Fiskertips
Imiter en blekksprut
Etter flere tiår med akkarimitasjoner på kroken, har vi et ganske slapt forhold til denne myke godbiten. Varmere vann har gitt oss mer blekksprut langs kysten, og det er på høy tid å vie disse underlige skapningene mer oppmerksomhet.
Denne artikkelen er over fem år gammel.
Våre vanligste akkarer er tiarmede blekkspruter som de færreste fisker eller hvaler takker nei til. Som kilde til mat på bordet og agn på kroken, er det rart at vi har så lite kunnskap om blekksprut.
Produsenter, såkalte influensere og omverdenen påvirker oss, og får oss til å kjøpe og prøve mye rart. Flaggermus, slanger og ender til gjedde, sandflyndrer og uer i full størrelse til kveite, er noen eksempler.
I år er blekksprut noe av det som står på agendaen, og på akkurat dette området er det kanskje ikke så dumt med litt påvirkning utenfra.
Sjøens potet
Nordmenn flest har et lite bevisst forhold til blekksprut langs egen kyst. Men på sydentur skjer det noe med oss. Plutselig er appetitten for det myke vesenet våknet, og i lag med god drikke går kropp og tentakler ned på høykant.
Som reisende sportsfisker i tropiske farvann, blir man raskt presentert for bruk av kunstig eller ekte blekksprut som agn. Det kan også by seg anledning til å fiske blekksprut med rekelignende sluker, med 10–20 rare kroker i enden.
Blekkspruten er en smart jeger, som elsker småfisk og reker, og har i en del områder av verden blitt populær å fiske på lett utstyr, men ikke hos oss – ennå.
Imitasjon som dominerer
Norske fritidsfiskere og dedikerte havfiskere har lenge brukt blekksprutimitasjoner. Jeg tør likevel påstå at kun sistnevnte gruppe tenker nevneverdig over hva de fisker med, hvorfor og hvordan kunstagnet best kan presenteres og agnes.
Akkarens torpedoformede kropp og «blafrende» tentakler, er som skapt for imitasjon. Den egner seg ypperlig til et variert fiske på havet – med eller uten agn på kroken under «skjørtet».
I dypet er det lite lys, derfor er selvlysende akkar mest brukt. Sammen med lukten fra et agn, er det en uslåelig kombinasjon. Agnstykket gir lukt, og blekkspruten bidrar med farge (eventuelt lys), bevegelse og volum.
Utvalget i butikkhyllene er nå bedre enn noen gang. Mange av dagens utgaver er tro kopier av ekte akkar, ferdig rigget med krok og ballast, slik at vi kan fiske med dem direkte.
I Norge er det torsk, sei, lyr og kveite produsentene forventer vil bite fra seg, men nye fiskestiler har en tendens til å overraske.
Blekksprutimitasjoner er billige i innkjøp i bulk eller som ferdige takler, og de går nærmest aldri i stykker. De utallige variantene er tilpasset forskjellige oppsett, fiskearter og kroksett.
En vesentlig detalj er at krokene i blekksprutkroppene alltid er fri og enten «gjemt» i kroppen eller i skjørtet av tentakler. Det gir oss god plass til agn og muligheter for bruk av tandemkroker.
Uavhengig om man fisker med agn eller ikke, vil imitasjonen kollapse eller gli oppover lina når fisken sitter på kroken. Det gir godt krokfeste og lar oss drille fisken trygt og sikkert.
Akkar som agn
Til nå har det vært vanligst å bruke akkar i stimler eller terninger til lett havfiske eller på isen etter røya. Sistnevnte er vår mest brukte variant, og da kommer den på glass i flere fargevarianter for å trigge den nysgjerrige røya.
I takt med at vannet på våre breddegrader blir varmere, registrerer fiskere og forskere en klar økning av akkar langs kysten. Det har gjort at fiskere oftere enn før får blekksprut fra 10–40 cm på kroken, ofte etterfulgt av et lite sjokk når «fisken» skal på land. Det er ingen ting som tyder på at utviklingen vil avta.
Akkaren har en ganske seig konsistens. Den lukter litt, men har ikke samme luktspor som den populære makrellen eller silda, som gjerne brukes som agn.
Derimot er den lett å agne opp og mange har lært seg å kombinere hel akkar med most fisk eller annet som de fyller akkarkroppen med, før den settes på en tandemkrok og surres fast med en agnstikk. Deretter perforeres kroppen med mange hull. Ut siver lukta, og et superagn er blitt til.
Tre klassiske takler med akkar
Dette er de tre mest vanlige formene for takkel som brukes sammen med pilk eller søkke i Norge. De kan alle brukes med og uten agn, alt etter forhold og fiskeart.
3. Havfisketakkel for bom – kompakt og åpen (høyre)
Denne typen bruker blekkspruter av den kompakte typen, som gir lett tilgang til agn og ikke gjør så mye av seg. Populær til alt fra små flyndre på små kroker til de største taklene til brosme og lange.