Annonse

Kommentar

Urbane rådyr på godt og vondt

En fryd for byfolket, eller en tapt jaktressurs? Vårt minste hjortevilt er til berikelse og besvær i bynære strøk.

Publisert Sist oppdatert

Rikelig med mat, skjul og lav predasjon, har stor tiltrekningskraft på vårt minste hjortevilt, som blir stadig vanligere i villahagene. Rådyrets økende urbanisering er ikke noe som kun engasjerer jegeren. Vilt er mer enn kjøtt, det har også stor opplevelsesverdi for mange mennesker.

På spørsmålet «Hva slags tiltak mener du kan benyttes for å minske eller holde rådyra unna by- og boligområder?» svarte nær halvparten (630 svar) i en spørreundersøkelse i Moss kommune, at det er unødvendig med tiltak for å få dem fjernet. Mange synes åpenbart at tap av noen epler og blomster, oppveies av gleden ved å ha et par rådyr ruslende i hagen.

Forvaltningsuttak

Snaut 40 prosent av de spurte mener derimot at forvaltningsuttak av rådyr i boligområder er rett medisin, drøyt 20 prosent at mer jakt er resepten. 10 prosent foreslo inngjerding av områder, mens fem prosent av respondentene mener skremming av dyrene, og økning av rovdyrbestanden på utsiden av byen er løsningen.

Med så ulikt syn, havner forvaltningen i skvis.

Svært stasjonære

Andreas Zedrosser, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge er, i samarbeid med Moss, Råde og Indre Østfold kommune, i gang med merking av et antall rådyr, for mer kunnskap om arealbruken hos urbane rådyr. De trenger åpenbart ikke rare «parken» for å trives. En merket geit og to kje holdt seg innenfor et areal 300 dekar fra februar til april.

Frykter påkjørsel

Fallviltgruppa i Moss og Råde kommuner samlet inn 140 døde rådyr i 2022 til 2023, nesten alle drept av bil. Risikoen for påkjørsler, er da også det mossingene frykter mest, som følge av den tette bestanden. Lavere fartsgrense og bedre skilting, er trolig oppskriften for å redusere antallet påkjørsler. Å felle rådyr i villastrøk anbefales ikke, av sikkerhetshensyn.

Farligere på bygda

Tall fra Indre Østfold kommune, tilsier at rådyra lever langt farlige på bygda enn i villabebyggelsen i Moss. Jakt, predasjon og klimatiske forhold står for mesteparten av «uttaket», men viltforvalter Pål Sindre Svae har stygge tall for trafikkdrepte rådyr i landets største jordbruks- og rådyrkommune. 400 rådyr blir kjørt i hjel årlig, mens 1200 felles under jakt, fordelt på hele 600 vald, av en kvote på 2500 dyr. Altfor dårlig, ifølge Svae. Han ønsker en høy avskyting av rådyr, og færre påkjørsler.

Forholdet kvote/felte dyr er like dårlig i Moss kommune, med over 100 flere fellingstillatelser (261 i 2023) enn hva som faktisk blir skutt.

En del av utfordringen til forvaltningen er at det felles alt for mye bukk. Resultatet blir en stor bestand, men ikke nødvendigvis av veldig god kvalitet, verken for rådyra eller for jegeren, ifølge Svae.

Vilje til deling?

Å få opp fellingsprosenten i Indre Østfold kommune, kan umulig være spesielt vanskelig. Økt jakttrykk kan være en vei, forutsatt vilje til deling av godene. Alternativt mer effektiv jakt og jaktmetoder. Da vil en også kunne skyte mer selektivt og holde bestanden under kontroll. 

En mer glissen bestand på bygda, vil trolig også resultere i færre urbane rådyr.

Har du sterke meninger?

Jakt & Fiske ser det som sin oppgave å være en arena for debatt og meningsutveksling om forvaltning, jakt, sportsfiske, forskning, naturtap og andre temaer som berører jegere, fiskere og friluftsfolk.

Vi tar imot leserinnlegg og kronikk til vurdering på redaksjon@njff.no.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og avvise innsendte bidrag. Bidrag kan også publiseres i bladet Jakt & Fiske.

Omfang

Kronikk: 4500 tegn

Leserinnlegg, halvside: 1300 tegn

Leserinnlegg, helside: 2500 tegn

Powered by Labrador CMS