Stortest
Ti sneller som teller
Har du kontroll på eget fiskedyp, får du mer fisk. Vi har testet ti sneller med telleverk beregnet på dorging og lett vertikalfiske fra båt eller is.
Det finnes flere metoder som gir deg oversikt over hvor i vannlaget du presenterer agnet, også kalt CDF (Controlled Depth Fishing). Fra wobblere med kjent svømmedyp til sneller med telleverk eller dyprigger og ekkolodd, som viser både byttefisk og agnet på skjermen.
Sneller med telleverk er et spesielt godt verktøy, da de viser nøyaktig hvor agnet er, enten det er snakk om avstand bak båten når du dorger, eller hvor langt under båten (eller isen) agnet er når du fisker vertikalt.
Husk at sneller med telleverk i størrelses- og prissjiktet vi har testet, primært er tiltenkt dorging/trolling og lett havfiske. De er altså ikke et opplagt valg til skrei- eller kveitefiske i nord, selv om de kanskje vil tåle det.
Tellesneller gir uansett fisket en ny dimensjon, og skulle du ikke trenger telle- verket, vil alle snellene fungere som vanlige multiplikatorsneller, bortsett fra til kasting.
Testutførelse
Vi testet ti sneller i prisklassen 1000–2000 kroner. Noen relativt nye, og noen gamle travere som har vært i salg i flere tiår. Vi har fokusert spesielt på funksjoner som telle- verk, bremsekraft, konstruksjon og forhol- det mellom pris og kvalitet.
Vi har også testet snørepålegg og motstandsjustering. Lyden fra knarren ble målt med desibelmåler. Mulighet for venstresveiv på multiplikatorsneller er mer vanlig, og har sammen med metermåling derfor blitt premiert i vår test.
Våre vurderingskriterier
1. Telleverk/nøyaktighet (30 %)
Telleverket måler og «teller» spolens omdreininger. Alle sneller ble fylt helt identisk på en spolemaskin. Vi brukte 0,55 mm monofilamentline som fyllmasse, og 150 meter av Daiwas J-Braid X8 Grand 0,28 mm fletteline. Den hadde nøyaktig multicolor metermål integrert i snøret, og ga oss ekstra gode kontrollmuligheter.
Målingene ble utført mellom to målepinner på 100 m på en fotballbane. Vi målte avvik i telleverkets nøyaktighet både under utslipp og opptak av snøre.
Flere av snellene måler fem–ti meter for mye og røper svakheten med manuelle telleverk og variabel snøretykkelse. Hadde vi brukt 0,45 mm monofilament, en vanlig dorgetykkelse, ville avvikene vært noe mindre.
Testvinneren eliminierer problemet gjennom digital registrering av snøretype, tykkelse og måling av hvor mye snøre du sveiver inn.
2. Bremsekraft og smidighet (20 %)
Vi testet bremsen under ulike belastninger, fra frikoblet spole med lett motstandsjustering, til maks motstand på rundt fem– seks kilo press. De fleste sneller fungerer fint ved moderat belastning, mens en del begynner å slite ved høy belastning. Strammehjul, vanntetthet og justeringsskruer ble også vurdert. Her er det store forskjeller.
3. Konstruksjon/byggekvalitet (20 %)
Materialvalg, slitestyrke og soliditet ble vurdert. Grafitthus med eller uten metallforsterkninger er standard, men vi har også sett på detaljer som kulelager, snørefører, torsjonsstivhet og spoleutforming.
4. Pris (20 %)
Vi vurderte komponentenes kvalitet opp mot prisen. Antallet kulelager, bremseteknologi, knapper og telleverk gjenspeiler ofte prisen. Samtidig scorer modeller som Penn Rival, Okuma Magda og Daiwa Seahunter høyt på grunn av mange gode målinger og god kvalitet til lav pris. En uslåelig kombinasjon for en trollingfisker som skal ha seks til ti sneller og tilhørende stenger.
5. Sveiv og utveksling (10 %)
Sveivside, håndtak og utveksling er også høyst relevante faktorer. Vi har lagt vekt på mulighet for venstresveiv, og gitt plusspoeng for høy utveksling, som er viktig for dagens fiskere.
