Stor guide til havfiske på Møre

For å unngå bomtur og øke sjansen for skikkelige storfisk, har det oppsøkende fisket med dedikert utstyr blitt en hit. Det har gitt Mørekysten og andre landsdeler et oppsving i fisketurismen; en jevn strøm av tilreisende fiskere vender stangtuppene mot nordvest i jakten på havets trofeer. Også hos de lokale sportsfiskerne har artsfokuset økt, og for alle som prøver seg, er mulighetene for fantastiske fiskefangster gode.

Den som leter …

Om du velger fiskeplass med omhu (gjerne med hjelp fra lokale) og fisker effektivt, kan du forvente det meste fra brukbart til svært godt fiske – hver gang. Unntaket er om du kun jakter én art, og vær eller vanntemperatur spiller deg et puss.
Selv om det er mye av det samme i disse områdene, vil det alltid være unike områder å finne.

Seks eventyrlige områder

Bare Smøla består av om lag 6000 øyer! De utgjør om lag en tredjedel av fylkets totale kystlinje, og er ikke bare en liten øy på kartet, som man fort kan tro. Ved nærmere øyesyn, vil man fort oppdage at kystlinja med fjorder og øygrupper huser et svimlende antall fiskeplasser.

Mulighetene på Mørekysten er altså mange, men hvor skal du starte turen? Vi har plukket ut seks områder som er viden kjent for sine fangster, natur og tilgjengelighet. Med unntak av Atlanterhavsveien, er disse områdene tiltenkt havfiske fra egen eller leid båt, om man da ikke hyrer en guide som stiller med egen.

1– Øyriket Smøla

Smøla kommune består av en mengde øyer, hvor alle er pent dandert mot åpent hav eller i fiskerike fjorder, for eksempel det velkjente Edøysundet i øst. Smøla er også kjent for godt ørretfiske, og mange har hatt suksess med å kombinere fjell- og havfisketur.

Fisket foregår ofte på åpent hav eller i sund og store fjordsystemer. På grunt vann er det ikke uvanlig med stor lyr eller rødspetter i tokilosklassen. I dypet er det ingen begrensninger, og etter hvert som man beveger seg utover mot Eggakanten, tar fisket seg gradvis opp. Spesielt er fisket etter store uer, brosme, lange, skater og blåkveiter populært.

2 – Kristiansunds fjordarmer

Kristiansund er en forunderlig forvirrende by å besøke med bil. Sentrum er fordelt på flere øyer og de knytes sammen med tunneler og bruer overalt. På sjøen blir alt enklere, og fiskemulighetene begynner allerede fra bryggene i sentrum og strekker seg i alle himmelretninger. De dype fjordene byr på et fantastisk artsfiske, og på grunnene og i de pelagiske vannlagene bugner det av torsk, sei, lyr, makrell, kolje og lysing.

3 – Grip – et millennium med godt fiske

Den lille øygruppen har vært fiskevær siden 1100-tallet, og ligger om lag 12 km nordvest for Kristiansund. Den lille øya er fraflyttet, men er et fantastisk sted for turister og sportsfiskere som jakter på det unike, og som ikke er redd for sjøsprøyt.

For nettopp sjøsprøyt er det som avgjør enhver fisketur hit. Er været godt, er dette et sikkert kort. Områdene utover i dyphavet er unike og gir et fiske i verdensklasse. Som en artig kuriositet kan det nevnes at man her, langt til havs, raskt kan stikke på land for lunsj eller andre påtrengende ærender. Fisket har heller ingen særlige begrensninger. Her kan artsfiskere alltid sveive inn med en viss spenning.

4 – Storegga – Samlingspunktet

For å fiske med vanlig båt eller liten skøyte på Eggakanten, er det mye som skal klaffe. Hit reiser man ikke uten sikre værprognoser og mange års erfaring under kapteinslua. Eggakanten strekker seg langs store deler av Vest- og Nord-Norge, og i denne sammenheng er Mørekysten ganske unik. Her passerer kanten rundt 70 km fra land, hvilket er hovedårsaken til at dette område besøkes. Fisket rundt «kanten», som stuper ned i det store Nordsjødypet, har et ekstremt biologisk mangfold og er særdeles populært for dem som jakter stor uer, brosme, lange, torsk og blåkveite.

Nesten alt er bedre her, og det er ikke tilfeldig at yrkesflåten konstant avfisker områdene med line og agn. Men la det være sagt: Her bør du ha trent mage og tålmodighet som en stein. Habil erfaring og forståelse for artsjakt på flere hundre meters dyp er absolutt et must.

5 – Borgundfjordfisket

Langs Mørekysten, er det ingen områder som er mer anerkjent enn den sentrumsnære fjorden i Ålesund. Selv Snorre har omtalt det eventyrlige fisket som oppstår når fjordtorsk og skrei kommer inn mot sentrum for å gyte på våren. Dette ligner mer en folkefest og er et unikt fiskefenomen. Folk flokker seg i båter på fjorden, og stemningen er på topp. Fiskene står ofte tett, og båtene ligger gjerne så tett at man kan skjenke hverandre kaffe, om været tillater det.

Det først og fremst stor kysttorsk med innslag av skrei og mengder av storsei som er målet i dette fisket. Snittet på torsken er ofte rundt 10 kg, mens seien er noe mindre. Det er mange aktører som tilbyr guiding i området. Fisket er populært, så det lønner det seg å være tidlig ute. Fisket begynner i februar og varer ut mars. Om du ønsker litt variasjon, er det et generelt godt havfiske i området både før og etter folkefesten, og da er guidene også lettere å booke.

Se for øvrig reportasje om Borgundfjordfisket i J & F nr. 03/18.

6 – Atlanterhavsveien – turistvennlig fiskeprosjekt

Da den idylliske Atlanterhavsveien skulle planlegges, ønsket man at det skulle være noe mer enn kun en transportetappe i vakre omgivelser på vei fra A til B. Statens vegvesen, Nasjonale Turistveier og et lokalt spleiselag sørget for at det ble laget oppholdsplasser og fiskebruer hvor det skulle være enkelt for alle å stoppe og fiske.

Selv om det ikke er båtfiske, er det flere strekninger hvor bruene er satt opp så dypt at det blir som å fiske fra båt. En unik mulighet for alle som ønsker gratis og enkelt tilbud for hele familien. Vanligste fangster uten agn er torsk, makrell, lyr og sei. Med agn på bunnen, dreier fangstene i tillegg til torsk og lyr seg mot flyndrer, kolje, lange og brosme. Det er også mulig å få kveite.

De vanligste fiskene:

Lange, lysing, uer og brosme

Når egnede kroker passerer dyp over 100 meter, begynner dypvannskvartetten lange, lysing, uer og brosme å dominere. Noen av Norges beste områder ligger på Mørekysten, og det er ikke unormalt at fiskere får lange over 40 kg og brosmer og lysing på over 10 kg. Stor uer må man langt til havs for å få, men mot Eggakanten er det ikke uvanlig med fisk på rundt 5 kg.

Flatfisk i fleng

En litt forsømt mulighet er de stabile fangstene av flate fiskeslag i regionen. Det bugner av flatfisk som flyndrer, skater og en jevnt økende mengde kveite i fjorden. Spesielt har antallet store rødspetter vært formidabelt i en årrekke, og mange turister kommer spesifikt for å fiske disse.

Kveitefiske er ikke like utbrett som i nord, og vil neppe bli det. Derimot har mange erfarne fiskere med målrettet fiske fått mengder av kveiter i størrelser fra 10–40 kg. På sikt spår vi at enda flere vil fiske kveite også her.

Respekt for lyren

Spesielt artig er det at lyren har så sterke tradisjonene som sports- og matfisk på Møre. Kanskje ikke så rart, for lyren er en undervurdert allrounder som lokalbefolkningen her har tilgang på i store mengder.

På en av mine turer fikk jeg oppleve lyrfiske sammen med en lokal fisker som skulle lage «ball», en lokal fiskekake av lyr. Det nærmest lyste i øynene hans mens han omtale den gylne fisken som lå og sprellet i fiskekassa.

Sterk duo

Også her står duoen, torsk og sei sterkt. De er begge godt representert på middagsbord i området, og alt fra mindre fisk på noen kilo til enorme beist som bikker 20-kilos grensa er relativt vanlig. Småfiskene fiskes med hva som helst. De større eksemplarene fiskes med pilk og gummimark, og står ofte fritt i vannmassene.