Foto: Alexander Schindler
Kommentar
Urbane rådyr på godt og vondt
En fryd for byfolket, eller en tapt jaktressurs? Vårt minste hjortevilt er til berikelse og besvær i bynære strøk.
Rikelig
med mat, skjul og lav predasjon, har stor tiltrekningskraft på vårt minste
hjortevilt, som blir stadig vanligere i villahagene. Rådyrets økende urbanisering
er ikke noe som kun engasjerer jegeren. Vilt er mer enn kjøtt, det har også
stor opplevelsesverdi for mange mennesker.
På spørsmålet «Hva
slags tiltak mener du kan benyttes for å minske eller holde rådyra unna by- og
boligområder?» svarte nær halvparten (630 svar) i en spørreundersøkelse i
Moss kommune, at det er unødvendig med tiltak for å få dem fjernet. Mange synes
åpenbart at tap av noen epler og blomster, oppveies av gleden ved å ha et par rådyr
ruslende i hagen.
Forvaltningsuttak
Snaut 40 prosent av
de spurte mener derimot at forvaltningsuttak av rådyr i boligområder er rett
medisin, drøyt 20 prosent at mer jakt er resepten. 10 prosent foreslo inngjerding
av områder, mens fem prosent av respondentene mener skremming av dyrene, og økning
av rovdyrbestanden på utsiden av byen er løsningen.
Med så ulikt syn, havner
forvaltningen i skvis.
Svært stasjonære
Andreas Zedrosser, professor ved Universitetet i
Sørøst-Norge er, i samarbeid med Moss, Råde og Indre Østfold kommune, i gang
med merking av et antall rådyr, for mer kunnskap om arealbruken hos urbane rådyr.
De trenger åpenbart ikke rare «parken» for å trives. En merket geit og to kje holdt
seg innenfor et areal 300 dekar fra februar til april.
Frykter
påkjørsel
Fallviltgruppa i Moss og Råde kommuner samlet inn
140 døde rådyr i 2022 til 2023, nesten alle drept av bil. Risikoen for
påkjørsler, er da også det mossingene frykter mest, som følge av den tette
bestanden. Lavere fartsgrense og bedre skilting, er trolig oppskriften for å
redusere antallet påkjørsler. Å felle rådyr i villastrøk anbefales ikke, av sikkerhetshensyn.
Farligere på bygda
Tall fra Indre Østfold
kommune, tilsier at rådyra
lever langt farlige på bygda enn i villabebyggelsen i Moss. Jakt, predasjon og klimatiske
forhold står for mesteparten av «uttaket», men viltforvalter Pål
Sindre Svae har stygge tall for trafikkdrepte rådyr i landets største jordbruks-
og rådyrkommune. 400 rådyr blir kjørt i hjel årlig, mens 1200 felles under jakt,
fordelt på hele 600 vald, av en kvote på 2500 dyr. Altfor dårlig, ifølge Svae. Han
ønsker en høy avskyting av rådyr, og færre påkjørsler.
Forholdet kvote/felte dyr
er like dårlig i Moss kommune, med over 100 flere fellingstillatelser (261 i
2023) enn hva som faktisk blir skutt.
En del av utfordringen til forvaltningen er at det felles alt for mye
bukk. Resultatet blir en stor bestand, men ikke nødvendigvis av veldig god
kvalitet, verken for rådyra eller for jegeren, ifølge Svae.
Vilje til deling?
Å få opp
fellingsprosenten i Indre Østfold kommune, kan umulig være spesielt vanskelig. Økt jakttrykk kan være en vei, forutsatt vilje til deling av
godene. Alternativt mer effektiv jakt og jaktmetoder. Da vil en også kunne skyte mer selektivt og holde bestanden under
kontroll.
En mer glissen bestand på bygda, vil trolig også resultere
i færre urbane rådyr.
Har du sterke meninger?
Jakt & Fiske ser det som sin oppgave å være en arena for debatt og meningsutveksling om forvaltning, jakt, sportsfiske, forskning, naturtap og andre temaer som berører jegere, fiskere og friluftsfolk.
Vi tar imot leserinnlegg og kronikk til vurdering på redaksjon@njff.no.
Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og avvise innsendte bidrag. Bidrag kan også publiseres i bladet Jakt & Fiske.
Omfang
Kronikk: 4500 tegn
Leserinnlegg, halvside: 1300 tegn
Leserinnlegg, helside: 2500 tegn