– Pokker, hvorfor ikke bare flytte hit?

Sportsfiskeren Trond Hagen fra Kolbotn var bare på besøk hos en kompis i Hemsedal. Han ble så betatt av fisket, fjellene og friheten, at han spurte seg selv han gjorde i Oslo-gryta.

Det er 15 år siden nå, da Hagen var singel og barnløs. Han hadde vært lidenskapelig sportsfisker hele livet, men hadde en hektisk jobb i storbyen.

– I Hemsedal fant jeg en helt annen ro. Jeg innså at livet ikke bare handlet om å tjene penger, forteller han.

Drømmejobben

På samme tid var den mangeårige fiskeguiden og gründeren Tor Grøthe på utkikk etter flere som kunne guide.

– Ja, det var han som «oppdaget» meg. Han hadde så mye å gjøre at han spurte om jeg også kunne tenke meg å drive guiding, forteller Trond Hagen.

I dag er det Grøthe og Hagen som tar de mange oppdragene fra nordmenn og utlendinger som vil få en god innføring i Hemsils hemmeligheter, samt Borgundselva og Holselva.

– Du har funnet drømmejobben?

– Ja! Den eneste ulempen må vel være de dagene det er perfekte forhold i elva, og det står en tokilos ørret og vaker. Da skulle jeg jo gjerne ha fisket selv, humrer han.

Teknikk og naturopplevelser

Som guide holder ikke å være en dyktig fisker, man må også like å jobbe med mennesker.

– Det aller viktigste er å kunne inspirere andre. Man må kunne gi av seg selv! ivrer han.

En guide må også kunne ivareta kundene når forholdene er dårlige.

– Ja, her kjører jeg ikke noe rutineopplegg. Forholdene i elva varierer fra dag til dag, og jeg må kunne gjøre det beste ut av det, selv når det virker håpløst. Men det er alltid masse å ta tak i, sier han, og ramser opp teknikk, presentasjon, insekter, fiskeplasser, vannstand, fortommer, fluer. Og ikke minst bli bevisst den fantastiske naturen man omgir seg med.

Valuta for pengene

Trond Hagen forteller at kundene kommer via to hovedkanaler: enten via turistkontoret og hemsedal.com, eller via jungeltelegrafen. Han anslår at det er en fordeling på 70/30 utlendinger og nordmenn. Under pandemien har dette forholdet endret seg kraftig.

– Det er gøy å se at flere nordmenn ønsker guiding. Det er flere nybegynnere nå enn tidligere, noe som er veldig fint.

– Ja, hvordan er aksepten for guiding blant nordmenn?

– Vel, nordmenn klager gjerne på prisen – men de kommer som kunder likevel. Guidet fiske i Hemsedal er jo ganske kostbart, men man betaler for det man får. Her er det over to mil elv med ørret på én til to kilo som står og vaker på døgnfluer. Jeg kan se landsmenn som holder på ei hel uke uten å få fisk. Den sjuende dagen kommer de gjerne til meg, helt desperate. Hvis folk gikk for en guide, kunne de spart masse tid, mener Hagen.

Han undrer seg over at vanlige arbeidstakere gjerne drar på fisketur New Zealand og blar opp 50 – 60 000 kroner, men ønsker å klare seg selv hjemme i Norge.

Plass til flere

Trond Hagen har ellers mye pent å si om sine landsmenn. Som at de ofte er veldig ærlige på eget nivå. En del utlendinger har lettere for å «snakke opp» egne ferdigheter på forhånd.

– Nordmenn er lette å forholde seg til, smiler han.

– Det finnes grunneiere som jobber for å «kopiere» suksessen fra Hemsedal – f.eks. Hafslovatnet i Luster. Tror du det er plass til nye fluefiskedestinasjoner i Norge?

– Ja, helt klart. Da «Ørretens rike» ble startet i Hemsedal for 8-10 år siden, ble det solgt fiskekort for noen hundrelapper. I dag omsettes det for 60 – 100 000 kroner, sier han.

Trond Hagen mener imidlertid at grunneierne bør sette noen klare fiskeregler, som f.eks. metode og krav til utsetting.

– Selv har jeg aldri drept en eneste fisk her Hemsedal, blunker han.

Veiviser til gullreinen

For å få tilgang til landets mest attraktive reinjakt, må du grave dypt i lommeboka. Men du kan også få god hjelp på veien.

Vi skal beveger oss nordøstover fra Hemsedal til Forollhogna. Her finnes trolig Norges mest attraktive villreinjakt, med store, flotte dyr.

Det er ikke særlig enkelt å slippe til, og størst sjanse har du hvis du er innenbygdsboende – eller godt bemidlet. Det er to måter å gjøre det på: Å søke jaktkort hos et av de sju fjellstyrene i nordre del av området, eller kontakte et av de fire private sameiene i sør.

Hvis du gjør det siste, får du kanskje treffe jaktguide Jakob Trøan i Nord-Østerdal utmarkstjenester. Hans mangeårige guiding har resultert i rundt 250 villreinfall.

En god jaktopplevelse

Å jakte rein på privat terreng i Forollhogna koster flesk (se faktaramme). Så hvorfor skal du da svi av tusenlapper på en guide i tillegg?

– Vi som jobber med dette er svært godt orientert på forhånd. Vi vet stort sett alltid hvor reinen befinner seg, og vi vet hvor og hvordan det er lurt å stille innpå dyr under ulike vindforhold, forteller Trøan.

Guiding kan øke sjansen for en god jaktopplevelse, særlig hvis du er ny i terrenget. Her kommer også sikkerhet og skyteferdigheter inn.

Jakob Trøan tar alltid kundene med på skytebanen først. Han må danne seg et bilde av jegernes ferdighetsnivå med rifla, som igjen vil spille inn på hvor nært man bør komme innpå reinen før skudd. Gevinsten er høy fellingsprosent og få skadeskytinger.

– Ja, det er svært lite skadeskyting hos oss, og fellingsprosenten ligger rundt 90, forteller han.

Hindrer hyttebygging

Det er 400-500 private grunneierne i Forollhogna, og mange av disse er opptatt av utmarksnæring. I tillegg til guiding, tilbys utkjøring med hest, overnatting og bespisning.

Endel jegere vil trolig rynke på nesa av totalkostnaden for slike «pakker».

Det finnes imidlertid uventede fordeler med den lokale verdiskapningen fra jakta. For mens mange av landets villreinområder er truet av storstilt hyttebygging, blir det annerledes når villreinen i seg selv er mer lønnsom enn hyttene. I Forollhogna har grunneierlagene slått ring om viltet. Et eksempel er den nylig foreslåtte utbyggingen av 50 hytter i Vingelen, der samtlige fire private grunneierlag / sameier gikk mot utbyggingsplanen.

God jakttilgang

Selv om villreinjakta er kostbar i Forollhogna, mener Jakob Trøan at den generelle jakttilgangen i regionen (Nord-Østerdal og sør i Trøndelag) fremdeles er svært god – også for menigmann.

– Her er store jaktmuligheter. Hvis du bosetter deg i Tolga, er det stor sjanse for å få jakte elg og annet hjortevilt, småvilt – og kanskje også rein, mener guiden.

Naturen ble redningen

Å lykkes som profesjonell naturfotograf og guide skulle bli redningen i livet for Even Hønsen Agerup.

– Jeg lå ute i skogen aleine fra jeg var åtte – ni år. Da jeg var 10, lagde jeg mine egne fôringsplasser i skogen. Og i årene fra jeg var 15 til 18 år, brukte jeg hver eneste helg i fotoskjulet mitt.

Det er Even Hønsen Agerup som forteller, mens han speider utover Fokstumyra med kikkerten. Vi ser etter elg. Dovre er kjent for sin attraktive elgjakt. Men storoksene trekker også fotografer til seg fra nær og fjern.

Agerup er, sammen med kona Jorunn Jo Jo Jørgensen, blant landets mest kjente naturfoto-guider. Men veien fram til suksessen har vært lang og kronglete. Det startet med en trøblete oppvekst på Nesodden.

Søkte tilflukt i naturen

Jakt og fiske var Evens inngang til naturen som gutt. Det gikk i gjeddefiske, rådyr- og revejakt. Faren bodde i et hus i skogen, og hadde dyrelivet tett på.

Men barne- og ungdomsårene var også vanskelige for gutten. Med en mor med psykiske problemer, og en far med et sterkt temperament, fikk Even trøbbel med skole og forpliktelser. Han søkte tilflukt i naturen, der han fant stillhet og ro til å sortere tanker. Men samtidig ble det svært mye fravær fra skolen.

Valgets kval

I 12-13-årsalderen skjedde det noe: En venn av faren, en kjent naturfotograf, var ofte innom.

– Jeg ble veldig fascinert av ham, kamerautstyret og bildene. Da jeg litt seinere fikk eget kamera i gave var jeg frelst, ivrer han.

Agerup forteller om adrenalinet og gleden ved å ligge i skjul og vente på forskjellige dyr.

– Våren da jeg var 18 år satt jeg 16 dager i strekk ved et revehi, forteller han.

Etter hvert skulle det imidlertid bli vanskelig å kombinere jakt og fotografering:

– Da jeg satt på duejakt med hagla, kom en stor elgokse forbi. Og da jeg satt med kameraet kom selvfølgelig duetrekket, humrer han. Det endte med at gutten valgte kameraet.

Eneste i Europa

Det er nå fire år siden Jorunn og Even startet virksomheten sin på Dombås. Sammen har de greid å bygge opp en virksomhet for to, uten lån, koronastøtte eller andre støtteordninger.

– Vi har heller ikke brukt ei krone på reklame. Det har kun gått i sosiale medier og ryktebørsen. Vi har bygd opp virksomheten sakte, men sikkert. Vi satser på små grupper, god service, og hjemmebakte sveler inne i fjellet. Dette skal være en personlig opplevelse, smiler Even Hønsen Agerup.

Guidingen dreier seg mye om moskus, men også om andre arter som ugler – og Jorunn og Even er de eneste i Europa som guider på jerpe. Med mye forarbeid har de greid å komme tett innpå arten, uten særlig bruk av kamuflasje.

Agerup medgir at det hender han savner fast og forutsigbar inntekt. Som selvstendig næringsdrivende svinger alt med sesong. Men etterspørselen øker år for år.

Og naturens langsomme rytme er han fremdeles helt avhengig av, for å kunne fungere godt i hverdagen.

– I 2018 satt jeg tre lange dager og ventet på kongeørn. Jeg drømte om å få tatt bilde av den i det siste kveldslyset. Den siste dagen i det siste kveldslyset kom kongeørna – akkurat som i drømmen, smiler Even Hønsen Agerup.

Nettportal for guidet jakt og fiske

Selskapet Biaton er eksempel på hvordan guidet jakt- og fiske øker i Norge.

– Vi har hatt vekst hvert eneste år siden vi startet opp i 2017, forteller Harald Greiff, den ene av de to gründerne bak virksomheten.

Biaton er en digital plattform der man kan søke på (eller legge ut) ulike typer guidet jakt, fiske og friluftsliv. Greiff forteller at det er innen jakt det har vært størst økning. Her ligger det ute cirka 70 tilbud, om alt fra guidet fuglejakt til under tusenlappen per dag, til eksklusiv storviltjakt til 25 000 kroner for et par dager – og oppover. Dette kan inkludere mat og overnatting av høy kvalitet.

Variert tilrettelegging

Harald Greiff forteller at kundene kan være unge jegere som ønsker opplæring i nye jaktformer, eller voksne som har liten tid i hverdagen – og ønsker én stor jaktopplevelse.

– Vil ikke et slikt tilbud være med på å øke prisnivået på jakt og fiske?

– Nei, vi øker bare tilbudet utover det som finnes fra før. Et eksempel kan være en grunneier som har et stort, privat terreng hvor han har vært lidenskapelig jeger selv – men som nå tilbyr guiding på både rådyr, elg og hare, sier Greiff.

Gründeren er opptatt av at selskapet skal kunne tilby jakt og fiske i variasjoner av pris og tilrettelegging.

– Landets største på guiding

– Det er ingen som er så store på guiding som NJFF, sier informasjonssjef Espen Farstad.

En av NJFFs viktigste saker, er rimelige tilbud for for «vanlige» jegere og fiskere. Informasjonssjef Espen Farstad mener likevel at det også er plass til guidet jakt og fiske.

– Jeg har selv vært på kveitefiske med guide utenfor Havøysund. Det var utrolig lærerikt. Da hadde vi guide den første dagen, siden ordnet vi resten selv, forteller Farstad.

– Det finnes skepsis innenfor NJFF til eksklusive former for jakt og fiske?

– Ja, men dette er to forskjellige ting. Vi bør ikke bli så katolske at vi ikke aksepterer et tilbud som guiding. Vi er ikke mot at grunneierne tjener penger. Det er flott med næringsutvikling i utmarka, og at det fortsatt lyser på gårdene. Det vi er opptatt av, er at jegere og fiskere skal ha valgfrihet. Det må ikke bli slik at man blir forpliktet til å kjøpe fordyrende tillegg til jakt- og fiskekortet, slik enkelte fjellstyrer har foreslått.

Økt urbanisering

Espen Farstad forklarer ellers økningen i guidede friluftstilbud i Norge som et uttrykk for økt urbanisering og velstand.

– Mange føler nok at det vi har minst av er tid. Da er det å leie en guide en fin måte å bli kjent i et nytt og ukjent område, sier han.

Informasjonssjefen slår uansett et slag for NJFFs egne tilbud: introjakt og fiskekurs.

– Det er ingen som er så store på guidet jakt og fiske som oss! framholder han.

Vil du se NJFFs rikholdige kurs- og opplæringstilbud? Sjekk ut Introjakt eller Jakt- og Fiskesenteret på Njff.no.