Båten er på vannet og stengene rigget i grålysningen i en mellomstor og næringsrik innsjø på Østlandet. Vannet er kranset av kulturlandskap med grunne viker med siv, som skapt for småfisk som trenger skjul – og ikke minst for gjedda, som lever av småfisk. Det er tidlig i oktober og temperaturen er fortsatt behagelig.
Planen er å dorge, men vi starter dagen med å kaste mellomstore wobblere lengst ut i den første vika. Vannet er klart, og valget har falt på mer naturlig farger enn de vi benytter i kaldt eller grumsete vann.
Værskifte gir hoggbonanza
Dagens første sitter etter få kast. Ingen kjempe, men sprek og kampvillig. Den neste timen hogger to til, før det blir stille. Vi går over til dorging for å dekke et større område, men gjedda later ikke til å være særlig hoggvillig.
Midt på dagen kommer et markant værskifte med kraftige regnbyger og solgløtt mellom bygene. Da løsner det til fulle! Utover ettermiddagen opplever vi et fantastisk gjeddefiske med fisk som biter jevnt og trutt. Dagen toppes med en gjedde på drøye ni kilo.
Høstgjedda er velfødd og sprek og byr på en skikkelig fight!
Gjedda året rundt
Frister det å prøve gjeddefiske, er det viktig å kjenne litt til fiskens vandringsmønster og atferd. På våren trekker gjedda inn mot grunt vann for å gyte. Forut for gytingen er den vanligvis lite bitevillig. Gjedda er i formeringsmodus, lite opptatt å spise.
Etter gyting kommer det imidlertid en periode hvor gjedda spiser mye og ofte. Er du på rett plass til rett tid, kan du oppleve et eventyrlig fiske på grunt vann.
Vårfisket kjennetegnes av markante hoggperioder som kan inntreffe når som helst på dagen, men kan være utfordrende å treffe.
På forsommeren, når vannet blir varmere, trekker mellomstore og store gjedder ut på dypere og kjøligere vann, mens de mindre eksemplarene blir igjen på grunna. Du vil fortsatt kunne treffe store gjedder inne på relativt grunt vann, men sjelden langt inne i vikene. Hoggperiodene på sommeren inntreffer gjerne morgen og kveld.
Gjeddefiske er perfekt for å introdusere de yngste i sportsfiskets gleder og spenning.
Høst
På høsten kjøles vannmassene ned og temperaturen utjevnes. Det fører til at gjedda sprer seg mer jevnt i vannet. Dagene blir kortere og lyset svakere, dermed kan gjedda jakte effektivt selv midt på dagen. Instinktene forteller dessuten at det går mot vinter, nå gjelder det spise mest mulig for å legge seg opp litt reserver. Dette er faktorer som gjør høsten til den tiden på året du kan oppleve det jevneste gjeddefiske.
Bettet kan være bra hele dagen, gjerne med topper om formiddagen og ettermiddagen. Den største utfordringen er å finne fisken, fordi den står mer spredt.
Overgangene mellom grunt og dypere vann er «giftige» gjeddeplasser.
Valg av fiskeplass
På høsten jakter gjedda mer i de frie vannmassene enn den gjør om våren. Det kan virke vanskelig å finne fisken, men overgangen mellom grunne områder og dypere vann er alltid gode plasser. Gjedda har da mulighet til å patruljere og jakte på kanten, samtidig som den kjapt kan sige inn på grunna og jakte der. Dette gjelder både i store innsjøer og i mindre skogsvann.
I små vann har det lite for seg å bruke mye tid på å fiske innerst i vikene, selv om disse vikene kan gi gode fangster på våren. Trekk heller ut på odder hvor du når overgangen fra grunt til dypere vann. Områder med variert bunn mellom tre og ti meter dyp er spennende gjeddefiskeplasser. Her finner gjedda skjul, og har kort vei «hjem» når den jakter pelagisk høyere opp i vannlagene.
I større vann er dorging med wobblere det mest effektive.
Skal du kaste fra land eller båt, bruk wobblere eller sluk som gir gode kastelengder.
Fiskemetoder
På høsten må du fiske mer aktivt for å finne gjedda. I større vann er dorging med wobblere det mest effektive. Da kan du benytte to-fire stenger å dekke et større område, både mht. bredde og dybde, ved å benytte wobblere som «jobber» på ulike dyp. Er det eksempelvis tre meter på det grunneste, benytter du wobblere som «svømmer» på 1,5 – 3 meters dyp. Er det seks meter på det grunneste, kjører du med wobblere som går ned til 3–5 meter. Om du i perioder fisker over områder som er noen meter dypere enn det wobbleren makter å dykke, fisker du likevel forholdsvis effektivt.
På høsten er vannet klart og sikten god, og gjedder som jakter pelagisk vil se agnene på lang avstand. Gjedde som står nær bunn er ofte villig til å stige flere meter for å få seg en godbit. Områder som gir fisk bør få flere sjanser, alternativt kan det være smart å stoppe båten og gå over til å kaste fra båten.
Bruk wobbler eller sluk som gir gode kastelengder og fisk yttersiden av vikene. På høsten kan gjedda jakte hele dagen og kan finne på å jage innom en grunn vik selv midt på dagen.
Gjeddewobblere finnes i et utall farger og fasonger. Det viktigste er at du blir kjent med gangen, og hvor dypt de går.
Kjenn din wobbler
Enten du dorger eller kaster fra land; flytende wobblere er å foretrekke. Ved dorging er flytende wobbler en betingelse for å fiske effektivt, den vil fiske konstant på «sitt dyp» så lenge båten er i bevegelse, og som flyter dersom du må stoppe båten. Gjeddewobblerne er forholdsvis store og er gjerne tunge nok til lange kast, selv om de er flytende.
Lær deg hvor dypt de ulike modellene går. Dette er gjerne oppgitt på emballasjen, men jeg test selv. Sats på noen få wobblermodeller og ha disse i ulike farger. Det er bedre enn et arsenal av modeller og fasonger. Kjenn din wobbler; hvordan gange (bevegelsesmønster) har de, hvor dypt går de, og om de tåler høy fart.
Farge og utforming
På høsten får de største wobblerne ligge i ro i fiskeskrinet. Selv benytter jeg wobblere som er 12–18 cm lange. Under dorging med flere stenger kan du variere størrelsen på agnet. Wobblere i naturtro farger fisker best, men jeg har også gode erfaringer med blå wobblere. I bakhånda kan det være smart å ha noen fargesterke varianter i grønt og gult, med mulighet til å by fisken noe annet. Med klart vann er det ingen grunn til å ta fram sjokkfargene. Wobblerskjeens utforming og størrelse bestemmer wobblerens gange og hvor dypt den går. Generelt kan man si at jo større skjeen (leppa) er, desto dypere går wobblere.
Artikkelforfatteren med gjedde av den storvokste sorten. Flere av de store innsjøene på Østlandet huser slike eksemplarer.
Her tar du storgjedda
Det mangler ikke på gode gjeddevann i Norge, spesielt på Østlandet og i Finnmark. Men det forskjell på gode gjeddevann og gode storgjeddevann. Hva du vil satse på avhenger litt av hvilke ambisjoner du har, men det er enklest å starte i et skogstjern enn i store innsjøer. Gjedde i vektklasse 3–5 kilo er fullt oppnåelig selv i mindre vann på skogen – og det er gjedde stor nok for fiskere flest.
I jakta på storgjedde peker de store innsjøene på Østlandet seg ut. Dette er næringsrike innsjøer med god tilgang på byttefisk. I disse vannene lever gjedde på ti kilo, pluss.
Sør for Oslo peker Vansjø, Isesjø, Haldenvassdraget og Lyseren seg ut. Øst for Oslo er Glommavassdraget, Øyeren og Hemnessjøen velkjente storgjeddedestinasjoner. Nord for Oslo er Steinsfjorden, Tyrifjorden, Sperillen, Jarenvannet, Einafjorden og Mjøsa kjent for stor gjedde.
Foruten fiskeutstyret er en kraftig fisketang gjeddefiskerens viktigste hjelpemiddel.
Gjeddeutstyret
Tang: Bruk alltid tang når krokene skal ut av gjeddekjeften. Gjedda har hundrevis av små skarpe tenner som vender innover, og gapet er konstruert slik at når den først har klappet kjeften over en byttefisk, blir den sittende fast. Det gjelder også fingrene dine!
Fortom: Til gjeddefiske må du benytte fortom, minimum 30 cm lang.
Stang: Uansett om du fisker fra land eller dorger, velg ei stang med solid ryggrad. Gjedda er hard i kjeften og det er behov for et kraftig tilslag for å få krokene til å sitte.
Kroker: Mange wobblere leveres med for grove og sløve kroker. Bytt dem like godt først som sist til sylskarpe kvalitetskroker.
Wobblerens gange: En wobbler simulerer en syk eller skadet fisk. Test alltid wobblerens gange ved å trekke den gjennom vannet. Skjener den ut til siden bøyes snøreøyet forsiktig motsatt vei til den går rett.
