å snakke om viss du skyter to, i samme jaktsituasjon, ler hun (se egen sak. red. anm).

Som så mange andre kommuner på Sørvestlandet, kjennetegnes Kvinesdal av mange og små eiendommer. Jaktkortsalg er lite utbredt. Skal du jakte rugde, må du kontakte grunneier.

Riktignok kan Kvinesdal JFF tilby et 3000 dekar stort småviltterreng til egne medlemmer der det kan jaktes skogsfugl, hare, rugde og rådyr.

Jakter fra dørstokken

Men rugdeinteressen i Agder- bygda er svært så beskjeden, ifølge leder i Kvinesdal JFF, Olav Aase. Faktisk vet han bare om én lokal person som jakter rugde på foreningsterrenget.

– Jeg har ingen aning om hvorfor så få jakter rugde. Selv har jeg rugdetrekk over huset mitt, men jeg har aldri jaktet rugde, sier han.

Om jaktinteressen er laber, later i alle fall bestanden å være upåklagelig. Noen dager etter vårt besøk i november, arrangerte Agder Fuglehundklubb skogsfuglprøve i terrenget til lokallaget. 60 ekvipasjer stilte til start.

«Noen så godt med rugde, og mange fikk sjansen», står det å lese i prøvereferatet.

Tilbake igjen til Tina, som forteller at foreldrene hennes er grunneiere på flere varierte terreng på heia i Gusedal.

Rugdemodus

Med jaktterrenget like utenfor inngangsdøra på gården, har Tina mulighet til å stikke på jakt et par timer før/etter jobben som ungdomsskolelærer. Noe som passer utmerket, alle den tid rugde er en skumringsaktiv fugl.

Fra slutten av oktober går Tina direkte i rugdemodus. Da følger hun med på gradestokken og eventuelle snøfall innover i landet. November er den store rugdemåneden.

– Når temperaturen faller og snøen daler i innlandet, trekker rugden mot lavlandet og kysten. Rugden stopper litt i distriktet før sørtrekket til Danmark eller over Nordsjøen. Blir det mildvær, kan fuglen bli værende her til ut i desember, forteller hun.

Tina er definitivt en travel dame om høsten. I tillegg til de kjappe morgen- og ettermiddagsturene, jakter hun gjerne et par dager i uken:

Jaktgener

I går var hun på Lindesnes på rådyrjakt. I ettermiddag var det egentlig planlagt sjøfugljakt på ei øy ved Lindesnes, men kraftig vind kullkastet planen. Dagen settes i stedet av til favorittjakta – rugdejakt.

Tina framhever jakta som svært utfordrende.

– Man vet aldri hvor rugden flyr opp, og den har svært rask og karakteristisk kasteflukt. Av og til kan den sitte i tetta i yngre granfelt og trykke som murstein. Jakta er preget av korte hold. Jeg bruker sekser- eller sjuerhagl med åpne choker på hagla.

Familien Dyrstad Fossdal er velsignet med jaktgener. Det handler mest om elgjakt og skogsfugljakt med gordonsetter. Tina har fulgt pappa på jakt siden bæremeisstadiet.

– Jeg er oppvokst med gordonsettere. Da jeg fikk min egen gordonsetter i 2007, ble det mer selvstendig fuglejakt, sier hun.

Trives i kulturmark

Litteraturen vet å fortelle at en god rugdehund bør være nøye i søket, holde god kontakt og være en djerv reiser. Er hunden forsiktig, vil fuglen beine unna.

Tina erkjenner at gordonsetter Alma (3) fremdeles har en vei å gå, med litt for mye valpefakter.

– Fjorårets jakt var preget av mye fugl – samt støkking. Å få til en god rugdehund fordrer jobbing, og jeg har vært en del jaktturer med langline, sier hun.

De beste forholdene for rugdejakt, mener Tina opptrer ved yr og litt vind. Da blir vitringsforholdene gode og fuglen trykker godt, mens tåke skaper utfordringer for hundenesen.

– Rugden finnes i nærheten av kulturmark, der den typisk roter i humusen under nedfallen løv for å finne mat. I vårt område er det sjelden rugde i det høyestliggende terrenget med furuskog, forteller Tina, som er klar for dagens jakt på Braudland.

– Trekket har ikke kommet ordentlig i gang ennå, men vi gjør et forsøk. Rugda er uforutsigbar. Plutselig er den her og standene kan florere. Der ligger mye av spenningen!

Lykken er en double

Ønsket om prestisje og heder har gjennom tidene gitt seg utslag i de underligste konkurranser og prisutdelinger i jakta og sportsfiskets verden, utover nasjonale og internasjonale trofémålinger og utstillinger av gevir og horn, med tildeling av medaljer av ulik valør. Det er heller ikke tilfeldig at vi veier fisk.

Britene har eksempelvis sin Macnab Challenge. Kravet er å fiske en laks på flue, felle en stag (kronhjort) og et rypepar mellom daggry og skumring. Det anbefales å sikte inn på laksen først. En ikke fullt så krevende variant er en Southern Macnab, som er ensbetydende med felling av en råbukk, et par sniper, samt å få kroket og landet en sjøørret, i løpet av dagen.

Sneppeklubben

Å oppnå medlemskap i den danske sneppeklubben (stiftet i 1984) er trolig verre. Klubben er forbeholdt dem som i to vitners nærvær skyter to rugder på to skudd, uten at hagla har vært nede fra skulderen mellom de to skuddene, som regnes som en ekte left and right. Alle som har opplevd rugdas hakkete kasteflukt i tett løvskog, vet hvilken utfordring det er å skyte én fugl.

Du bør ikke ha familiære bånd til de to vitnene, det anses snarere som en stor fordel at de ikke liker deg noe særlig.

Dansk Sneppeklub fikk fire nye medlemmer i jaktsesongen 2019-2020, hvor av en nordmann, og hadde 141 medlemmer medio september 2020. Ulf Emil Svendsen fra Egersund er den første og eneste utlending som er verdiget en plass i Dansk Sneppeklubs Wall of Fame.

Også i Storbritannia regnes rugde som det mest krevende og prestisjefylte å felle av alt fuglevilt. De som kan dokumentere en ekte left and right, søker fellesskap i «Woodcoock Club» og tar opp utenlandske jegere, om du mener deg kvalifisert.

Spøkelsesfuglen

Kjærlighet i sykdommens tid