Annonse

Historie

Et sett gode piper er en viktig del av våpenet. Her er et brytevåpen fra 1870-årene laget av John Manton, Josephs eldre bror, med piper i kaliber 14 som opprinnelig var laget for en perkusjonshagle i 1848.

Slik ble sideliggeren til

Visste du at utviklingen av sideliggeren fra 1850 til 1890 førte til at det ble det tatt ut rundt 750 britiske patenter direkte knyttet til haglemekanismer? Mange av verdens mest ettertraktede våpen baserer seg fortsatt på over 100 år gammel design.

Olaf Schjøll Tekst og foto
Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fem år gammel.

Det britiske samfunnet har en lang og komplisert historie, med sterk innflytelse utenfra. Fremmede stormakter som Romerriket og vikingkonger satte sitt preg på øyriket gjennom årtusener.

Middelalderen var preget av skiftende kongedømmer, med sine tilhørende adelige i et tydelig klassedelt samfunn. På 1700-tallet satt adelen med betydelige landarealer, som ble forvaltet som reine landbrukseiendommer.

Ved bomulls- og kullindustriens inntog, endret også verdien av eiendommene seg, med betydelig økning i inntektene til godsene. På begynnelsen av 1800-tallet forvaltet adelen både store arealer og store finansielle verdier.

De menneskelige relasjonene var vel så viktige som skytingen i Victoriatidens Storbritannia. Her et par engasjerte herrer i aksjon med perkusjonshagler, der den ene holder kulepungen i neven.

Kontinentale trender
Drivjakt på fuglevilt var allerede veletablert blant tyske og franske adelige på 1700-tallet, og den asiatiske fasanen var spredt i Europa som jaktobjekt.

Britene grep denne jaktformen med begjær, og de utviklet snart sine egne varianter, blant annet ble drivjakt på skotske ryper en svært populær foreteelse.

Den klart mest seiglivede våpentypen har vært flintlåsgeværet, som var i aktiv tjeneste i mer enn 200 år, dog med noe utvikling underveis. Her en flintlåsmuskett av grov, militær design fra 1760.

Våpenutvikling
Det glattborede Flintlåsgeværet var i bruk over et tidsrom på nærmere 200 år, men gjennomgikk en betydelig utvikling. Hovedtyngden av flintlåsvåpen var grove glattløpede musketter laget for militære formål.

Som sportsvåpen for kongelige og adelige, ble det imidlertid laget dobbeltløpede flintlåshagler i høy kvalitet både i Frankrike og Tyskland, om enn i liten skala. Under eksklusive drivjakter ble våpnene brukt til fluktskyting.

Derfor hadde også børsemakerkunsten blitt godt utviklet i disse landene, mens britene på sin side fremdeles var ganske middelmådige på fagfeltet.

Joseph Manton regnes i dag som den britiske børsemaker­industriens mest betydningsfulle skikkelser.

Manton
Men i 1781 ble firmaet John Manton Gunmaker etablert på Picadilly Circus i London. Hans yngre bror Joseph Manton ble ansatt som lærling, og startet sitt eget firma i 1789. Brødrene er regnet som de store reformatorene av britisk børsemakerkunst.

En dobbeltløpet flintlåshagle fra brødrene Manton er den ultimate perfeksjonisme av denne våpentypen. De har på mange måter definert det britiske sportsvåpenet med sine enkle, elegante linjer, unike balanse og slanke piper og stokk.

De kontinentale våpnene var mer prangende og pompøse. Det var her sivile våpen tok et kvantesprang vekk fra det jevne armévåpen. I lære hos brødrene Manton gikk kjente børsemakere som John Blanch og William Greener, Thomas Boss, William Grey, William Bishop og James Purdey.

Sistnevnte skal ha uttalt at «uten Joseph Manton ville vi ha vært en gjeng grovsmeder». Samtlige satte et sterkt preg på britisk børsemakerkunst gjennom resten av 1800-tallet.

Fasaner felles gjerne med en sideligger fremdeles. Det sier noe om jaktas status at i skudd­øyeblikket er en fasan verd mer enn 30 pund sterling, mens i det den treffer bakken er kjøttverdien rundt et halvt pund. Drivjakt på fugl er fortsatt en ettertraktet aktivitet som genererer store inntekter til landeierne. Den politiske betydningen av jakten er dog

Kongelige
Store drivjakter etter fugl som rype, fasan og rapphøns var regnet som en kongelig sport i 1800-tallets Storbritannia. Jaktformen krevde naturlig nok ressurser som landarealer, gode, oppdrettsmuligheter for hønsefugl og ikke minst mange tilgjengelige drivere.

Kongehuset var ivrige utøvere av sporten, særlig var Dronning Victorias eldste sønn, Prins Albert Edward, en ivrig skytter. Royale jaktmoter spredte seg fort hos adelsstanden, som også hadde de riktige ressursene på plass.

Jernbanesporene som spredte seg i England på den tiden, ga også en viktig infrastruktur for jakten. Ettersom den voksende industrien ga mer penger i omløp, ble også selskapsjaktene mer utbredt.

Det vokste fram en kultur der det sosiale livet var vel så viktig som jaktutøvelsen. Som en parallell til dagens golfsport, var drivjaktene et sted for nettverksbygging. Under jaktselskapene ble det ført viktige samtaler, og tatt avgjørelser av stor betydning for samfunnet ellers.

Prestasjonspress
Siden jaktutøvelsen var en viktig samfunnsarena, var det også viktig å framstå som en god skytter. Fellingstall var godt nyhetsstoff, og gode resultater ble en nøkkel til sosietetslivet. Det kunne bli betydelige antall fellinger i løpet av en jaktdag.

Sir Thomas Walsingham hadde alene en dagsrekord på 1070 ryper den 30. august 1888. Det sosiale presset for å være god med hagla førte en rikelig flom av midler til de populære børsemakerne i London, og videre til deleindustrien i Birmingham.

Les også: Dobbeltrifle - dobbel pris og dobbel glede?

Med en velstående og svært betalingsvillig kundeskare, ble utviklingen av jaktvåpenet drevet fram nesten uten sidestykke i industrihistorien. Bare det aller beste var godt nok, og pris hadde ingen betydning. At våpnene gjerne ble bestilt i par, økte også omsetningen.

Uttrykket «best gun» stammer fra denne tiden, og reflekterer et våpen som er det ypperste som menneskelig intellekt og håndverkskunst kan frambringe, både estetisk, funksjonelt og teknisk.

Perkusjonslåsen
Da den skotske presten Alexander John Forsyth tok patent på tennhetta i 1807, ble flintlåsen etter hvert utdatert. Perkusjonslåsen reformerte fluktskytingen betydelig. Skyting med selv en kjapp flintlås innebærer flere pauser i tennsekvensen, noe som kan ta opp mot et kvart sekund.

Forsinkelsene skaper en utfordring under fluktskyting, da viltet nesten rekker å passere før skuddet går. Perkusjonslåsen derimot, sendte en flamme direkte ned i kruttladningen. Dette kortet ned tenntiden betydelig, og gjorde flukstyting mulig også for gjennomsnittlige skyttere.

Nyvinningen ga interessen for drivjakt et nytt oppsving, og de fleste flintlåsvåpen ble bygget om til det nye tennsystemet.

Westley Richards var den virkelige rivalen til de veletablerte Manton-brødrene under perkusjonsperioden. Haglene deres hadde en linjeføring og eleganse som en bare kan drømme om i moderne våpen. Her en sideligger i kaliber 12 fra rundt 1840.

Patronens inntog
De første forsøkene med patronvåpen så dages lys allerede på 1840-tallet. Ti år etter var patronen en realitet, og et brytevåpen for haglpatroner vakte stor oppsikt både i London i 1851 og på verdensutstillingen i Paris i 1855. Patronen var kommet for å bli.

Guide: De beste rype- og skogsfuglpatronene

Nå begynte utviklingen virkelig å ta fart. Patentsøknadene kom på løpende bånd, og sportshagla ble tilbudt med både elegante og umulige løsninger. Bare fra 1850 til 1890 ble det tatt ut rundt 750 britiske patenter direkte knyttet til haglemekanismer.

Bruken av patroner viste seg å være overlegent enklere, og populariteten til drivjakten økte ytterligere. Med den store strømmen av midler, var det mulig for aktørene i industrien å reindyrke haglgeværet. Patentrettighetene gikk etter hvert ut på dato, og de beste systemene ble standard blant produsentene.

Som et eksempel baserer dagens modeller av både James Purdey og Holland & Holland seg på design som nå er over 100 år gammelt. Ikke før mellomkrigstiden ble det populært å stable løpene over hverandre på haglgeværer. Men det er en helt annen historie.

London
Den stigende interessen for fluktskyting og selskapsjakt, ga et økende kundegrunnlag for flere store produsenter av kvalitetsvåpen i London. Tidlig i århundret fant både James Purdey og Harris Holland (som seinere skulle bli til Holland & Holland) fotfeste blant de fasjonable kundene.

Det vokste opp en stor bransje av børsemakere i hovedstaden, med navn som den gang var vel så kjente som de to førstnevnte. Det er mange små og store børsemakere fra London som har vært med på å sette sitt preg på våpenutviklingen.

Pensum: Haglnummer til besvær

London var sentralt og i umiddelbar nærhet av kapital, kunder, moter og sosietetslivet. Flere store børsemakere hadde sitt hovedsete i Birmingham, men uten en adresse i London var det vanskelig å selge sterkt motebaserte produkter til de største kundene. Derfor åpnet de egne utsalgssteder i London.

Holland & Holland First Model Royal fra 1886 representerer fullbyrdelsen av utviklingen mot det perfekte sportsvåpenet.

Industri
Birminghams veletablerte våpenindustri innbefattet også et stort antall mindre produksjonsbedrifter. Disse leverte mye av mekanismer, piper og deler til de store navnene i London. Mange av de mest kjente produsentene i London baserte seg med andre ord på underleveranser fra Birmingham.

Westley Richards er en av de store våpenprodusentene fra tidlig 1800-tall, som fremdeles er å finne i Birmingham.

Kjøpshjelp: Slik velger du riktig hagle

Bransjen var tidlig ute med industrielle maskiner, og framveksten av denne kunnskapen ga blant annet grunnlaget for maskinindustrien, som har vokst fram i byen siden den industrielle revolusjonen, helt opp til våre dagers bilindustri.

At et haglgevær kan koste mer enn en luksuriøs firehjulstrekker, kan nok for mange virke ubegripelig. Men det er viktig å huske at de representerer en perfeksjonisme som gjenspeiler det britiske imperiums stormaktsdager.

Våpenet bærer med seg en nesten sjelelig historie fra Victoriatiden. Om hundre år, når bilen for lengst er fragmentert, vil børsa være et like levende historisk dokument.

Referanseliste:

Michael McIntosh: Best Guns, Down East Books 1989 ISBN 0-924357-02-9

Diggory Hadoke: Vintage guns for the modern shot, Merling Unwin Books 2007 ISBN 978-18-73674-90-1

Terry Wieland: British Shotguns, Shooting Sportsman 2008 ISBN 978-0-89272-774-2

Nigel Brown: British Gunmakers Volume One - London, Quiller 2004 ISBN 978-1-904057-47-5

Nigel Brown: British Gunmakers Volume Two – Birmingham, Scotland & the Regions, Quiller 2005 ISBN 978-1-904057-50-5

Nigel Brown: British Gunmakers Volume Three, Quiller 2009 ISBN 978-1-84689-066-6

Jens Erik Perto: Utroligt men sandt Bind ii – Det mindre vildt, Jakt & Våben 2013 ISBN 978-87-994713-1-7

I. M. Crudington & D. J. Baker: The British Shotgun Volume One 1850-1870, Quiller 1979 ISBN 978-1-84698-116-8

I. M. Crudington & D. J. Baker: The British Shotgun Volume Two 1870-1890, Quiller 1989 ISBN 978-1-84689-117-5

våpen utstyr hagle først publisert 2018-11

|| Flere tester

Annonse

|| På forsiden

Nyheter i kortform:

  • Mer bjørn, jerv og gaupe og færre ulv i 2024

    Nyhetsbyrået NTB

    Av de norske rovdyrartene er det bare ulv det blir færre av, viser Rovdatas oppsummering.

    I fjor ble det født ulvekull i tre helnorske revirer og i tre grenserevirer. Det gir 4,5 ulvekull i Norge i 2024, som er innenfor bestandsmålet på 4-6 årlige ulvekull i disse revirene. Samtidig viser ulveregistreringene i vinter at det blir stadig færre ulver i Norge.

    Tallene kommer fra Rovdatas oversikt over årlige ungekull hos brunbjørn, ulv, jerv og gaupe i Norge. Oppsummert status sendes til Miljødirektoratet 15. mai hvert år.

    I 2024 ble det påvist det høyeste antallet bjørner i Norge siden den landsdekkende DNA-overvåkingen startet i 2009. Det er beregnet at det ble født rundt elleve bjørnekull, som er litt under det nasjonale bestandsmålet på 13 årlige bjørnekull.

    Statens naturoppsyn (SNO) registrerte i fjor 61 nye jervekull, en nedgang på tre kull sammenlignet med året før, men godt over det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige jervekull.

    Statusrapporten for gaupe i Norge kommer 1. juni. Rovdatas status fra vinteren 2023/2024 viste 78 familiegrupper i Norge, også det godt over det nasjonale bestandsmålet på 65 familiegrupper.

  • Færre ulv i Norge

    Nyhetsbyrået NTB

    Det blir stadig færre ulver i landet, men bestanden er fortsatt innenfor det nasjonale bestandsmålet, skriver Rovdata.

    I vinter er det påvist 59 til 66 ulver i Norge, ifølge nettstedet. Sju av ulvene som er en del av vinterens bestandstall, ble felt i løpet av vinteren, to av dem uten fellingstillatelse. Det etterforskes som illegal jakt av Økokrim.

    – Når de døde ulvene er trukket fra, ble det i vinter påvist totalt 52–59 ulver i helnorske revir, på vandring i Norge eller i grenserevir. Dette er på samme nivå som året før, da det ble påvist 55–57 ulver etter at 26 døde ulver var trukket fra, sier Petter Wabakken, prosjektleder for ulveovervåking ved Universitetet i Innlandet til Rovdata.

    I 2024 ble det påvist tre nye valpekull i helnorske revir. Slår man sammen disse med valpekullene født i grenserevir mellom Norge og Sverige, ender man på 4,5 ulvekull, som er innenfor Stortingets nasjonale bestandsmål mellom 4 og 6.

    Rapporten fra Universitetet i Innlandet på oppdrag fra Rovdata er kun foreløpig. En sluttrapport med endelige konklusjoner om bestandsstatus for ulv i Norge og totalt i Skandinavia vil bli gjort ferdig 1. juni.

  • Ni av ti oppdrettsanlegg på land hadde brudd på regelverket

    Nyhetsbyrået NTB

    Miljødirektoratet mener landbasert oppdrett har for dårlig kontroll på utslipp. I fjor fant de flere alvorlige feil.

    Miljødirektoratet fant brudd på forurensningsregelverket hos 68 av de 77 kontrollerte virksomhetene for oppdrettsanlegg på land i fjor.

    – Tilsyn viser at mange av virksomhetene ikke har god nok kontroll på utslippene. Vi forventer at de retter bruddene så raskt som mulig, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.

    Til sammen ble det registrert 261 regelbrudd, 34 av dem var alvorlige. Det er stor variasjon i bransjen. Halvparten av bruddene ble funnet hos 25 prosent av de kontrollerte.

    Tre av fire virksomheter manglet også tilfredsstillende kontroll av utslippene.

    Miljødirektoratet varsler at de kommer til å kontrollere oppdrettsnæringen på land grundigere framover. Fra før er det tett kontroll ved oppdrettsanlegg i sjø.

    – Store landbaserte anlegg kan ha høye utslipp. En forutsetning er derfor god rensing. Uten slike begrensninger ville de ikke fått tillatelse etter forurensningsloven til å drive oppdrett på land, sier miljødirektør Hilde Singsaas.

  • Statnett felt for ulovlig hogst: – Kravene har vært tydelige

    Nyhetsbyrået NTB

    Statnett får et overtredelsesgebyr på 300.000 kroner fra NVE. Bakgrunn er at selskapet gjennomførte ulovlig hogst på Tjeldøya i Troms.

    Statnett fikk i 2021 tillatelse til å bygge ny kraftledning mellom Kvandal og Kanstadbotn, noe som innebar en rekke naturinngrep.

    NVE mener Statnett har brutt kravene ved å hogge ned mer skog enn gitt i tillatelsen, noe som har påvirket naturmangfoldet i området negativt.

    Rundt 90 prosent av skogen ble fjernet, ifølge NVE. Den største konsekvensen var at ti eldre furuer på mellom 100 og 200 år ble hogget ned.

    – Dette er et alvorlig brudd med negative konsekvenser for miljø og landskap. I tillegg vil det ta svært lang å restaurere skogen i området. Kravene har vært tydelige, og avviket burde vært unngått, sier seksjonssjef Anne Johanne Kråkenes i NVE i en pressemelding.

    – Vi forventer at profesjonelle aktører som Statnett har systemer og rutiner på plass, som sikrer at de holder seg innenfor tillatelsen som er gitt, legger han til.

    Det var Statnett selv som meldte inn avviket sommeren i fjor i forbindelse med en miljøkontroll. Statnett har så langt ikke kommentert gebyret.

  • Fisk kan dø av støy

    Redaksjonen

    NTNU har merket og undersøkt fisk som blir utsatt for støy, under bygging av ny E6 over Mjøsa. Foreløpige resultater viser at fisken reagerer ulikt på støy. Noen av fiskene svømmer raskt unna, noen fortsetter bare som før, mens svake individer kan dø. NTNUs merking av 60 sik, harr, vederbuk og abbor er en del av forskningsprogrammet Oppdrag Mjøsa, og det er første gang det er gjort en slik studie i ferskvann i Norge. I neste fase vil man undersøke påvirkningen på mjøsørreten som skal forbi støyutsatte områder når den skal gyte. Les mer hos Gemini.no.

  • Rekordmange ulver i Danmark

    Nyhetsbyrået NTB

    Antallet ulver i Danmark er det høyeste i moderne tid, melder universitetet i Aarhus. Alle de rundt 42 ulvene i landet bor på Jylland.

    Ulvene er delt inn i seks flokker, to par og en ensom ulv, og de fordeler seg på ni faste revir, melder universitetet i en pressemelding.

    Et revir er et område hvor ulver lever og jakter. Ulveflokkene befinner seg hovedsakelig på Midt- og Vest-Jylland.

    Ulven kom tilbake til Danmark i 2012 etter nesten 200 års fravær. Siden da har det kommet flere ulver til Danmark fra Tyskland, og i 2017 ble det første danskfødte valpekullet registrert. Siden den gang er det født 13 kull med minst 84 valper.

    Den danske regjeringen har gjentatte ganger uttalt at de ser på hvordan ulvebestanden skal reguleres mer.

  • Antall bjørner fortsetter å øke i Norge

    Nyhetsbyrået NTB

    I fjor ble det registrert 191 brunbjørner i Norge, det høyeste antallet siden overvåkingen startet i 2009. Fortsatt er bestanden under målet.

    85 av bjørnene er hunner, mens 106 er hanner. Det er en økning på 13 bjørner fra i fjor, ifølge Rovdata.

    Estimatet på antall binner med årsunger øker også, men bestanden er under den nasjonale bestandsmålsettingen på 13 årlige bjørnekull.

    For 2024 er det estimert at det ble født 11,4 ungekull.

    De fleste bjørnene er påvist i og rundt kjente og avgrensede bjørneområder i Norge, som er øst i Hedmark, nordøst i Trøndelag, indre Troms, Anárjohka-Karasjok og Sør-Varanger.

    Flest er påvist i Hedmark, Trøndelag og Troms og Finnmark.

  • Vindkraftkommuner får penger til natur og friluft

    Nyhetsbyrået NTB

    Som et plaster på såret til kommuner som har bygget vindkraftanlegg, får kommuner, lag og foreninger i ti fylker til sammen 28 millioner kroner.

    Pengene skal gå til å fremme friluftsliv og naturmangfold i områder med vindkraft, skriver Klima- og miljødepartementet i en pressemelding.

    – Det er viktig at vi gir noe tilbake til de som er berørt av vindkraft. Arbeiderparti-regjeringen startet denne støtteordningen for å passe på at kommuner med vindkraft skal få noe tilbake som kan brukes direkte til å bevare naturen og styrke friluftslivet, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

    Han sier at målet er å redusere den samlede belastningen på natur og friluftsliv i kommuner som er berørt av vindkraftverk.

    For eksempel er det gitt 1,9 millioner kroner til Finnmark fylke til utbedring av en turløype, slik at den også kan brukes av personer med nedsatt funksjonsevne.

    I år er det også gitt penger til oppføring av sanitæranlegg, gapahuker og etablering av grillplasser på badestrender.

  • Rundt 60 ulv i Norge i vinter

    Nyhetsbyrået NTB

    Så langt i vinter har Rovdata registrert mellom 57 og 64 ulver i Norge.

    Det var registrert 57–64 ulver i Norge den 12. mars i år, hvorav 39–46 er i Norge og 18 holder til på begge sider av grensa mot Sverige.

    Dette er omtrent uendrede tall fra februar, sier leder Jonas Kindberg i Rovdata. Perioden for telling av ulvebestanden er hvert år fra 1. oktober til 31. mars.

    Fem ulver er registrert døde i perioden. Samtidig er det seks nye valpekull.

    – Til tross for en ekstra leteinnsats i Boksjøreviret i Østfold er det ikke påvist flere ulver der. I Rotnareviret på Finnskogen er det fortsatt ingen tegn etter flokken på åtte ulver som holdt til der forrige vinter, fortsetter han.

    Rotnareviret på Finnskogen er blant Norges eldste, og var plutselig var åtte ulver borte i vinter uten spor.

  • Nytt forskningssamarbeid skal bidra til bærekraftig jakt på lirype og skogsfugl

    Camilla Næss/NINA og Trond Gunnar Skillingstad/Statskog

    Forskere vil undersøke hva som er bærekraftig høstingsnivå for lirype og skogsfugl gjennom eksperimentelle studier. Resultatene vil være sentrale for framtidas hønsefuglforvaltning.

    Høsten 2025 blir flere av Statskogs jaktfelt forvandlet til forskningslaboratorium. Her skal forskere fra Statskog SF og NINA teste ut hvordan ulike høstingsnivå påvirker lirype- og skogsfuglbestandene.

    I alt 64 jaktfelt fordelt over hele landet er valgt ut for å fange opp geografiske forskjeller og klimavariasjoner, av disse er 34 lirypefelt og 30 skogsfuglfelt. Fellingskvoten i hvert område er forhåndsbestemt ved loddtrekning.

    I lirypefeltene tester forskerne ut tre ulike høstingsnivå; 0 % (ingen jakt), 15% og 30% uttak av bestanden. For første gang i historien vil en tilsvarende undersøkelse også gjøres for skogsfugl, her varierer høstingsnivåene mellom 0%, 10% og 20%. Kombinert med omfattende taksering vil dette gi ny kunnskap om hvordan jakt påvirker bestandene av lirype og skogsfugl.

    – Vi ser frem til å komme i gang. Dette er et unikt prosjekt også i verdenssammenheng, som vil gi kunnskap som er avgjørende for framtidig forvaltning av rype og skogsfugl, sier prosjektleder Erlend B. Nilsen, seniorforsker ved NINA og professor i økologi ved Nord universitet.

    Forskerkollega og prosjektleder i Statskog, Jo Inge Breisjøberget, er glad for at Statskog kan spille en viktig rolle i utvikling av bærekraftig høsting.

    – Vi trenger økt kunnskap. Jegere, naturvernere, myndigheter og befolkningen generelt er stadig mer bevisst på at vår høsting må skje innenfor bærekraftige rammer. Når Statskog har arealer for jakt i store deler av Norge, kan vi bruke dette som et slags forskningslaboratorium for økt kunnskap. Dette harmonerer godt med Statskogs samfunnsoppdrag, sier Breisjøberget.

    Kunnskapsbasert forvaltning

    Bærekraftig høsting av viltressursene er et viktig premiss for norsk naturforvaltning. For å oppnå dette trenger vi kunnskap om hvordan jakta påvirker bestandene, slik at vi unngår å høste mer enn det de tåler. De ville hønsefuglene er blant våre mest populære jaktressurser, og gjennom tidene er det forsket mye på hvordan jakt påvirker rypebestandene.

    På 1990-tallet ledet Hans Chr. Pedersen, et navn mange rypejegere vil nikke gjenkjennende til, et prosjekt på effekten av jakt på lirype. Denne studien har blitt stående som en av grunnpilarene i rypeforvaltninga, og er til dags dato den sikreste kunnskapen vi har rundt temaet. Men mye har endret seg siden den gang.

    Hvor gyldig er denne kunnskapen nå som både klima og natur er i endring? Og er disse forskningsresultatene overførbare til jakt på orrfugl og storfugl?

    Gjentar banebrytende forskning fra 1990-tallet

    Dette er noen av spørsmålene forskerne ønsker å finne svaret på når de nå skal replikere rypeprosjektet.

    Slike eksperimentelle studier, hvor forskerne kan teste økologiske sammenhenger i nøye kontrollerte forsøk, regnes som den sikreste metoden for å få frem ny kunnskap om årsak-virkningssammenhenger. Likevel er de en sjeldenhet innen naturforvaltning og økologi, siden det ofte er vanskelig å gjennomføre slike studier på stor nok geografisk skala og mange faktorer innenfor forvaltningen vanskelig lar seg påvirke.

    Per i dag har vi lite forskningsbasert kunnskap om hvordan jakt påvirker orrfugl og storfugl, derfor vil forskerne også inkludere disse artene i eksperimentet.

    – Selv om det er mange likheter mellom skogsfuglenes og lirypas biologi, er det også klare forskjeller. Siden skogsfuglene lever lenger kan vi for eksempel forvente at et visst jaktuttak har større effekt på skogsfuglbestandene sammenliknet med et tilsvarende jaktuttak på lirype, sier Lasse Frost Eriksen, forsker i NINA.

    Går grundig til verks

    I løpet av planleggingsfasen har forskerne systematisk gått gjennom eksisterende forskningslitteratur knyttet til effekter av jakt på hønsefugl fra hele verden.

    Resultatene fra dette forprosjektet er nå publisert i en egen rapport.

    – Vår gjennomgang viser at det er finnes forbausende lite forskning på effekter av jakt på skogsfugl, også i Skandinavia. Og utover de klassiske eksperimentene til Hans Chr. Pedersen er det knapt gjennomført eksperimentelle på dette tema studier noe sted i verden. Dette prosjektet er av slik karakter at det har gode sjanser for å ende opp i framtidas lærebøker i naturforvaltning, påpeker Nilsen.

    Det ligger også et grundig arbeid bak selve studiedesignet. Ved hjelp av matematiske modeller og økologiske kart har forskerne beregnet hvor mange områder som må inngå i undersøkelsen for å få sikre svar, og hvordan disse jaktfeltene bør fordeles utover landet for at resultatene skal fange opp de viktigste klimagradientene.

    – Dette vil sikre at resultatene vi finner vil ha stor overføringsverdi for lirype- og skogsfuglforvaltning i hele Norge. Resultatene vil også være av allmenn interesse for andre arter og systemer langt utenfor landegrensene, sier Eriksen.

    Jegersamarbeid

    Statskog har sammen med NINA utviklet gode takseringssystemer gjennom Hønsefuglportalen, og har eksisterende forvaltningssystemer som blir verdifulle inn i forskningsprosjektet. Samtidig er det avgjørende med et godt samarbeid med jegerne.

    – Jegerne er, kanskje mer enn noen andre, opptatt av at naturen skal tåle jakta vi tillater. Vi har god dialog og samarbeid med Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), og er avhengig av et positivt samspill med jegerne gjennom forskningsprosjektet, sier Breisjøberget.

Mest lest

Annonse
Powered by Labrador CMS