Halfords siste notater

Frederic Michael Hyam ble født inn i velstående, jødisk familie i Birmingham i 1844. Grunnlaget for rikdommen var produksjon og salg av tekstiler. På et tidspunkt hadde familien mange tusen ansatte spredt over store deler av landet.

Geni- streken var satsingen på det som raskt ble en ny trend i Viktoriatidens England: Omsetning av ferdigproduserte klær i ulike størrelser.

I sin biografi om tørrfluepioneren, «FM Halford and the Dry Fly Revolution», skriver historiker Tony Hayter at det finnes lite informasjon om Frederics år i tekstilbransjen, men det framgår at han som relativt ung mann fikk en lederstilling og ble medeier i firmaet.

Han kan umulig ha gjort skam på familien, for allerede som 45-åring hadde han nok penger til å pensjonere seg. Resten av livet fisket han med flue, men da som Frederic Michael Halford.

Hvorfor han og familien byttet etternavn, er uklart. Det var ikke uvanlig å gjøre det i det jødiske miljøet, men årsaken var som regel at det opprinnelige etternavnet var vanskelig å uttale eller lød veldig fremmed. Det var ikke tilfelle her.

Selv om antisemittismen hadde et godt fotfeste i enkelte land den gangen, finnes det ingen holdepunkter for å hevde at Frederic opplevde antijødiske holdninger – og at det kan ha vært årsaken til navneendringen

Klassikere

Tidlig på 1900-tallet var Halford den ubestridte stjerna på fluefiskehimmelen. Bøkene ”«Floating Flies and How To Dress Them», «Dry Fly Fishing in Theory and Practice», «Making A Fishery», «Dry Fly Enomology» og selvbiografien «An Angler’s Autobiography», var nærmest som hellige skrifter å regne.

Selv om Halford langt fra var alene om å modernisere fluefisket etter ørret, var det han som evnet å formidle kunnskapen, erfaringene og metodene som ble utviklet, hovedsakelig i River Test sør i England.

Mottisfont i Test

Et nært samarbeid med utstyrsprodusenten Hardy manifesterte posisjonen hans, og det ble laget alt fra sneller og stenger, til flueliner og -bokser, som alle bar Halfords navn. Samtidig fikk Frederic sjansen til å overta Mottisfont, i nedre del av River Test.

Først sammen med en god venn, men fra 1906 kontrollerte han strekningen alene. Den inkluderte både noen hundre meter av hovedelva og sideløpet Oakley Stream, der Halford fikk reist en fiskehytte. Han anla dessuten en liten hage med sommerblomster, og i denne idyllen skulle han tilbringe hver sommer, fram til han døde i 1914.

Fra mars til august

Siden Halford nå kunne vie all sin tid til ørretfiske, reiste han gjerne fra London og ned til Mottisfont allerede i månedsskiftet mars/april. Han leide et rom på en jernbanestasjon nær Dunbridge, og hver morgen ble han fraktet den korte turen til elva med hest og vogn.

På ettermiddagen fikk han levert mat til fiskehytta, før det var tid for the evening rise – kveldsfisket. Slik gikk ukene til godt og vel august, da Halford reiste utenlands på ferie, før han returnerte på høsten for å fiske harr.

Fiskedagsboka til Halford er i bemerkelsesverdig god stand, selv om det sorte omslaget naturlig nok er noe falmet. Signaturen hans er fremdeles tydelig og klar.

To visittkort ligger i en lomme, slik de har gjort i over 100 år. Dagboka måler bare 10 x 8 centimeter, perfekt i lommen på tweedjakka.

Dagboka

Dagboka viser hvor grundig Halford var i sitt fluefiske etter ørret. Han var i en posisjon, økonomisk og praktisk, der han kunne tilbringe hver eneste dag gjennom sesongen ved elva. Det ga tid og ro til å gjøre omfattende studier av insekter, fisk og habitat – under alle forhold.

Strategi, teknikk og imitasjoner ble utviklet, testet og justert. Halford gikk detaljert til verks; ikke bare fisket han med imitasjoner av døgnfluer – men også med kjønnsspesifikke imitasjoner.

Et eksempel finner vi i dagboka fra 16. april 1912. Etter noen dager med relativt mye vann og tregt fiske, løsnet det endelig. Med en imitasjon av en female Large Dark Olive – hunnen hos døgnfluen vi kjenner som Baetis rhodani – tok han flere ørreter:

Østlig til nordøstlig vind. Oakley Stream. Noen døgnfluer fra 11 til 1230. Hannfisk 1 lb 4 oz – hannfisk på 1 lb 4 oz. Satte ytterligere to ørreter tilbake, skriver mesteren med sirlig håndskrift.

19. april er han i Oakley Stream. Vindretningen er den samme, og selv om han noterer at det er very little fly, finner han en og annen vakende ørret. Med en imitasjon av male Olive, det vil si en døgnfluehann av ikke spesifisert type, får han en hunnfisk på 1 lb 4 oz og en stor hannfisk på 2 lb 8 oz.

Sistnevnte tilsvarer drøyt 1,1 kilo og var for en god fisk å regne i River Test den gangen.

Tett på Hardy

Halford ble beskrevet som en bestemt, men høflig og vennlig mann. Samtidig var han relativt sky, et karaktertrekk som nok ofte ble forvekslet med arroganse hos overhodet i «tørrfluebevegelsen».

På idylliske Mottisfont, derimot, tok han gjerne imot familie og gode venner. Dagboka viser at broren Ernest av og til kom på besøk. De fisket sammen 25. september 1913, som skulle vise seg å bli en av de siste dagene Frederic Michael Halford fikk med fluestanga i sin kjære Test.

Gjest på Mottisfont var også John James Hardy. Sammen med broren, William, etablerte han Hardy Bros. i 1872. Opprinnelig satset de utelukkende på våpen, men fiskestenger, sneller og tilbehør ble raskt en del av sortimentet. Markedet responderte svært godt, og sammen med Halford utviklet de utstyret videre.

Hardy later til å gjerne ha besøkt Halford i mai, under klekkingene av Ephemera danica – eller Mayflies som de kalles i England. 27. mai 1913, skriver Frederic følgende om vennen fra Alnwick nord i England:

Vind fra nordvest til sør. Oakley Stream. Veldig fin dag. J.J. Hardy: Male Iron Blue-imitasjon – hannfisk 1 lb 8 oz. Female Black Gnat – hunnfisk 1 lb 5 oz og hannfisk 1 lb 10 oz. Mayfly i lufta.

Interessant nok fisket altså ikke herrene med Mayfly-imitasjoner, til tross for at klekkingen var i gang. En sannsynlig årsak var at klekkingen var på hell og fiskene hadde mistet interessen for danicaene.

Frederic Michael Halford gikk ut av tiden 5. mars 1914, 69 år gammel. Minneordene som ble publisert i aviser og magasiner for fiske, jakt og friluftsliv, lovpriste Halford og hans livsverk

Sirkelen sluttet

– Dette er en unik fiskedagbok, fra det moderne ørretfiskets vugge. Bare å se Halfords dokumentasjon av samarbeidet med Hardy, er historisk og moro.

Det sier Henrik Lindblad, som er lidenskapelig opptatt av fluefiske med tørrflue.

Få, om noen i Norge, har mer kunnskap om Halford og Hardy. Samlingen hans med gamle Perfect-sneller hjemme i Asker, kan det umulig finnes mange tilsvarende av noe sted i verden. Blant dem er Halfords egen, spesielt tilpassede Perfect-snelle fra 1908.

– Siden jeg fikk tak i snella, har jeg hatt en drøm om å ta den med tilbake til Mottis- font og kjøre en fin ørret på den, slik Halford gjorde. Du vet, bringe den hjem og ta del i historien ...

I år gikk drømmen i oppfyllelse. Lindblad tok med Perfect-snella til Mottisfont, fant en grom ørret i den krystallklare elva, og fikk se fisken stige og ta Mayfly-klekkeren. Sirkelen var sluttet.