Vilkårsrevisjoner av vannkraftkonsesjoner
Kampen om vannet
Konsesjonen til eldre vannkraftverk skal heves til dagens miljøstandard gjennom vilkårsrevisjoner. Skjer det?
I Norge gjennomføres det nå vilkårsrevisjoner for mange av våre eldste vassdragsreguleringer.
Hovedformålet med slike revisjoner er å bedre miljøforholdene, der EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften er sentrale elementer.
Krav om slike revisjoner bør normalt fremmes av berørte kommuner eller av representanter for allmenne interesser, som friluftsog naturvernorganisasjoner.
Minstevannføring, biotopjustering og effektkjøring (jojo-kjøring) av kraftverk – som fører til strandingsproblematikk og tørrlegging av gytegroper – er eksempler på tema som kan tas opp.
I en utredning fra 2013 gikk Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Miljødirektoratet gjennom 430 kraftkonsesjoner i 187 vassdrag som kunne revideres innen 2022.
Direktoratene foreslo å gi 50 vassdrag høy prioritet (bl.a. Tokke-Vinje, Aura/Eira, Surna, Altevatn/ Barduelva og Årdalselva) og 53 vassdrag lav prioritet. 84 vassdrag ble foreslått å ikke gis prioritet.
Øyet som ser
Det er NVE som etter en høringsrunde avgir innstilling til Olje- og energidepartement (OED) med forslag til nye vilkår.
Til nå er 25 vilkårsrevisjoner ferdigstilt, mens NVE har sendt fire nye vilkårsrevisjoner til OED for endelig avgjørelse. Neste revisjonsmulighet for vassdragene som revideres nå, er om 30 år.
Men hvordan har det gått så langt? Tas det tilstrekkelig miljøhensyn?
– Det kommer helt an på øyet som ser, sier seniorrådgiver Ingrid Haug i NVE.
– Hovedformålet er å forbedre miljøtilstanden i de regulerte vassdragene våre. Samtidig skal det ikke gå for mye utover formålet med selve konsesjonen, som er kraftproduksjon. Det er vår jobb å balansere kraft- og miljøhensynene. Flere revisjonssaker ligger nå til sluttbehandling hos NVE. Noen av sakene, som det høyt prioriterte Årdalsvassdraget i Rogaland, tok det svært lang tid å behandle.
«Rein farse»
Etter 17 års kamp for minstevannføring, var de lokale reaksjonene kruttsterke da vassdraget i 2015 fikk nye konsesjonsvilkår. Tidligere NJFF-leder i Rogaland sa det på denne måten til Jakt & Fiske, etter at minstevannføringen om vinteren endte på 1,5 m3/s og minstevannføringen om sommeren på 2 m3/s:
«Villkårsrevisjoner i Norge er en rein farse. Minstevannføringsvedtaket bryter med miljømålene i vanndirektivet.»
Kravet fra så å si alle høringsinstanser var 2,25 m3/s om vinteren og 6 m3/s om sommeren.
Auravassdraget er et annet eksempel på vassdrag som er gitt høy prioritet.
Der endte revisjonen likevel uten pålagt minstevannføring, med betydelige negative konsekvenser for laksen i både Aura og Eira.
Mange steder vil alt vannet komme samtidig, slik at det går i flomoverløp og ikke kan brukes i kraftproduksjon. Værsystemet er i endring. Vi må håndtere både store flommer og ekstrem tørke, samtidig som vi til enhver tid skal ha en trygg forsyningssikkerhet til befolkningen
Seniorrådgiver Ingrid Haug i NVE
Sira-kvina vilkårene best
Rundt halvparten av våre 52 nasjonale laksevassdrag er regulert i forbindelse med eldre konsesjoner. Mange av disse vassdragene vil bli tatt opp til revisjon.
I 2021 var Surna det første av de nasjonale laksevassdragene som fikk nye konsesjonsvilkår.
Revisjonen endte med pålagt minstevannføring og nytt vanninntak i kraftmagasinet. Det ble likevel ikke lagt særlige begrensninger på den omfattende effektkjøringen i elva. Likevel:
«Dette er vi fornøyd med», uttalte elveeierlagsformannen den gang til Jakt & Fiske.
Christian Hagstrøm jobber med vassdragsforvaltning i Norske Lakseelver. Han sier utfallet av vilkårsrevisjonene så langt varierer veldig.
– Hvilken konsesjonssak er Norske Lakseelver mest fornøyd med?
– Sira-Kvina vassdragene i Agder, som fikk nye vilkår tidligere i år med minstevannføring hele året, vannbank for slipp av vann i viktige perioder, biotoptiltak, laksetrapp og toveis vandringsløsning for fisk. Miljøhensynet er ivaretatt på en god måte, og vi må derfor si oss godt fornøyd med resultatet.
Aura-vilkårene verst
– Og hvilken konsesjonssak er dere minst fornøyd med?
– Aurareguleringene, der laksebestanden i Eira og Aura har blitt sterkt skadelidende. Uten minstevannføringskrav, vil store deler av Aura i perioder bli helt tørrlagt. De reviderte vilkårene vil ikke gi noen vesentlige miljøforbedringer de neste 30 årene. Ingrid Haug i NVE fremhever avveiningen mellom kraft og miljø som hovedutfordringen i vilkårsrevisjonene: Sakene er komplekse, med mange fagtemaer som skal under lupen.
– Gis kraftinteressene forrang?
– Vi legger kost-nytteanalyser til grunn for vurderingene. Hvis vi skal anbefale vannslipp som medfører betydelig tap i kraftproduksjonen, så må vi være trygge på at det gir vesentlig miljøforbedringer. Hvis usikkerheten er stor, er det vanskelig å gå inn for store krafttap, sier Haug og legger til:
– Revisjonene av Surna, Skjomen og Tokke-Vinje vassdraget er eksempler på at vi har balansert kost-nyttevurderingene på en god måte.
Klimaendringer betyr mer vann
Ifølge en NVE-rapport har vi allerede fått økt vanntilsig til reguleringsmagasinene de fleste steder i Norge som følge av klimaendringer. Mot slutten av århundret kan dette føre til at vannkraftverkene produserer 8 TWh mer kraft enn de gjør i dag.
– Vil ikke dette oppveie for regulantenes krafttap?
– Her vil det være geografiske forskjeller. Mange steder vil alt vannet komme samtidig, slik at det går i flomoverløp og ikke kan brukes i kraftproduksjon. Værsystemet er i endring. Vi må håndtere både store flommer og ekstrem tørke, samtidig som vi til enhver tid skal ha en trygg forsyningssikkerhet til befolkningen, sier Haug.
EU skjerper stadig miljøkravene. Bærekraft direktivet (CSRD) har mål om å fremme bærekraftig bruk av fornybare energikilder. På spørsmål om hvilke konsekvenser direktivet vil få for norske vannkraftprodusenter og vilkårsrevisjonene, sier Haug det for tiden vurderes om direktivet er EØS-relevant.
Tusenvis av kilometer
– Foreløpig er det ukjent om dette vil legge føringer for vår saksbehandling, men direktivet kan gi kraftprodusentene et ytterligere insentiv til å gjøre miljøforbedringer.
– Hvordan vurderer dere effektkjøring av kraftverk?
– Vi kan sette krav i vilkårene om hvor raskt vannstanden kan endres, noe vi har anbefalt i revisjonen av blant annet Surna, Tokke- Vinje og Svorka, men dette må vurderes konkret fra sak til sak. Alle revisjoner er forskjellige og har sine unike problemstillinger, sier Ingrid Haug.
En NTNU-studie publisert i 2022 og først omtalt av Gemini.no, konkluderer med at omfanget av nettopp effektkjøring er større enn tidligere antatt.
Forskerne kategoriserte samtlige norsk kraftverk: Mer enn 3000 kilometer med elveløp påvirkes potensielt av effektkjøring fra 802 kraftverk.
NTNU-gjesteforsker, Jo Hallvard Halleraker, etterlyser en mer miljøtilpasset kraftproduksjon med moderne tiltak for å sikre økologisk bærekraft, selv om mer enn 450 kraftverk har restriksjoner på kjøremønsteret.
Gyteplasser tørrlegges
– Det er behov for en bedre nasjonal strategi for å optimalisere effektkjøring der det gjør minst skade. Slik reduserer vi de økologiske skadevirkningene ved vassdragsdrift med kraftverksutløp i elv, sier Halleraker.
At effektkjøring fører til strandingsproblematikk og tørrlegging av gyteplasser i mange norske elver, er Otra et eksempel på.
Styreleder Jostein Mosby i Otra Laxefiskelag forteller at andelen gyteplasser som tørrlegges så å si årlig er mellom 15 og 20 prosent av totalt gyteareal. Mosby frykter enda mer press på effektkjøring pga. det grønne skiftet til vind- og solenergi, der produksjonen vil variere med værforholdene.
Otravassdraget er regulert med flere store høyfjellsmagasiner. Fordi vannføringen er flyttet fra mai–juni til oktober–april, vil laksen gyte på områder utsatt for tørrlegging. Mosby er bekymret for Otra-laksens fremtid.
– Mai og juni er den mest kritiske tiden for yngelen. Da er vannføringen ofte lav, sier han.
Skal tas miljøhensyn
Leder i Landssammenslutninga av Kraftkommuner (LVK), Jon Rolf Næss, representerer ca. 160 vannkraftkommuner. Selv om kommunene har store inntekter fra vannkraften, fremhever Næss miljøperspektivet som det viktigste i revisjonene.
– EUs vanndirektiv er tydelig på at det skal tas miljøhensyn, og Norge har forpliktet seg til å følge EU-reglementet.
Næss påpeker at det uansett er små volum av kilowattimer regulantene mister ved å øke vannmengden. Dessuten har nedbørsmengden økt over så å si hele Norge som et resultat av klimaendringer.
– I tillegg vil det være viktig for selskapene å fremstå som produsenter av rein, miljøvennlig energi, avslutter Jon Rolf Næss.
NJFF: – Aura/Eira er skrekkeksempelet
– Flesteparten av vilkårsrevisjonene som er gjennomført har ikke svart til forventningene. Aura/Eira er et skrekkeksempel når det gjelder manglende minstevannføring og miljøforbedringer i vassdrag, sier rådgiver Øyvind Fjeldseth i NJFF.
Han minner om at svært mange av revisjonssakene omfatter utbygginger gjort i en tid hvor negative effekter på miljøet ofte ble mer eller mindre neglisjert.
NJFF er opptatt av at revisjonene må følge opp intensjonene fra Stortinget og gi reell miljøforbedring i vassdragene, samt at villreinen ivaretas i de samme prosessene.
Forbundet har i samarbeid med bl.a. Sabima, Norske Lakseelver og LVK nylig sendt en klage til EFTA-landenes overvåkingsorgan (ESA). I klagen påpekes det mangler og svakheter i hvordan norske myndigheter jobber for reelle miljøforbedringer i vannkraftpåvirkede vassdrag. Vilkårsrevisjoner er ett av temaene som tas opp.
Du kan lese brevet i sin helhet her.
«Minstevannføringsvedtaket bryter med miljømålene i vanndirektivet», lød den harmdirrende lokale dommen etter at Årdalsvassdraget i Rogaland fikk nye vilkår i 2015.
– Vil ha en kostnad for samfunnet
Statkraft er Europas største leverandør av fornybar kraft. Størstedelen av konsernets kraftproduksjon stammer fra vannkraft, med direkte eierskap i 123 norske vannkraftverk.
Frem mot 2022, kunne 80 prosent av Statkrafts norske kraftproduksjon revideres. Ifølge pressekontakt Knut Fjerdingstad har revisjonene så langt vist et potensielt samlet produksjonstap på 1–3 prosent. – Vi støtter hovedformålet med vilkårsrevisjoner, men det vil ha en kostnad for samfunnet hvis nye vilkår reduserer kraftproduksjonen, fleksibiliteten eller magasinenes flomdempende funksjon.
Fjerdingstad fremholder at det må være synliggjort at verdien av miljøforbedringene overstiger kostnadene.
EU øker miljøkravene
– I en tid hvor vi trenger mer fornybar energi, må vi passe på at nye vilkår ikke gir en betydelig reduksjon i kraftproduksjonen.
– Er det behov for en mer miljøtilpasset vannkraftproduksjon, for å unngå at norsk vannkraft blir stemplet som mindre bærekraftig av EU?
– EU har økt miljøkrav til vannkraften, men har også økt forståelse for at vannkraft er et viktig element av fremtidig energiforsyning. Vi gjør også egne miljøvurderinger av virksomheten og kraftproduksjonen, sier Fjerdingstad.
