Fluefiskets uutholdelige letthet
Azurgrønne og isklare elver går som hovedpulsårer fra fødsel og fram til i dag. Trolig også for resten av livet. Hvorfor fluefiske? Det begynte kanskje på en bro …
Tørrflua lander perfekt noen meter oppstrøms fisken, og driver langsomt mot standplassen. Over 10 000 timer trening og praksis i å overliste en skapning med hjerne på størrelse som en peanøtt, gir noen fordeler: hverken snøre, stang, fortom eller mann ser ut til å ha skremt den.
Ørreten er fin og brei over ryggen. Sikkert rundt kiloet; stort i denne lille elva godt sør for polarsirkelen.
Posisjonert skrått nedstrøms fisken har jeg orkesterplass: Når vingene på døgnflueimitasjonen kommer inn i fiskens synsfelt, skifter den posisjon og stiller seg perfekt nedstrøms, klar for en munnfull. Pulsen stiger, og en liten stund merker jeg ikke hvor mye de snart 50 år gamle knærne verker.
Strømmen
